Hvordan skyte ditt første rådyr

Auu! Riflepipa smeller i bakhodet med en dump lyd. Halvt i svime vrir jeg hodet og ser bukken stå 30 meter unna. Jeg har dens fulle oppmerksomhet. Snakk om tabbe!

Bukken senker hodet sakte mot bakken, før den brått kaster det opp igjen, tydelig på vakt. Febrilsk kryper jeg frem til steinen. Lirker rifla til skuldra. Retikkelet hopper i takt med pulsen.

Jeg hikster inn et magadrag og holder pusten. Idet korset ligger rolig, jager et piskesmell gjennom lufta. 

I minuttene som følger etter mitt første bukkefall, skjønner jeg at jeg er på dypt vann: Dette er starten på en avhengighet jeg aldri vil klare å komme ut av! Jakt på rådyr er en populær og variert jaktform.

Postvalg

Det er noen år og fellinger siden min første bukk. Jeg er ingen garva bukkejeger, men kanskje mine erfaringer fra begynnerfasen kan hjelpe deg ut av startgropa: 

Rett etter at snøen har gått, kan forberedelsene med fordel starte.

Stier og revir er ganske like fra år til år. Ferske spor er lettere å se blant gamle feiinger og stier når alt er grønt. Er du ukjent, gir feiingene en pekepinn på hvor du bør rydde deg en post. 

Postvalg er forskjellen på en bukk som eksploderer i sinne eller lokking for døve ører. Er du utenfor bukkens revir, blir lokking litt som å flørte med ei vilkårlig dame i naboens oppkjørsel.

Men er du på rett plass i reviret, blir det som å prøve seg på kona hans i stua: Reaksjonen blir uforglemmelig hvis han får det med seg!

Posten bør ligge slik at du ikke havner i silhuett, men likevel får godt kulefang. Poststier ryddes i god tid, men får finpuss to uker før jakta, så du kan smyge selv i stummende mørke. Et lydløst jungeltriks er å snike seg på post i sokkelesten.

Under forberedelsene eller ved hjelp av viltkamera får du gjerne sett noe av det som befinner seg i terrenget. Da kan du plukke ut en spesiell bukk du ønsker å ta ut, noe som setter en ekstra spiss på jakta.

Lokking

Lokkejakt er min største lidenskap. Ingen annen jaktform gir så mye spenning og adrenalin som når viltet kommer på lokk.

Det er like mange meninger om lokkefløyter og lokking som det finnes jegere. Som fersk jeger prøvde jeg det meste. Etter mye prøving, feiling og saumfaring av faglitteratur, har jeg blitt litt klokere, men bare litt.

Selv har jeg en 3-punktsliste når det kommer til lokkefløyter:

1. Ei lokkefløyte skal være lett å spille på, og ikke for tung i munnen. 

2. Når bukken kommer, må fløyta lett gi lyd for å skille bukken fra geita eller få den til å ta det siste skrittet ut i rent skuddfelt. 

3. Med rifla i anlegg og fløyta i munnen må jeg kunne stoppe en bukk med et lavt «hei» dersom den kommer stormende.

En av de mest kjente rådyrlokkene på markedet er Buttolo; en svart plastbelg som du klemmer på for å lage forskjellige lyder. Den har jeg aldri fått dreisen på: Om jeg skal klemme på en plastbelg, har jeg brått en hånd for lite i skuddsituasjonen.

Når det er sagt, er det mange Buttolo-jegere som kan vise til langt bedre resultater enn meg. Så prøv deg fram til du finner din favoritt!

Lær hvordan du lager din egen lokkfløyte til bukkejakta.

Tren i tide

10. august er ikke dagen man prøver fløyta for første gang. Jeg lærte meg å bruke fløytene i stua med bukkejakt på TV (PS! Vær alene hjemme når du øver…). Når lydene sitter, er det lurt å øve med fløyta mens du har rifla liggende i skuldra.

Mange vil nok tenke at det er bedre å trene på ekte rådyr. Min erfaring er at du lurer bukken bare en gang: Skal du trene på ekte rådyr, ikke gjør det i ditt eget terreng. Ikke i terrenget til andre jegere som jakter bukk heller.

Spør heller hundefolk som ikke jakter bukk, og be pent om å få trene i deres terreng. Til gjengjeld kan du by på tips om hva slags dyr du ser i terrenget deres.

LES OGSÅ: Lette rifler som skyter bra

Vær og vind

Dagen før jaktstart, forberedes med pakking og værsjekk. I sekken pakker jeg bestandig en ekstra genser. Den kan komme til nytte på flere måter: Om sitteunderlaget er for tynt, funker genseren utmerket som pute. Sekken er glimrende anlegg for rifla, men blir enda bedre med en ekstra genser.

Rådyra er mest aktive i demring og skumring. Denne tida bør du som jeger fokusere på. Bruk håndkikkerten nøye og sitt stille. Ikke se etter vilt, men bevegelser og ting som ikke stemmer med resten av landskapet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger ei «rot» har vist seg å være vilt. 

Rådyr er noen rare skapninger som virker for å være allergiske mot vann. Når det regner, holder de seg i tetta, men det bærer rett ut i åpent lende med en gang det letner. Å sette seg ut mens det ennå regner og vente på opphold, er ofte bankers. 

Når jeg sitter på post, liker jeg å kose meg. Lefsekling og kaffe er obligatorisk. Vinden er en av de viktigste faktorene bukkejegeren må hensynta, og her har kaffen en dobbeltfunksjon: Fyll koppen ofte og lite, for da viser kaffedampen deg vindretningen, spesielt på vindstille dager. Termosen er en potensiell kilde til uønsket støy, men en ullsokk og litt tape fungerer som lyddemper.

