Dette er gode måter å jakte rev

Som jaktobjekt er den bare helt fantastisk. Vakker, slu og utfordrende. Joda, mange ganger er den lett å få på «kroken», men det skulle nå bare mangle. Vi jegere er flinke til å gjøre hjemmeleksa, og med kløkt og hjelpemidler skal Mikkel jaggu sette sine poter riktig om den skal oppleve en ny sommer…  

Som vi vet fra «historien» så vil et stort jakttrykk resultere i mindre vilt over tid. Jaktinteressen minsker og timene i skogen blir langt færre enn i «gode gamle dager».

Byttedyrene får nå en mulighet til å hente seg inn igjen. Dette gjelder også for Mikkel Rev. Slike «våpenhviler» er en viktig del av bestandsreguleringen og bidrar med å holde bestander levedyktige, også når det gjelder rødreven.

Det er et kjent faktum at reven kan, og gjør, betydelig skade på skogsfugl og rådyrstammer. Derfor er folk lokalt flinke til å holde jaktpresset oppe, som igjen gjør at reven lever ganske utrygt mange steder.

Men reven har mange «fristeder» i dette landet, hvor jaktpresset godt kunne ha vært økt vesentlig mer enn hva det sikkert er. Vi snakker nå om muligheten til givende viltstell og spennende jakt for jegere.

Mikkel har sine «svin på skogen» og trenger i aller høyeste grad å bli jaktet på, men; det blir feil å påstå at den er skyld i reduserte rådyrbestander, alene! Det er noen andre der ute også… Men, der det er mye rådyr, er det også vanligvis mye rev! Dette er faktisk en kjensgjerning – Tro det eller ei..? 

Riktig avskyting er som alltid avgjørende for sunne bestander, uansett art. Snørike vintre og tøffe værforhold er faktorer som har avgjørende betydning for bestander, og da særlig for hjortevilt. Mikkel er ikke plaget i særlig grad av dette og kan utnytte denne situasjonen til sin egen fordel.

Noen individer har utviklet spesielle egenskaper som gjør dem langt mer plagsomme for enkelte hjorteviltbestander enn andre. Rådyrkillinger er reine «bamsemums» for disse spesialister.    

Når vi også de senere år har fått inn en annen aktør som går reven en god gang, nemlig gaupa, så blir situasjonen langt mer spisset. Men nå styrer vi unna en politisk bismak og går klokelig tilbake til noe langt mer hyggelig, nemlig: Revejakt!

Med hund

Undertegnede har ved flere anledninger hatt gleden av å jakte rev med hund, og det er bare helt fantastisk! En revelos står ikke tilbake for hverken rådyr eller harelos. Men dette er ikke noe du kan «kjøpe» deg til.

Skal du lykkes her så ligger det timer på timer med grundig hundearbeid – og det er en forutsetning at du har bra hundemateriale! 

Du skal kjenne din hund og revens vaner om du en god revejeger skal bli, heter det. Folket som bruker hund til revejakt er ekte entusiaster!

Det er nok mange av oss som har skutt en rev eller to for rådyr eller harabikkja, men å kalle den for en revehund, nja, det er muligens å ta litt mye i…

Her må respekten til de som virkelig kan dette stå i førersetet. Det er gjerne de samme entusiastene som bruker hund over som under bakken, med de samme kriteriene når det gjelder krav til gode hunder.

Jeg har møtt noen av disse jegerne på min vei, og det er liten tvil om at de har tatt dette noen steg videre enn mange andre «hundejegere», uten å fornærme noen – vi er jo «alle» verdensmestre når det gjelder våre egne hunder og jakt...

En annen ting som også er ganske interessant, er at disse gode revehundene, som gjerne er støvere av ymse slag, er perfekte også til gaupejakt. Mange kjente ekvipasjer blir «innleid» til gaupejakta når sporsnøen ligger der, avslørende og hvit - og ikke uten grunn!

En liten hyllest er på plass til de jegere som holder en gammel tradisjon ved like: Revejakt (rovdyrjakt) med hund!

Åtejakt

Her er jaktformen som kan gjøre betydelige innhogg i lokale bestander, om det gjøres riktig.

Med nok engasjement og planlegging, herunder hva som funker best som åte, sjekk med Mattilsynet om hva som er lov, kan det fort bli uforglemmelige stunder under en skinnende måne, eller med påmontert utelys som setting – selv om snødekket mark og lavt skydekke er undertegnedes favoritt.

For husk en ting kjære jeger; mange steder er det faktisk skuddpremie på rødrev, og på det meste kan det betales opp mot tusenlappen for én rev! 

Regnestykket burde ikke avskrekke en fra å ta turen ut i fjøset, selv om det er minus 21 grader ute - og inne. Jeg har selv revejakt der skuddpremien er på over 700 kroner! Her er det muligheter for gode tilskudd til jaktbudsjettet. 

Med den rette glugga, den som er litt varmere enn et kaldt fjøs, som ofte kalles hus og hjem, kan det bli reint så koselig mens du venter på reven. 

