16 gluggsesonger og 300 rever

Gluggjegeren fra Voss tror en uvanlig vinter kan forklare noe av revemankoen: Frem til nyttår var det skaresnø og gode føreforhold for revene. Da besøkte rødpelsen åtet flittig.  

Så lavet det ned 60 centimeter løssnø etterfulgt av en kuldeperiode med 25 blågrader, før det igjen slo over til mildvær og nedbør. Siden har det vært minimal aktivitet på åtet.       

– I tillegg til en vrien værtype, tror jeg flere hjorter enn vanlig har bukket under i vinter, sier han.  

FANGST: En rev er felt, men revebestanden er på nedtur, mener gluggjegeren.

FANGST: En rev er felt, men revebestanden er på nedtur, mener gluggjegeren.

ÅTEJAKT: Revejakt i Lofoten

Revebestanden på nedtur

Revejegeren har nemlig registrert flere havørner som har sirklet over skogen høyt i dalen, samt store kråkeflokker. Et sikkert tegn på at skogen skjuler hjortekadaver. Dermed behøver ikke reven å trekke til bygds på matleit.        

Revebestanden i distriktet er på nedtur, ifølge vossingen. Han peker på smågangerårene som mer eller mindre har forsvunnet, noe som har medført at færre valper vokser opp.  

– Når starter du sesongen?
– Så snart snøen legger seg. Slutten av november er tradisjonelt en god tid, med mange ungrever på åtet. I vinter har jeg imidlertid ikke skutt en eneste ungrev. Selv om jakttida varer til 15. april, avslutter jeg alltid 1. april for å unngå å felle drektige tisper, sier han.

I GLUGGEN: Gluggjegeren er rigget med ei rifle i .223 Rem., kikkertsikte 3–12 x 56 mm og skadedyrammunisjon

LYS I MØRKET: En LED-lyskaster bader åteplassen med grønt lys.

RASK OG LYDLØS: Når reven dukker opp, handler det om å være kjapp.

Helhjertet gluggjeger

– Når temperaturen øker og snøen smelter, forsvinner jo også noe av gluggekosen. I april pleier jeg i stedet å ta noen lokkejaktturer i fjellet hvis forholdene spiller på lag. 

Geir Johansen startet revejaktkarrieren med hagle i 2003. Fem år seinere gikk han til anskaffelse av rifle i kal. .223 Rem. med lyssterkt kikkertsikte og ble helhjertet gluggjeger.       

Åteplassen til revejegeren fra Dyrvedalen – et av dalførene rundt Vangsvatnet – ligger strategisk plassert ved elva Dyrvo midt i dalen. 

Når Dyrvo islegges utpå senhøsten, vil revene begynne å bruke elva som ferdselsåre. Og da vil rever fra begge sider av dalen ledes mot åtet. 

Når det er sagt: I vinter har elva rent isfri i ukesvis.      

LOKKEJAKT: Slik lykkes du med lokkejakt på rev

Smått er godt

En fastmontert og kraftig LED-lyskaster bader åteplassen med grønt lys. 

– Det grønne åtelyset gjør reven mindre sky, og naboene blidere. Dessuten har jeg montert to viltkameraer for å få en pekepinn på hva som beveger seg nede ved elva, forteller revespesialisten og legger til at han har avtale med Voss Fallvilt om et hjortekadaver som han får tidlig på høsten. 

– Jeg bruker kadaveret til hovedåte og legger det ut midt i oktober. I høst ble en bukk stanget i hjel under brunsten og lå på bakkene her borte. Den fikk jeg. 

Revejegeren påpeker at det vil være nytteløst å la en stor hjorteskrott ligge rund og gjennomfrosset. Geir vommer derfor ut og skjærer en del av skrotten opp i småbiter som strøs over et stort område rundt åteplassen.  

Småbitene spiller en viktig rolle. 

