Nils Vidar Bratlandsmo er mangeårig prosjektleder for prosjektet Jakt i Lierne. Han har vært aktiv pådriver siden oppstarten i 2014, og er også daglig leder i Fjellstyrene i Lierne.
På kontorpulten hans ligger sluttrapporten for første del av smårovvilt-prosjektet. En rapport utarbeidet av forskere fra både Nord universitet og Norsk institutt for naturforskning (NINA), i tett samarbeid med lokale aktører.
– Lokalt i Lierne diskuterte vi problemstillingen rundt at rypa ble rødlista. Vi så på statistikken for antall skutte ryper per dagsverk opp mot antall skutte ryper i regulert periode de siste 20 årene. Statistikken var veldig nedslående. Det var nok berettiget at rype ble rødlistet en periode.
Jakttrykket fra småviltjegerne ble antydet som en av hovedårsakene til tilbakegangen for hønsefuglene. Fjellstyrene i Lierne innførte derfor ulike reguleringstiltak for å dempe jakttrykket.
De startet med å innføre bag limit helt tilbake i 2000. Bag limiten baserer seg på en beregning hvor jaktuttaket ikke skal overstige 15 prosent av taksert bestand. Summen av antall dagskort, jegerdagsverk og bag limit skal samsvare.
I Lierne, ble prosjektet "Jakt i Lierne" igangsatt for å undersøke om jakt på smårovvilt kunne øke bestandene av rype og skogsfugl, etter en langvarig nedgang i rypebestanden.
Prosjektet, som startet høsten 2014, ble inspirert av et lignende tiltak i Stjørdal. Dette ble støttet av data fra et seksårig reirovervåkningsprosjekt som viste høy predasjon på rype- og skogsfuglreir, hvor opptil 80 prosent av eggene ble røvet av smårovvilt. De verste reirrøverne var rødrev og mår.
Ved å kombinere tradisjonell viltpleie, motivering og rekruttering av jegere, og bred involvering av lokalsamfunnet, har prosjektet klart å snu den negative trenden og vekke ny interesse for smårovviltjakt i kommunen.
Resultatene etter ti års gjennomføring av prosjektet, viser en positiv utvikling i rype- og skogsfugltettheten i Lierne, sammenlignet med nabokommunene. Noe som indikerer at det å redusere smårovviltbestanden kan ha en positiv effekt på den høstbare hønsefuglbestanden.
I tillegg til bag limit, prøvde seg med redusert kortsalg og fredningsområder. Til tross for alle tiltakene gikk bestanden fortsatt nedover.
– Forklaringen lå mest sannsynlig ikke i jakttrykket. Tiltakene burde hatt en positiv effekt, men vi så den ikke.
De diskuterte andre mulige årsaker til tilbakegangen. Interesserte ble invitert, og en arbeidsgruppe ble satt ned. Fjellstyrene i Lierne, Lierne kommune, private grunneiere og jegere møttes for å finne løsninger. De ville tenke langsiktig og skape balanse. Hovedmålet skulle være en bærekraftig løsning.
– Vi følte at vi ikke hadde flere kort i ermet når det gjaldt regulering av jakta. Jakta var og er regulert, så mye som mulig, sier Bratlandsmo.
Årsakene til den nedadgående kurven mener prosjektlederen er sammensatt.
– En av årsakene er sannsynligvis mangelen på smågnagerår. De påfølgende oppgangsårene vi gjerne opplever i forbindelse med og i etterkant av smågnagerårene er borte. En annen årsak kunne være smårovviltbestanden.
De bestemte seg derfor å starte prosjektet Jakt i Lierne høsten 2014, med hovedfokus på regulering av smårovvilt generelt, og rødrev og mår spesielt. Utelukkende gjennom ordinær jakt og fangst.
Engasjere bredt, forankre lokalt, skape tilhørighet
Tett samarbeid mellom grunneiere, jegere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner og myndighetene
Økt status på smårovviltjakt skaper engasjement, rekruttering og en sosial møteplass.
