Slik gjemmer du deg for viltet

De fleste såper, deodoranter og kremer er tilsatt lukt. Vi omgås disse duftene så ofte at vi ikke legger merke til hvor sterke de virkelig er. Selv om tobeinte setter pris på litt kunstig godlukt, så gjør absolutt ikke firbeinte det. Rågeiter liker ikke after shave.

Selvsagt skal vi likevel ikke gå rundt og stinke svette. Det funker om mulig enda dårligere å omgi seg med en aroma som roper med utestemme til alt vilt at her er en kar som jobber hardt i skogen. 

Gjør det til rutine å ta en kattevask hver morgen før du går ut på jakt. Husk særlig at skrittet vårt utsondrer mye lukt og feromoner som dyr fanger opp lettere enn oss. Så la «koblingsboksen» få en omgang med helst duftfri såpe hver dag.

Sjekk også ut våre gode råd for å sitte på post

Klesvask på gamlemåten

Jeg forsøker å vaske jaktdressen minst mulig i vaskemaskin, både fordi det sliter på tøyet og det sauser inn stoffet med lukt av syntetisk blomstereng.

I stedet lar jeg jaktklærne for den aktuelle sesongen henge i uthuset eller i skyggen på verandaen til lufting 24/7. 

Er klærne tilgriset av blod, skyll av det verste i kaldt vann hvis du ikke har mulighet til å skifte. Lukten av gammelt, surt blod forteller dyrene at her er det ikke sunt å oppholde seg.

Må jeg vaske dem, legger jeg dem heller i bløt i bekken en times tid eller henger dem ut i regnvær, før de får lufttørke. Det er utrolig hvor mye skitt og vond lukt som kan fjernes med rent vann og frisk luft.

LES OGSÅ: DE BESTE JAKTDRESSENE

Det finnes vaskemidler som ikke skal avgi lukt, men jeg foretrekker naturmetoden. Bedre for miljøet er det også. Sammenlign selv lukten fra en slik jaktdress kontra en nyvasket fra klesskapet. Du kommer garantert til å kjenne hvor sterk lukt det er i den som henger inne. 

Er det mulig under jakta, la jaktklærne henge ute om natta. Dette tjener tre formål: Du får luftet ut en del odør fra dagens anstrengelser, du tilfører ikke lukt av peis, promp og pjolter fra hytta, samt at klærne lukter mer naturlig. Unngå dog utedassen.

LES OGSÅ: Skyting på langt hold

Synet røper deg

Dyr ser ikke detaljer så godt som oss. De fleste arter har likevel en velutviklet evne til å oppdage små bevegelser og kontraster på lang avstand. I tillegg ser sannsynligvis mange arter ultrafiolett lys (UV-lys).

En del jakttøyprodusenter har utviklet klær som ikke er UV-behandlet. Jeg har ikke testet i stor skala, men har noen plagg som ikke skal utstråle UV-lys.

Foreløpig kan jeg ikke si at de fungerer merkbart bedre. Men jeg driver lite med jakt i dårlig lys som for eksempel lokkjakt på rev og smygjakt etter hjort på bøen nattetid, så det er mulig slike klær fungerer bedre under disse jaktformene.

Likevel tror jeg at bevegelse og lukt skremmer mer enn noe som stikker seg ut kontrastmessig, men som verken rører på seg eller lukter skummelt.

For øvrig er de fleste jaktklær for mørke, spesielt på fjellet: Den grønne jaktdressen til elgjakta (som ofte er for mørk selv i skogen) får deg til å fremstå som et svart utropstegn på reinsjakta.

Mørke kontraster ser også ut til å virke mer truende enn lyse kontraster – innenfor rimelighetens grenser selvsagt.

Bruk ikke grilldress på jakt

Dyr hører godt. Nylondressen egner seg bedre til grilling enn rådyr-smyging. Slik er det også med jaktdresser: Mange av dem bråker for mye.

En ting er at membranen rasler litt, men mange dresser har også for hard overflate, slik at kvister som sklir over stoffet og jegerens bevegelse lager for mye lyd. Dette er unaturlige lyder i skogen. 

Naturlige lyder er ikke skremmende så lenge de er naturlige i antall og frekvens. Ett og annet kvistknekk bryr ikke dyr og fugler seg stort om. Det er serien av kvistknekk som skremmer dem. 

Tråkker du på en kvist, så vent i minst 30 sekunder før du tar neste steg. Observerer du dyret, vil du se at det løfter på hodet og lytter. Hører ikke dyret flere lyder, vil det gjenoppta beitingen.

Da er det viktig å ta det forsiktig videre: Det neste knekket vil gjøre dem mer skeptiske enn det første, hvis det kommer for raskt.

«Hele grunnideen med å gjemme seg for dyr eller ikke skremme dem, er å være utypisk menneske. Det er få ting som skremmer ville dyr mer enn mennesker. Dyr vet veldig godt hvordan vi ser ut, lukter, beveger oss og hvordan vi høres ut.»
Les også våre store test av batteridrevne varmeplagg

Fottøy er viktig

Alle som har forsøkt å smyge inn på dyr, vet at høye jaktstøvler ikke er det optimale. De er for stive, og du mister kontakt med hva som befinner seg under foten.

Smygjakter jeg i den varme årstiden, bruker jeg to par tykke raggsokker utenpå et par neopren-sokker. Det ytterste sokkeparet er tovet både for at rusk og rask ikke så lett skal feste seg, og at sokkene ikke blir så slaskete. Raggsokker gir godt feste på våt stein.

Er det hogstfelt med mye skarpe greiner, bruker jeg et par billige joggesko med tynn såle. Det er viktig for å kunne føle seg frem med føttene i kontakt med underlaget.

