Ti blåkalde februargrader, isende Sibirtrekk og lett snødrev frister vel egentlig ikke til utendørsaktiviteter, og særlig ikke med tanke på at en ny arbeidsdag venter om noen hardt tiltrengte timer under dyna.
To dryge økter i revegluggen er allerede unnagjort denne uka og har jo satt sine spor, men skam på den som ikke er villig til å gjøre en ekstrainnsats for å holde den lokale revebestanden nede. Dagens gode 10 centimeter med skinnende, hvit nysnø har med ett gjort vintermørke dager betydelig mye lysere.
Men nettopp kombinasjonen av særlig gode lysforhold og store, flagrende snøkjerringer har flere ganger tidligere vist seg å være giftig for sultne rever som ikke klarer å motstå dødsskriket fra en liten harepus i ytterste nød.
Og har du først klart å overliste en listig revefant som kommer som en strek, fokusert og bestemt som en russisk grensesoldat mot det tiltenkte byttet, ja da er du trolig allerede bitt av enda en jaktbasill, nemlig revebasillen!
Mange synes naturlig nok det er mest artig å jakte rev, enten det er på åte eller ved å lokke når natta er nesten like månelys og klar som dagen. Er det sporsnø og nattgamle revespor bekrefter at det er rev på åta, ja da er det nesten garantert at den også kommer en tur innom også neste natt.
Og det er i seg selv en sterk naturopplevelse å bare sitte kul stille ute i skogen en vindstille måneskinnsnatt, mens perleugla hukrer fram sin frosne kjærlighetssang og det smeller sprøtt og hardt i tælne granlegger.
Men det er etter min erfaring absolutt ikke de vakre fullmånetimene som er mest effektive, kanskje tvert imot. Voksne rever, og særlig eldre individer som bokstavelig talt har vært ute en vinternatt før, har lært av tidligere erfaringer og vet at det er mye tryggere å bevege seg i «skyggenes dal enn i øppet landskap».
Mer enn en gang har jeg opplevd at reven har sittet i langsommelig tider i skogkanten og ventet og vurdert om det er trygt å gå fram, for så til sist likevel velge å snu, og heller jakte videre i skogen.
Og det uten at jeg overhodet har vært i stand til å oppfatte hva som fikk den mistenksomme reven til å la være å komme fram til et gjennomfrossent, men sikkert måltid.
Som nevnt har vær og vind, temperatur og ikke minst når på året man lokker på reven stor og avgjørende betydning. Det er absolutt enklest å lokke rev under eller like etter slåtten, så snart revejakta starter den 15. juli og reveungene begynner å bli såpass selvstendige at de vimser rundt alene, eller fortsatt er sammen med et par kullsøsken.
Knapt tre-fire måneder gamle har de naturlig nok ennå ikke rukket å samle særlig mye erfaring, samtidig som de heller ikke er særlig dyktige jegere. Men instinktivt nok forstår de at hissige musepip, eller skriket fra noe som høres ut som en halvdød hare betyr mat, hardt tiltrengt føde for sultne revevalper.
Noen synes kanskje det er en smule uetisk å skyte uerfarne revevalper, men hovedhensikten med å jakte rev i dag er jo nettopp viltstell og om mulig redusere predasjon på rådyrkid så mye som mulig. Og da er uten tvil denne tidligjakta den desidert mest effektive på alle måter.
Godt viltstell
Av og til kan du lykkes i å få reven til å raske på litt ved å etterligne musenes intense pip når de svinser rundt på matsøk under snødekket eller, erfaringsmessig vel så effektiv, harens angstskrik når den blir utsatt for angrep fra en fiende.
Det finnes etter hvert flere typer lokkepiper å få kjøpt, som alle gir en mer eller mindre naturtro imitasjon av hareskrik. En av de bedre jeg har brukt mye, heter Nordic Crying Call og er med minimal trening enkel å bruke.