Begrens mattilgangen til smårovvilt og ta med slakteavfallet hjem.
Predatorkontroll krever langvarig innsats over store områder for å få effekt.
Mindre smårovvilt gir mer høstbart småvilt.
Inspirasjon til det nye prosjektet hentet de lengre sør i Trøndelag. På Stjørdal hadde fjellstyrene hatt samarbeid med Nord universitet siden 2007, og prosjektet «Jakt i Stjørdal – økt jakt på smårovvilt» ble etablert i 2011.
Prosjektet startet opprinnelig som et rent forvaltningstiltak og ikke som et forskningsprosjekt. Bakgrunnen var som i Lierne, lav produksjon av hønsefugler, samtidig ønsket de å øke jakttrykket på smårovvilt uten bruk av skuddpremier.
Slik forskerne i prosjektet påpekte var ikke felling av smårovvilt noe nytt tiltak for å øke mengden av småvilt, men tidligere studier hadde vist at predatorkontroll av blant annet rødrev, mår og kråker forutsatte en effektiv og langvarig innsats over større områder.
Lierne var allerede involvert i et reirovervåkningsprosjekt av skogsfugl- og lirypereir i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag, og tidligere Høgskolen i Hedmark.
Her overvåket de i all hovedsak skogsfuglreir, men også noen lirypereir. Målet var å kartlegge hvor stor andel av reirene som ble røvet, hvem som var de ivrigste reirrøverne og om dette kunne ha sammenheng med bestandsutviklingen for hønsefugl.
– Resultatene viste at i reirene vi overvåket i Lierne var predasjonen oppe i nesten 70 prosent enkelte år. Datagrunnlaget er forholdsvis begrenset, men de andre overvåkningsstedene viste den samme trenden. De verste stedene hadde de overvåkede reirene hele 80 prosent predasjon.
– Hva hadde disse dataene å si for oppstarten av prosjektet?
– Resultatet av overvåkningsstudiet ga oss en klar formening om at viltpleie av smårovvilt var verdt et forsøk. Det er diskutert i årevis om hvilken effekt predasjonsuttak har. Det er omdiskutert, men overvåkningen her var vitenskap, og når vi så at opptil 80 prosent av eggene ble røvet, mente vi at vi burde ta tak i dette. Spørsmålet var om vi kunne klare å gjøre noe med det.
Prosjektlederen viser oss et sektordiagram over hvem som er de verste reirrøverne. Diagrammet etterlater liten tvil. Rødreven og måren utpeker seg. Til sammen stod de for nesten 60 prosent av uttaket.
Forskningstallene levnet prosjektgruppa liten tvil. De var motivert for å etablere tiltak som kunne gi lavere tetthet av smårovvilt, for å øke den høstbare bestanden av hønsefugl.
I et historisk perspektiv har jakt og fangst av smårovvilt vært en viktig inntektskilde for mange i bygde-Norge, inkludert i Lierne. Dyktige smårovviltjegere hadde høy status i bygda, hvor både pelsverk og skuddpremier var kjærkommen inntekt.
Samtidig bidro predasjonen til å sikre særlig gode rypebestander. I dag er situasjonen annerledes. Rypejakta har tatt over populariteten, smårovviltjakta har generelt sett lavere status og rekrutteringen er deretter.
– Vi stilte oss spørsmålet om det var mulig å motivere flere til å begynne med jakt og fangst av smårovvilt, og hvilken effekt økt innsats kunne ha.
Bratlandsmo forteller at de tok med seg en viktig erfaring fra prosjektet på Stjørdal, nemlig å engasjere bredt, godt forankret og få med seg flest mulig for å få gode ambassadører.
For å engasjere nye jegere ble det etablert en nettside med mål om å informere og skape aktivitet. På nettsiden er det en oppdatert fellingsbørs som viser antall felt og fanget smårovvilt. Børsen er knyttet til ulike premieringer.
