Bukkejakta: Forberedelsene som sikrer suksess

Hva gikk galt? Du gjennomgår turen i minste detalj uten å finne et entydig svar. Men ikke fortvil; det er ikke sikkert du gjorde noen avgjørende feil i det hele tatt. Kanskje var bukken rett og slett opptatt et annet sted akkurat denne morgenen? 

Men la oss likevel se på noen – ofte helt avgjørende – punkter hvor mange feiler: Og la oss ta tyren ved hornene og begynne med den største av alle gjengangerne, nemlig at bukken har fått teften av deg. 

Vinden: - En ustabil følgesvenn

Uansett hva du ellers måtte finne på, så er vindretningen HELT avgjørende. Husk at i rådyrskogen er det aldri 100% vindstille.

Et knapt merkbart vinddrag på avveie kan være nok og bukken vil forsvinne i det stille uten at du overhode merker at den har vært der. Spesielt på ‘vindstille’ dager eller i kupert terrenget hvor vinden følger terrenget uavhengig av den gjeldende vindretningen, skal det så utrolig lite til for å avsløre deg.

Har bukken først fått lukten av deg, da er det bedre å forlate plassen, la den ligge i ro til neste økt og heller forsøke seg et annet sted.

Nettopp vinden er hovedårsaken til at det ofte er håpløst å smyge når det tilsynelatende er helt vindstille. For det er alltid litt bevegelse i gresstråene og i forbindelse med solopp- og nedgang vil det alltid være bevegelse i lufta. Ørsmå nyanser, men likevel nok til at du blir avslørt. 

Sitter du på post under tilnærmet vindstille forhold, vil lukten diffundere ut fra deg som ringer på en vannflate. Sitter du litt høyt i terrenget – bare noen få meter kan være nok – kan du håpe på at vinden drar noen meter over landskapet slik at de farlige molekylene ikke synker ned og treffer bukkenesa.

Under slike ‘vindstille’ forhold er det derfor ekstra nyttig med ett eller aller helst flere skytetårn - plassert rundt samme beiteplass, men med hver sin gode vindretning. Det hjelper lite å sitte i god vind om du vindstøkker hele området før du får ankommer.

Vel fremme på skuddplassen bør du sjekke vindretningen både titt og ofte. Ei fjær festet til geværmunningen, noen gresstrå foran deg, litt talkumpulver eller mel i lufta, en lighter… Det skal så lite til, men det kan bety så mye. 

LES OGSÅ: Er det forsvarlig å skyte råbukk forfra?

Hørsel: - Myk bekledning

Selv om vinden er bukkejegerens A og B, er også bukkens hørsel en stor utfordring. All bevegelse må skje mest mulig ubemerket. Dette er først og fremst et problem når man smyger i tett, halvhøy vegetasjon. 

Det beste smygeværet er vind og nedbør. Da har du kontroll på vinden, og alle lyder dempes. Å smyge rundt i jaktterrenget når det er blikkstille er nærmest håpløst. Da er rådyrenes hørsel så ekstrem og jegerens fremdrift så liten at selv det minste, umerkelige vinddrag i feil retning vil avsløre deg lenge før du ankommer arenaen.

Myke tekstiler som ull, fleece, fiberpels og vadmel er bra mens alle stive stoffer, deriblant Gore-Tex bør unngås om det ikke er et mykt lag ytterst. Dra en grankvist over et stivt plagg og du hører selv hvor mye det skraper sammenliknet med den myk fleecen. 

Også fottøyet må vurderes kritisk. Desto tykkere såle jo mindre følsom blir du for hva du tråkker på. Har du hørt knasingen under sålene på en småsteinete grusvei? I mange tilfeller er det mulig enten å gå i ‘midtrabatten’ mellom hjulsporene eller helt i vegkanten hvor det er mer jord og gress. 

Er du uheldig og tråkker på en tørrkvist, har du to valg. Normalt bør du fryse alle bevegelser i noen titalls sekunder. Et rådyr som har hørt knekket vil være mistenksomt, men det glemmer fort. Alternativet er å snarest ruske litt med kjappe bevegelser i nærliggende greiner og kvister for å etterligne en revirbukk som markerer. Selv har jeg ofte med meg et fallgevir som er ypperlig til å rykke i vegetasjonen med. 

Da kan revirbukken oppfatte lydbildet som en samlet enhet og tro at dette er en rival som har sneket seg inn på hans område, og slikt blir ikke akseptert. Resultatet kan bli at den kommer styrtende. Men det vanligste er at den i det stille forsøker å runde deg - og få været av inntrengeren. Og greier han det og får lukta av deg, da har han definitivt trukket det lengste strået. 

Når du endelig har kommet frem på post er det viktig at du har det komfortabelt, for ventetiden kan bli lang. Husk myggstift eller myggnett og velg deg straks ut en skytestilling. Bruk sekken, jakka eller noe annet som fast anlegg om du sitter i et skytetårn med rekkeverk, og legg geværet der. Dels blir skuddet mer kontrollert, men det betyr også mye for støynivået.