Buksebeina stapper jeg ned i sokkene. Det har kanskje ikke all verden å si, men psykisk føler jeg meg mer smidig uten buksesleng.

Vinterstid demper snøen kvistknekk, så da bruker jeg vanlige, smidige jaktstøvler.

Dra på telttur

I USA er kamotelt under jakt mye mer vanlig enn her. Slike telt fungerer utmerket, og er mer utbredt blant naturfotografer som må mye tettere på viltet enn en jeger.

Selv bruker jeg slike pop up-telt under stasjonær jakt etter råbukk, rev, due og ender. Slike telt er lette å bære, raske å sette opp og kjappe å ta ned. De fleste er laget av nylon eller glatte stoff som lager mye lyd. Ha dette i bakhodet når drømmebukken dukker opp!

I tillegg til at viltet ikke ser alle de små bevegelsene dine så godt da, blir det lunere inne i teltet ved at trekk og vind blir borte. I tillegg gir teltet beskyttelse om det kommer ei regnskur.

Imidlertid blir det fort varmt inne i en slik konstruksjon hvis sola står rett på. Planlegg derfor noen timer framover om hvordan solen beveger seg.

Utradisjonelle metoder

Ingen mennesker er lydløse når de går i skogen. I stedet for mislykkede forsøk på å skjule alle lyder, har jeg de siste årene med hell begynt å bruke lydene til min fordel: Jeg leker elg.

Tenk over hvordan en elg høres ut når den går gjennom skogen. Et menneske har en monoton og kontinuerlig «en-to, en-to»-måte å lage lyder på når vi går.

En elg lager ofte høyere lyder, men sjeldnere. I tillegg har stegene en mer uregelmessig rytme. Forsøk å etterligne dette ved å variere steglengden, og «halt» litt i form av ett langt og ett kort steg om hverandre.

Gå mer i snirkler og sving i stedet for å marsjere rett fram. Stopp ofte, minst et par-tre sekunder. Det gjør at du høres mer ut som et dyr enn et menneske. 

Ofte kombinerer jeg dette med å grynte som en elg nå og da. Særlig hvis du MÅ over områder med mye tørr kvist, kan det være effektiv.

Senest i høst skjøt jeg to råbukker som sto utpå en flate og kikket ubekymret på meg mens jeg kom «elgende». Disse ville jeg ikke en gang sett snurten av hvis jeg hadde forsøkt å smyge vanlig. 

Les også om lokking på elg, der du kan høre og lære lydene du trenger!

Bli en bukk

Min suksess med å komme innpå ville dyr, har økt etter at jeg ikke lenger ble så hysterisk forsiktig med ikke å lage lyd, men heller lage «naturlige» lyder, dog mens jeg passer på vindtrekken.

En «idiotisk» ting jeg har hatt hell med under rådyrjakt, er å sparke vekk kvist og kvas hvis jeg skal sitte et sted med mye rusk på bakken. I tillegg river jeg opp lyng og ruske i noen greiner. Det bråker litt – men det er hele poenget: Hvordan høres det ut når et rådyr eller en hjort lager brunstgrop eller feier? Nemlig…

I parringstida til rådyrene kombinerer jeg sparking med lav pesing. Et par angstskrik med lokkefløyta idet jeg setter meg, kan få bukken til å komme i løpet av sekunder.

Under fotografering har det hendt at bukken kommer stormende mens jeg sparker i bakken! Lengre utpå høsten, når elgoksene kjenner hormonene rase, gjør jeg det samme, men grynter som en elgokse.

Det er likevel uhyre viktig å sitte stille og bevege seg minst mulig etter at du har satt deg til. Jo mer lyd og uro du lager, jo lettere klarer et nølende og smygende dyr å lokalisere hvor du sitter og ta deg på fersken.

Les mer om hvordan du lokker på rådyrbukken. 

Finn fram din indre elg

Hele grunnideen med å gjemme seg for dyr eller ikke skremme dem, er å være utypisk menneske.

Oppdager du at et hjortedyr står og ser på deg, er det som regel fordi det enten ikke er helt sikker på hva du er eller fordi fluktreaksjonen ikke har blitt utløst – ennå.

Det verste du kan gjøre, er å stoppe opp, forsøke å smyge nærmere eller stupe i skjul. Da vet dyret at det er oppdaget.

Har du ikke mulighet til å diskret bevege deg ut av syne, gå heller i sikk-sakk mens du er veldig opptatt av bakken foran deg. Ikke stirr på dyret. Vagg fra side til side, løft hendene for å imitere et elggevir og tenk at du er på teambuilding-kurs for å finne fram din indre okse.

Står dyret skjult bak et buskas og stirrer på deg, kan det lønne seg å gå litt vekk, for så å gjemme deg når dyret ikke ser deg lenger.

Hvis dyret er usikkert på hva du er, vil det ofte gå fram noen meter for å se bedre. Det kan være nok til at du får klart skuddfelt. Spesielt gjelder dette for rådyr, villrein og til dels hjort. 

Hvordan du gjemmer deg for viltet er en naturlig del av skolen du må gå for å bli en god jeger.

Opptre unaturlig

Det er få ting som skremmer ville dyr mer enn mennesker. Dyr vet veldig godt hvordan vi ser ut, lukter, beveger oss og hvordan vi høres ut.

Hvis man lukter minst mulig som et menneske, ikke lager lyd som et menneske, ikke beveger seg som et menneske, vil dyr oppfatte deg som mindre truende.

Ved å opptre unaturlig som menneske, kan du oppleve at i stedet for å skremme dyra, vil du til og med vekke nysgjerrighet, slik at de selv kommer for å undersøke.

Og er du så heldig at det blir fall, har vi selvsagt en guide til hvordan du behandler viltkjøttet best mulig.