– På Stjørdal valgte de å ikke ha skuddpremier. Hvilke vurderinger gjorde dere?
– Vi hadde en stor diskusjon om vi skulle ha skuddpremier på smårovvilt. I Lierne har vi en lang tradisjon helt tilbake fra starten av 1900- tallet med skuddpremier. Det ville nok blitt en dårlig start, hvis vi kuttet det ut i denne fasen. Men vi innførte skuddpremier med en vri.
– Skuddpremien ble budsjettbasert, slik at vi visste hvor mye vi hadde å rutte med hvert år. Vi innførte poeng på viltet, hvor for eksempel rev gir åtte poeng. Den samlede potten er på 60 000,- kroner hvert år, som fordeles på alle poengene. Jo mer poeng du har, jo mer får du av potten. Dette er en populær og rettferdig ordning, hvor innsats belønnes.
– For mange er det viktig å få navnet sitt på børsen. Konkurranse om å komme høyest mulig opp på lista. Ikke nødvendigvis mot den som vinner, men mot kompisen. I tillegg får de som står på børsen og har felt smårovvilt, ei ekstra rype på kvoten per dag og en skogsfugl ekstra. Det er mest for å markere at du skal få igjen for innsatsen du legger ned.
Kunnskapsformidling har vært en viktig brikke for å øke interessen og ivareta sikkerheten rundt smårovviltjakta. Prosjektet arrangerer foredrag, kurs og kunnskapsdeling i tett samarbeid med lokale aktører, ressurspersoner og forskere fra NINA og Nord Universitet.
– Vi har blant annet hatt arrangement om lokking med Tor Olav Dæhli og jakt på rovvilt med hund med Rasmus Bostrøm. Her ble statusen til reven som jaktobjektet framhevet og beskrevet som vanskeligere enn bjørnejakta.
For å drive fram et slikt prosjekt kreves det mye innsats fra mange. I Lierne har ikke dette vært noe problem, ifølge Bratlandsmo.
De private grunneierne har vært veldig positive til prosjektet og de har fått med seg nesten hele kommunen på et eget smårovviltkort. Grunneierne er aktive deltakere og stiller eiendommene sine til disposisjon. I dag er hele 75 % av arealet innlemmet i jaktkortet. Hvis de selger alle kortene generer det 16.000 kroner i året, som går direkte tilbake til prosjektet.
– Enkelte ønsker å ha mårfangsten for seg selv, men da gjør de jobben selv også. Målet er uansett at smårovviltet blir skutt og fanget, legger Bratlandsmo til.
Snøsporing med skuter har vært en pålitelig metode for å overvåke revebestanden. I tillegg har det vært en systematisk innsamling av DNA fra rev.
Engasjerte jegere har, i samarbeid med forskerne, sørget for innsamling av prøvemateriale og kjørt snøsporing. Dataene har gitt ny kunnskap om rødrevens arealbruk, og kunne ikke ha vært gjennomført uten bidrag fra lokalbefolkningen.
– Det er et omfattende arbeid, hvor det spores 250 kilometer i kommunen - to ganger i året. En gang i januar og en gang i mars. Sporingsforholdene kan variere og de er avhengige av at det er vindstille.
Vi lar oss imponere over innsatsen til de frivillige, og enda mer imponerende er det at snøsporingsdataene viser en signifikant nedgang for rødrev og mår i kommunen under prosjektperioden.
En avgjørende vekstfaktor for alle arter er mattilgang. I prosjektet har denne faktoren fått mye oppmerksomhet. Ifølge forskningen, er det utømmelige matfatet hovedårsaken til fremveksten av generalistene.
Lett tilgjengelig mat knyttet til menneskelig aktivitet, slakteavfall og påkjørt vilt, samt søppel og matrester fra kommunal håndtering fører til at arter som rødrev og mår aldri opplever noen knekk i bestanden.
– Hvordan har dere tatt tak i denne problemstillingen?