I dalfører på stille dager kan du oppleve det som på fagspråket kalles anabatiske og katabatiske vinder. Det er et meteorologisk fenomen som gjør at vinden på morgen og dagtid vil stige oppover, mens den synker på kvelden. I dalbunnen kan vinden da gå i alle retninger. Husk dette når du velger post.

Jobb med lokken

Endelig viser kalenderen 10. august. 

I tussmørket smyger du lydløst på post i riktig vind. Alt er klappet og klart for et lokkebonanza uten sidestykke – men hvordan jobber du med lokken?

I starten fulgte jeg ulike skjema jeg fant på nett som sa hvor ofte man skulle lokke og med hvilke lyder. Det ga ikke så mye som «bust på kønnet»!

Tilbake i TV-stolen fant jeg en Pierre Aker-film som relativt raskt ga mer snadder: Ved å gå rett på angst- og hetslyd i intense strofer, ble det liv i skogen!

Måten jeg gjør det på, er følgelig ganske enkel: Jeg sitter stille 15-20 minutter før jeg begynner. Så kjører jeg intense strofer i 15-20 sekunder før jeg bruker kikkert og ører grundig.

Når området er saumfart, drar jeg en ny strofe. Har du gjort hjemmeleksene, kan du få belønningen i form av en illsint rådyrbukk i fullt firsprang rett imot. Da gjelder det å ha rifla klar!

Les også: Slik får du til en god rådyrhund

Luretriks

Det er ikke hver gang bukken lar seg lure. Kanskje er han alt hos geita? Det er da du som jeger må være litt sleip: Lokk geita, da vel! Bukken følger ofte velvillig etter. 

Derfor: Skjer det ikke noe de første minuttene, bytter jeg fra angst- og hetslyder til lyden av et desperat rådyrkje som roper på mor. Dette vil ofte få geita til å komme styrtende.

Om hun ikke lukter jegeren, springer hun gjerne rundt og bjeffer usikkert. Om bukken ikke henger på slep allerede, vil bjeffingen hennes garantert lokke bukk bedre enn en hvilken som helst fløyte! 

Er det resultatløst etter noen minutter med killingskrik, bytter jeg til en kontaktlyd i ny og ne. Plutselig står bukken der! Rådyr kalles ikke «troll i eske» uten grunn. 

Jeg ønsker å eksponere dyra så lite som mulig for lydene, slik at de ikke venner seg til lokkingen. Skjer det ikke noe innen en halvtime, smyger jeg derfor lydløst videre til neste post og repeterer prosedyren her. Denne forflytningen i terrenget gir en spennende og dynamisk form for jakt. 

Det er kun de første dagene i bukkejakta jeg bruker til lokking. Etter dette kjører jeg en blanding av postering og smygjakt på steder jeg vet det pleier å vanke rådyr.

LES OGSÅ: Slik lykkes du med råbukkjakta

Hva trenger du?

Bukkejakt krever heldidvis befriende lite utstyr. Likevel er det noe jeg ikke vil være foruten når jeg drar ut på jakt: 

Våpen: Så lenge kravet til anslagsenergi innfris og presisjonen er god, betyr merke og modell lite.

Jeg har skutt rådyr med de tre vanligste kaliberne (6,5x55, .308 og 30-06). Det viktigste er skuddplassering. Du bør derfor skyte langt mer enn de 30 obligatoriske treningsskuddene!

Sikte: Bukkejakt er en jaktform der ting ofte skjer i halvmørket. Et godt og lyssterkt kikkertsikte kan bety forskjellen på felling og resultatløs økt. Skal du kjøpe rifle for første gang, legg minst halvparten av pengene i siktet.

Kikkert: Dette er bukkejegerens beste venn. De fleste kommer med en nakkestropp som gjør at kikkerten vil henge og slenge. For et par hundrelapper får du en kikkertsele som både øker komforten og gjør at den ikke er i veien.

Kjøp helst en sele med mulighet til å klipse ut kikkerten. 

Ettersøkshund: Tilgang til godkjent ettersøksekvipasje er lovpålagt. Selv med perfekt skudd er det overraskende hvor vanskelig det kan være å finne et dødt rådyr.

Jeg har vært med på dødsøk hvor dyret var helt umulig å se, selv om jeg sto en meter fra fallet. 

Stropper: Om du ikke finner påskutt dyr ved et kort søk til fots, marker skuddplassen og hent hund før du ødelegger sporet. Men husk å henge opp noen merker både på post og skuddsted.

Stropper i signalfarger funker fint, for de kan også brukes til å dra/ bære ut dyret.

Pågangsmot: Kreves sammen med jaktlyst for å jakte bukk. Belønningen når du har felt drømmebukken som du så deg ut i mai, er det lite som kan måle seg med.

Opp av startgropa!

• Lokaliser bukkens revir og gjør klar alle aktuelle poster og stier i god tid før jakta.

• Lær deg å bruke lokken før jaktstart.

• Ekstra kniv, stropper og håndkikkert er alfa og omega på bukkejakt.

• «Prime time» er fra kl 04 til 09, og kl 19 til det er mørkt. Er det høybrunst, kan du godt sitte på post tidligere på kvelden.

• Sitter du godt, sitter du stille. Den som sitter stille, er en god postjeger.

• Å sette seg ut mens det regner og vente på opphold, er ofte bankers. 

• Hold konstant øye med vinden. 

• Ikke overeksponer dyra for lokkingen. Du lurer bukken som regel bare en gang.

• Husk ettersøksavtale og at det kun er lov med rifle på bukkejakt.