Det er regler for hva som kan brukes til åte, men med litt fantasi, fallvilt og svenske kjötbullar, er mye gjort! Noen bekjente av meg har de tre siste årene skutt 110 rever fra samme glugga, og det forteller noe om revens evne til å overleve, også under hardt jaktpress.

Hvor mange feller de i år tro? Med riktig plassering av åtet og en plass du ikke fryser spent i hjel, kan det fort bli kroner i kassa eller revepels til mor! Tør jeg foreslå rykket skabbrev som julegave..?

Med åtejakt vil du også raskt få et overblikk over hvor mye rev du faktisk har rundt åteplassen. Husk at én rev kan sette mange spor, og mange kan sette få… Litt ordspill der, men har faktisk skutt fem stykker en natt, da jeg hadde håpet på to.

Lokkejakt

Denne jaktformen har tatt helt av, og ikke uten grunn – det er utrolig spennende, og kan gjøres på dagtid uten risiko for samlivsbrudd og trøtte dager på jobben! Forberedelsene er heller marginale i forhold til hva som kreves for åte og hundejejakt. Men som her med alt annet så gjør øving mester. 

For de av oss som begynte tidlig med buttolo er ikke lokkejakt på rev noe nytt, nei da! Lenge før denne formen for jakt tok fart ble det skutt mye rev av bukkejegere med plastblære.

For med riktig kontaktlyd kom det ofte rev på besøk, og da kunne det gjerne smelle – fra de som ikke hadde tro på at smellet ville støkke en eventuell råbukk – noe det heller ikke gjør! Med årene har jeg faktisk klemt i stykker noen buttoloer på jakt etter rev, senvinters og på vårparten. 

Nå skal det sies at de reindyrka revelokkene er langt mer effektive og har en helt annen bæreevne når det gjelder lyd og variasjon av forskjellige byttedyr som reven går etter. Her er det ganske mye å velge i, så en titt på «YouTube» under kategorien lokkejakt vil hjelpe mye. 

Jo flere områder du rår over, desto bedre er det. En viktig sak når det gjelder lokkejakt er at du må tenke spesielt på sikkerhet da du som oftest jakter i dagslys og muligens i nære turområder. Folk bruker skog og jorder som rekreasjon.

Måneskinnsjakt funker også aldeles utmerket! Men som all jakt er det selvfølgelig viktig med vær og vind, samt valg av lokkeplass. Lokker du med lokkefløyte er sjansen for at du avslører deg ganske stor.

Mikkel vet da nøyaktig hvor lyden kommer ifra og du skal ikke gjøre store bevegelsene før du blir avslørt. De revene som kommer rett inn på lokken er gjerne eldre, store rever. Mindre og underdanige rever tør rett og slett ikke komme inn på «dødsskriket» til en hare, med fare for å støte på en av «gutta» i skauen – og det kan gjøre vondt!

Varier lokkinga og la det gå noe tid mellom hver gang du oppsøker plasser du har lokka. Ha flere plasser som du kan sirkulere mellom. Batteridrevne revelokker med roterende hale og lyd er et effektivt hjelpemiddel i jakten på Mikkel, samtidig som den sparer jegerens hørsel.

Vi bruker vel alle lyddemper når vi skriver 2016 i kalenderen? 

Bonus og farer

Foruten viltstell og spennende jakt, uavhengig av hvilken jaktform du velger, så vil revejakt bringe og sette deg inn i mange spennende settinger med tilsvarende mange naturopplevelser. 

En natt i fjøset gjør gjerne noe med stemningen, særlig om du ser eller får skutt deg en rødpels eller to. Synet av rev i fullt dagslys er ikke noe stygt syn, og følelsen av en rungende støverlos eller hihundens underjordiske los, gjør også noe med hjerterytmen. Magisk!

Når vi nevner at reven også er et nydelig trofe, enten som skinn eller utstoppet på veggen, så burde ikke disse fakta minske noe på interessen for rev som jaktobjekt. 

Men som med andre dyr så har rev også sine problemer og sykdommer, som vi jeger må ta på alvor.

Skabb er noe som kommer og går, og da gjerne med lokale variasjoner. Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabiei), som borer seg inn i revens (smitter også andre dyr, som hund og gaupe) hud og legger egg. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver. De senere år har imidlertid skabben ligget på et lavmål, som igjen har gjort sitt til en svært levedyktig stamme.

Men nå har vi fått en mulig trussel i den såkalte dvergbendelormen (Echinococcus multilocularis), som foreløpig ikke er påvist i Norge, men i Sverige. Dette er en ordentlig versting som kan smitte mennesker, enten ved direkte kontakt med hund og katt eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes.

Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. Den vanlige bendelormen er trolig den som vi er nærmest til å komme i kontakt med, men vi må holde øynene oppe når det gjelder eventuelle symptomer på smitte fra dvergbendelorm. 

Min egen lille oppsummering blir da som følger: Revejakt, uansett jaktform, er utrolig spennende og setter virkelig jeger og skyteferdigheter på prøve. At det også er et vakkert dyr, som attpåtil gjør nytte som død,(…) gjør jo ikke grunnen til revejakt noe mindre. Skitt jakt!