VILTSTELL: Revejakt som viltstelltiltak

Bøtte med godsaker

– Jeg bruker også hundefôr, oppkappet røye og ørret, samt innmat fra rype. Alt spres rundt på åteplassen i små porsjoner og dusjes med vann slik at det fryser fast. Reven plukker gjerne flere fiskebiter i slengen og vil typisk miste noen av dem, men reven vil alltid returnere for å plukke opp igjen bitene. Store kjøttbiter vil den til sammenligning dra bort med én gang, poengterer han.  

Å fylle ei bøtte med opphakket innmat, fylle på med vann og la bøtta stå ute i minusgrader til godsakene bunnfryser, kan også gjøre susen. 

– Gå frem til åteplassen, snu bøtta på hodet, og vipps har reven fått en lekkerbisken av en saltstein, ler han og forteller at eventuelle kråkefugler på åtet vil være positivt. Dette gir reven signaler om mat. 

Sitter høyt

Geir tusler som regel over tunet for å sette seg i revebua (Mikkelbu) for første gang mot slutten av november. Han sitter pal fra ellevetida på kvelden til totida på natta.

Revebua hans er isolert, har stol, sengeplass, panelovn, riflestativ og radio med øreplugger. 

– Bua er plassert flere meter over bakkenivå, lik et jakttårn, og 50 meter fra åteplassen. Reven er langt mindre mistenksom når jeg sitter høyt. 

– Setter du din lit til revevarsler? 

– Nei, ved bruk av revevarsler kan du risikere å våkne i halvørska. Reven er borte før du   rekker frem til gluggen. Jeg sitter på gamlemåten. Kikker ut gluggen og følger med. 

Gluggjegeren har alltid med seg en lyssterk kikkert i bua. Slik kan han holde oppsyn med terrenget lengst borte og være klar når reven til slutt er innenfor skuddhold. 

Geir feller rev på opptil 70 meters avstand, som er på vei inn mot åtet.

Rask og lydløs

– De langt fleste revene jeg skyter er travelt opptatt med å plukke småsnacks et stykke fra hovedåtet, fremholder han og legger til at bygderevene er mindre sky enn fanter som holder til oppe i fjellet.   

Å kunne sitte stille og lydløst er gluggjegerens viktigste egenskap, konstaterer Geir. Når reven kommer vimsende, må du være rask og lydløs. 

– Jeg stikker pipa varsomt ut gluggen og presser inn avtrekkeren med én gang muligheten byr seg, forteller gluggjegeren, som kan innkassere 800 kroner i skuddpremie per rev.  

Og revefangsten? Den deles ut til vestlandsbygdas ivrige ørnefotografer. 

Geir nekter for at det er vanskelig å holde seg våken i bua, natt etter natt. Det går visstnok greit.    

Skjøtselstiltak

– Jeg var mye ivrigere for noen år siden. Da kunne jeg sitte hele natta før jeg gikk på jobb klokka seks. Gluggjegeren bør definitivt tåle perioder med lite søvn og være utstyrt med en god porsjon tålmodighet, sier han og understreker at reven kan dukke opp på åtet til alle klokkeslett etter mørkets frembrudd.

– Mårs måned, etter parringstida, er ofte en fangstgivende tid. Da er det gjerne tispene som kommer først på åtet, med hannen diltende etter.   

Mangt kan dukke opp i nattas mulm og mørke: Åtet på Dyrvedalen har hatt besøk av både oter, havørn, ugler, mår, mink og røyskatt.

Geir Johansen er også aktiv rypejeger og mener den intensive revejakta fungerer som skjøtselstiltak. 

– Jeg har i alle fall aldri sett så mye skogsfugl som i høst. Reven har heller ikke tatt et eneste lam i dalen de ti siste årene, avrunder revejegeren fra Voss.                                      

PS. Geir satte sluttstrek for gluggjakta 1. april med 14 rever. En av de dårligste sesongene siden 2008.

Les også

– Revejakt fortjener høyere status

Gordon Fjeld på Gjøvik er over snittet interessert i rev, revejakt og spesielt åtejakt. I bunnen ligger en dyp respekt og omtanke for revens ve og vel.