Vurder avstander og prøvesikt ulike sektorer. Vær forberedt på å kunne sitte noen timer uten rumperisting, beinstrekk og skifte av sittestilling. Og uten å sovne! I den grad du er nødt til å bevege deg, må du gjøre det uhyre langsomt. Det samme gjelder også når du benytter kikkerten.

Klarer du å holde deg våken, så glem kaffen – den bare må ut igjen om en stund. Og MÅ du ha på mobilen, så sett den i alle fall over på lydløs og ha den på innerlomma. Ingenting er mer frustrerende enn et lite pling etterfulgt av noen kjappe kvisteknekk fra en bukk i fullt utras!

LES OGSÅ: Slik kan du overliste gammelbukken

Synet: – Ser bevegelser

Så var det synet. Bukken er langt bedre på lukt og hørsel enn deg, men synet er dårlig, i alle fall på litt avstand.

På bukkejakt har det derfor liten betydning om klærne er ensfargede eller kamuflasjefargede. Men om klærnes farge ikke er så viktig, kan et hvitt ansikt oppfattes som det hvite akterspeilet til et skremt dyr og dermed advare bukken.

Noen bukkejegere bruker derfor finlandshette eller ansiktscamo for å skjule ansiktet. Men på bukkejakt kommer man veldig langt med en cap eller skjermlue uten ytterligere ansiktsmaskering. Husk at det er langt viktigere å holde seg i ro da bukken ser først og fremst ser bevegelser. 

En ulempe med å ha god oversikt er at du som regel også er lett synlig. Selv om bukken er nærsynt så ser han bevegelser. Det er årsaken til at mange dekker til eller bygger inn skytetårnet. Dermed unngår man å komme i silhuett når man sitter der høyt oppe.

Tilsvarende er det alltid en fordel å sitte litt nede i en skråning fremfor på bakketoppen eller i det minste å sitte tett inntil noe buskvegetasjon slik at du ikke synes i silhuett eller at konturene av deg stikker seg for mye ut.

Hva gjør du så når bukken plutselig står der og stirrer rett mot deg? Du fryser alle bevegelser. Det klassiske er å huke seg sakte ned bak en stein eller til siden bak en trestamme. Da ber du om å bli avslørt! Slike bevegelser gjør du først når bukken ser en annen vei.

Men har bukken fått mistanke, kan spisingen gjerne være det man kaller en oversprangshandling: Spisingen er bare en avledningsmanøver for at du skal avsløre deg, for plutselig retter han opp hodet og ser rett mot deg igjen. Er du da i bevegelse, kan den stikke. Men bukken vil gjerne ha bekreftet synsinntrykket gjennom neseborene og vil i mange tilfeller forsøke å komme ubemerket rundt deg for å ta deg på vinden. Og gjør den det…

LES OGSÅ: Gode råd for å lykkes meg bukkejakta

Brøler - Bukken er usikker

Om bukken er usikker og ikke klarer å få vinden av deg, vil han i mange tilfeller sette i noen kraftige brøl for at du skal avsløre deg. Vi sier at dyret støyter eller bjeffer. Dermed avslører han seg selv og han sier også noe om sin egen sosiale rang da det stort sett er bukker av en viss status som brøler. De unge våger ikke og de gamle er for slu og stikker seg bare bort som ånden i fillehaugen. 

Tidligere på sommeren er det like ofte råa som brøler og for de fleste av oss er det helt umulig å høre om det er geit eller bukk som brøler. Men hører du et dyr som brøler i bukkejakta, er det ca 70% sannsynlighet for at det er en bukk. Og sjansen er stor for at det er nettopp revirbukken.

Bukken uttrykker uro og viser for hele verden at han er oppmerksom på deg. Men han er også usikker og har neppe fått været av deg. I så fall ville han antakelig ha forsvunnet i stillhet. Så fortvil ikke. Selv om bukken skjeller deg ut for full mundur, er ikke slaget tapt. Ta en pause, dyret er ikke langt borte - som oftest innenfor et par hundre meter. Og det kan roe seg ganske raskt ned.

Godkjent eller underkjent?

Vel fremme der du håper å få kontakt med bukken er det tid for kikkertspeiding før lokken eventuelt tar over. Og både lokken og skytinga har du selvfølgelig full kontroll på, godt forberedt som du er. 

Eller..?

Å jakte på revirbukken, er som du forstår noe helt annet enn å gå tur med børsa. Det er en test på jegerens dyktighet kontra dyrets sanser. Uansett forberedelser så innebærer jakt alltid en porsjon tilfeldighet.

Kanskje var ikke bukken akkurat der denne ene morgenen, eller det ene lille vindkastet kom akkurat da det ikke skulle? Verden er full av unnskyldninger, men er du godt forberedt er det bare et tidsspørsmål før du kan henge bukken over skuldra.