Villrein, mygg og fluer i Snøhettavillreinområde

Det viser seg snart at Hallvar er dyktig til å oppdage dyr. De første dyra han ser er noen få villrein på langt hold. Vi får et lite glimt av dyra før de er borte over en fjellkam og vi bestremmer oss for å gå i den retning vi så dyra. Finner oss en plass med god utsikt og bruker kikkertene.

Dyr i sikte

En veldig fin høstmorgen i fjellet. Vi blir sittende og bruke kikkertene. Hører noen klagende skrik fra en storlom nede på et vatn, ellers er alt stille. Dyra ser vi ikke mer til. Senere kommer fire jegere mot oss, de setter seg ned og prater. Forteller at de har sett en stor flokk lenger framme. 

Mens vi sitter slik  skjer det plutselig. Denne gang er det fotografen som reagerer. Det kommer dyr bak oss. To simler og to kalver, og de kommer nær, svært nær. Jegerne reagerer, men for seint. Dyra er borte like fort som de kom.

Vi blir fortsatt sittende med kikkertene. Omsider kommer det dyr til syne. Der er dyra som jegerne pratet om, en betydelig flokk. Kommer rolig beitende nedover ei fjellside i fin retning for oss. Etter at vi har fulgt flokken i kikkerten en stund vil jegerne prøve å komme i posisjon. De fire jegerne prøver å gå framover fjellsida og lavere ned, mens vi velger en annen taktikk. Det viser seg å være nyttesløst. Flokken blir oppmerksom på de fire jegerne, og drar opp fjellsida og blir borte.

Uforsiktige jegere

Vi går høyere opp, prøver å få oversikt igjen. Omsider kommer flokken tilsyne igjen, og nå kommer den i vår retning. Dyra kommer rolig og her kan det by seg en mulighet. Når flokken nærmer seg kommer vi på greit skuddhold. Men nå går flokken tett samlet, det er ikke mulig å skyte forsvarlige skudd. 

Så trekker flokken høyere og der er det ikke bakgrunn for kula. Ingen skuddsjanse. Flokken er nå i jevnt sig og blir borte over en høyde. Vi tar raskt i vei, rundt en åskam for å få oversikt igjen.

Det første vi ser er en ny flokk, og så ser vi flokken vi jakter på. Nå går dyra i jevn fart sørover og bort fra oss. Der ser vi jegere i alle retninger. De to flokkene samles og får stor fart og blir borte over haugene uten at noen løsner skudd. 

Jegerne skremmer for hverandre. Langt nedenfor oss kommer fire dyr i god fart. Det er nok de to simlene med kalver som kom bak vår rygg i dagtidlig.

Nye planer

Her er det bare å ta det med ro og bruke kikkertene. Nå går det timer uten at vi ser dyr, bare jegere. Mange jegere, som alle ser ut til å ta det litt mer rolig nå. Tyder kanskje på at alle speider uten at det er dyr å se. Sola varmer og etter en tidlig start på dagen er det godt med en strekk i lyngen.

Når vi senere løfter på kikkertene igjen er det like stille. Vi vurderer å gå lenger sørover; der må det være flere dyr. Vi vet også at der er det mange jegere i området. Først må vi kikke ut over terrenget bak oss. Jeg slenger sekken på ryggen og går så jeg får sikt nordover. Der ser jeg dyr med det samme, der kommer en betydelig flokk. Her gjelder det å komme seg i posisjon. 

Jeg løper tilbake og vifter til Hallvar som straks forstår. Vi tar fort ned fjellsida og kommer i skjul for dyra. Nå er dyra helt nede i dalbunnen. Det er uro i flokken, og flokken deler seg i to. Den minste flokken løper langs vatna, men der reagerer dyra på et eller anna og så kommer de oppover.

Jeger og fotograf løper i et lite dalsøkk og kommer fint i posisjon og venter. Her er det simler og smådyr så det passer godt. Jeg følger dyra i kamerasøkeren, plutselig smeller det på et dyr utenfor kamerasøkeren, og jeg ser ikke hvordan det går og spør Hallvar: – Kåless jikk d? 

Svaret er kort og kontant. – Semla e stændau. 

Nå blir det stor fart og ingen skudsjans på kalv. Dyra samles til en flokk igjen og trekker oppover fjellsida. Vi springer fram og kommer på skuddhold igjen. Dyra går tett, og nå kommer flokken i medvind for oss. 

Vi følger med både foran og bak flokken om det kan komme en kalv fri fra de andre dyra. Bak er det to kalver som er så vidt ut av flokken, men de er raskt inni flokken igjen. Så er det en kalv foran flokken, unge Hallvar er lynrask med rifla og dyret stuper i smellen. Nå blir det fart på flokken, og borte er de.

Insekt-inferno

Enda et eksempel på hvor fort situasjonen snur i villreinfjellet. Fra bare å sitte der time etter time uten å se dyr og uten å høre et skudd, så er begge dyra skutt.    

Vi går straks i gang med å vomme ut dyra. Simla slaktes først. Vinden stilner, sola varmer og det blir en desperat kamp mot mengder av insekt. Myggen biter som besatt, fluer og brems surrer omkring slaktet. 

Hallvar slakter, jeg hjelper til med å holde samtidig som jeg jager fluer og slår brems. Vi må ta på tette klær for at myggen ikke skal bite gjennom klærne. Noe verre inferno av insekter har vi aldri vert ute for. 

Simlekjøttet må nedpakkes med det samme for å berge det for fluene. Når vi begynner med kalven har fluene vært der. Vi kjemper mot mygg og fluer og prøver å berge det vi kan av kjøttet. Har aldri opplevd maken til innsektangrep i villreinfjellet. Konklusjonen er: skyt aldri mer enn et dyr i slikt vær.

Myggstikk svir over alt. Hallvar reagerer på myggstikk og hovner opp i ansiktet og på hendene. Han har det slett ikke godt, men han får kjøttbøra på ryggen og klager ikke. Han vet at uansett hvor vondt det gjør så søker han villreinjakt igjen neste år. 

LES OGSÅ

Den store guiden til villreinjakt

I vår store guide til villreinjakt finner du alt du trenger: Fra hvordan du sikrer deg jaktkort til lokal informasjon og søknadsfrister til lokale jakttips for området der du skal jakte villrein.

Snøhetta villreinområde

Et spennende område med sin varierte natur fra fjell til kyst. Bare i fjellet er det stor variasjon fra slake flyer i øst til kuperte alpine fjell mot vest. 

Med villrein og jegere i kikkerten

Villreinjakta i Snøhetta er opplevelsen entusiastene ikke ville byttet med noe. Men det er også seige dagsmarsjer, usikre muligheter til å få dyr og bekymring for den sårbare stammens framtid.