– I prosjektperioden har grunneiere, jegere og Lierne kommune bidratt til at tre til fem tonn slakteavfall blir tatt ut av skogen hvert år. Slakteavfallet blir benyttet som åte, og gjort tilgjengelig for revejakt, kråkebur og fellefangst.
Samarbeidet med elgjakta i forbindelse med åte har vært en viktig del av prosjektet.
– Hadde vi klart å samle alt slakteavfallet fra elgen, hadde det nok hatt en enda større effekt. Vi samler inn omtrent 50 prosent av avfallet. Mange av jegerne syns det er mye arbeid, og kanskje ikke alle har helt trua på at det har effekt. Noen synes det er grisete å holde på med, men erfaringen viser at denne jobben er svært viktig.
– Vi ser at tilgangen til mat blir mindre og øker sjansen for at smårovviltet vil komme på åte. De er gjerne mer sultne når vinteren kommer. Både rødreven og måren hamstrer. Vomma som ligger i skogen, forsvinner etter hvert, hvis den blir liggende. De gjemmer det. Reven graver ned det den finner. Måren hamstrer hele tiden. Reven kan bosette seg ved siden av et elgskinn. Er det lite mat, så trøster han seg med det.
Bratlandsmo forteller at tilgangen til åte har vært en utfordring. I år har de måttet oppfordre elgjegerne til å levere inn slakteavfall igjen, for å kunne tilby smårovviltjegerne åte.
I forbindelse med prosjektet har de gjennomført en spørreundersøkelse blant lokalbefolkningen.
Resultatene viser at prosjektet har motivert jegerne i Lierne til å jakte mer smårovvilt. Kommunikasjon gjennom nettsida til prosjektet og sosiale sammenkomster har i tillegg gjort jakta til et viktig samlingspunkt.
– I hvor stor grad har dere klart å øke jaktinnsatsen?
– Går vi inn på skuddpremiestatistikken kan vi se hvor mange jegere som har jaktet smårovvilt i Lierne før prosjektperioden startet. Fram til 2012-2013 var det omtrent 50 jegere med fangst. I den første perioden etter prosjektoppstart opplevde vi en økning til 90 jegere med fangst. I tillegg hadde vi mange uten fangst. Det var en svært positiv start, men innsatsen har nok gått litt ned. Vi ligger uansett godt over deltakerantallet før prosjektstart.
– Hvem er ivrigst?
– De fleste som jakter er naturlig nok innenbygds. De er ikke nødvendigvis småviltjegere, men like gjerne elgjegere. Det er ikke så mange rene rypejegere i Lierne. Cirka 90 prosent av småviltet i Lierne kommune felles av utenbygdsboende, og omtrent 90 prosent av smårovviltet felles av innenbygdsboende. Bygdefolket må gjøre jobben.
Av de 124 vi har på jegerlista, finner vi hele aldersspekteret. Det er ikke bare ungdommer eller eldre. Mange har aldri jaktet smårovvilt før, og enkelte har også kommet utenfra for å skyte sin første rødrev.
– Har innsatsen ført til mindre smårovvilt?
– Heldigvis har vi gode fangststatistikker både før og etter prosjektoppstart. All fangst er dokumentert i den lokale skuddpremieordningen. Antall smårovviltjegere med fangst har økt med omtrent 40 % i perioden prosjektet har pågått.
Det har vært en markant fangstøkning på alle arter, bortsett fra rødrev. Bratlandsmo tror at årsaken til nedgangen i fangst av rødrev skyldes at det ikke har vært noe toppår for smågnagere under prosjektperioden, i motsetning til femårsperioden før prosjektet. Produksjon og innvandring synes å ha vært lav.
Resultatene av snøsporingene på rødrev viser at det har vært gjennomsnittlig mindre rødrev i Lierne under prosjektperioden, enn i femårsperioden før. Rødrevsporingene i Steinkjer kommune viser motsatt utvikling i samme periode, noe som underbygger argumentasjonen til Bratlandsmo.