Vær oppmerksom på at ved lokking har reven alle sanser kun rettet mot det tiltenkte byttet, slik at hver minste bevegelse, eller lyd, kan være nok til at situasjonen umiddelbart endrer seg fra gryende håp til fullstendig fiasko.
Derfor er det også påkrevet at jegeren plasserer seg med tanke på hvor det er størst sjanse reven kommer fra og i forhold til vindretningen.
LES OGSÅ: Sjelden god nese for rev
I denne forbindelsen har det til alle tider vært utvist stor oppfinnsomhet fra jegere som ønsker å skjule sin egen avslørende kroppslukt. Eksempelvis har et godt råd vært å henge jaktklærne i fjøset og la de impregneres med stram kulukt.
Og dette knepet fungerer uten tvil like bra i dag. Men det desidert aller viktigste er hvor og hvordan du plasserer deg i terrenget.
Hvis jegeren klarer å plassere seg med relativt god overhøyde; oppe i et tårn, på ei steinblokk, ei solid rotvelte eller lignende, har du i tillegg til god oversikt mindre sjanse til å værstøkke reven.
Uansett plassering er det viktig at jegeren unngår å avtegne seg i silhuett mot himmelen. Sitt mest mulig i ro, beveg deg kun hvis du må og da i sakte kino.
Når det gjeldet valg av kaliber er det like mange meninger som det er revejegere, men gjør det enkelt, velg og bruk et kaliber du skyter best med. Godt og presist avtrekk, best mulig kikkertsikteoptikk og en god tofot, så er du godt rustet.
Tenk som en rev
Naturligvis er det heller ikke uten betydning hvordan du ankommer posteringsstedet; bruker du bilen til du er ganske nær, er det viktig å unngå slamring med bildører og geværsluttstykker som slås igjen.
Likeledes kan en med fordel lade geværet i god tid før en kommer fram. Knepper det skarpt i en tørrkvist under ustø jegerbein, så bli stående stille en stund før du sakte beveger deg videre.
Endelig på post må du rigge deg til så lydløst som mulig. Deretter lønner det seg sjelden å begynne konserten med en gang, Det er best å vente om lag ti minutter før du begynner å lokke.
LES OGSÅ: Når revejakta klaffer så blodet bruser
Når reven oppfatter en interessant lyd som den gjerne vil undersøke nærmere, er det ikke uvanlig at den først slår en ring rundt stedet for å få eventuelt vitring av lydkilden. Hvis dette ikke medfører lyd- eller luktsignaler om fare, kan den komme i stor fart rett mot jegeren.
Når en starter å lokke, kan det være lurt å begynne forholdsvis svakt og så heller øke styrken etter hvert. Derfor foretrekker de fleste å forsøke først med musepip og deretter gå over til lavmælte hareskrik, som så suksessivt økes i lydstyrke.
Samtidig er det viktig å ikke overdrive intensiteten i lokkingen; lag to pip eller tre, vent fem minutter og så nye tre pip. Og mest effektivt er det naturligvis hvis du allerede ser en rev som er ute og jakter mus.
Finnes det rev i nærheten av den plassen du lokker, kommer den som regel ganske snart hvis den ikke blir skremt. Det er derfor sjelden eller aldri noen vits i å sitte mer enn en time på samme sted.
Bare den jegeren som er forsiktig, nøye og tålmodig vil kunne lære seg å beherske lokkejaktas spennende teknikker. Og det er ingen grunn til å gi opp, selv om kanskje de ti første forsøkene mislykkes.
Rødrev
(Vulpes vulpes) er det mest vanlige rovpattedyret i reveslekten. Blir normalt 58-80 cm. lang. Vekta ligger normalt i området 5-15 kilo; men vekt over 10 kg. er ikke normalt. Rødreven er en ensom jeger som ikke danner sosiale flokker, men lever alene utenom parringstiden.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i mars 2017.