– Resultatene viser at det er mulig å redusere bestanden av smårovvilt gjennom tiltak og ordinær tilrettelegging for jakt og fangst. Det er gledelig, men det er avgjørende at prosjektet drives videre på egenhånd. Reguleringen krever innsats over lang tid, og det er ikke gitt at resultatene kommer umiddelbart.
Bratlandsmo ser optimistisk på framtida, og mener profilering på sosiale medier skaper positiv interesse. Han mener at det å flytte noe av jakttrykket fra rype til smårovvilt ville hatt stor effekt.
– Rypejakta er ikke matauk, slik det var før i tida. Nå er det mer en sport og fritidssyssel. Jakt på smårovvilt har fortsatt ikke den statusen det fortjener. En kulturendring er ikke gjort over natta, men forutsetter langsiktighet, gode ambassadører og rekruttering av en ny generasjon jegere, legger Bratlandsmo til.
Et av det største og viktigste spørsmålet gjennom prosjektperioden, har vært hvordan den høstbare hønsefuglbestanden har utviklet seg fra oppstart og fram til i dag.
– Har færre smårovvilt ført til mer hønsefugl?
– Tallene viser at rypetettheten i Lierne har hatt en positiv utvikling sammenlignet med nabokommunene Snåsa og Namsskogan
Prosjektet har nå pågått i ti år og skal fortsette i fire år til.
– Hva tror du har vært suksesskriteriene for at prosjektet har holdt det gående så lenge?
– Jeg tror at noen av suksesskriteriene har vært lokal forankring, engasjement og tett samarbeid mellom grunneiere, jegere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner og myndighetene. Prosjektet har vært veldig godt organisert, og det er nok grunnen til at det har vart over så mange år også. Vi har utnyttet ressursene på en god måte, slik at folk har fått gjort det de er best på og ikke gått lei.
– Hvor avgjørende har samarbeidspartnerne vært for realiseringen av prosjektet?
– Vi har vært heldige, møtt mye velvilje og liten motstand underveis. Jeg tror samarbeid gir store muligheter for endring. Støttespillerne våre, både økonomisk og organisatorisk har vært med oss hele veien. Trygve Gotaas’ Fond har blant annet bidratt med uunnværlig økonomisk støtte. Vi var stolte bidragsytere, da vi ble utfordret til å bidra i jubileumsheftet til fondet, som ble utgitt i 2023.
Prosjektet er nå inne i fase tre og sannsynligvis sin siste prosjektfase. I denne fasen har de bestemt seg for å ha enda mer fokus på rekruttering.
Rekruttering av nye og aktive smårovviltjegere, samtidig som de skal ta vare på de som allerede er aktive. I tillegg ønsker de å videreformidle resultatet av prosjektet.
– Tror du andre kommuner kan lære noe av dette prosjektet?
– Ja, jeg tror det hadde vært nyttig for flere kommuner og sett nærmere på prosjektet vårt. Mye er overførbart. Spesielt rekrutteringsbiten har vært viktig. Det at vi gjør det enklere og legger til rette for en jakt, som før ikke var tilgjengelig. Jeg tror at hvis man skal lykkes med et slikt prosjekt, så er man avhengig av å få med seg mange fra starten av. Helst hele bygdesamfunnet. På den måten kan alle føle tilhørighet til prosjektet, og da er det større sjanse for at flere ønsker å bidra.
– Jeg tenker det er viktig å bygge både kultur og status rundt smårovviltjakta, for å gjøre den mer populær. Man er avhengig av mange positive aktører, ellers vil man ikke klare å oppnå den effekten man ønsker. Jeg tror forvaltning ligger litt i ryggmargen hos libyggen. Samarbeidet om et felles mål har gjort det artigere og mer meningsfullt å holde på, avslutter den engasjerte og optimistiske prosjektlederen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
Har du spørsmål?
JEGER gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får magasinet 9 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Jegers reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
JEGER har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra JEGER for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen
