Rekordhøyt antall rådyrpåkjørsler i Namsos

Namsos kommune opplever en dyster rekord i antall påkjørte rådyr i 2024. Ifølge Namdalsavisa har minst 74 rådyr blitt påkjørt i kommunen så langt i år.

Mens antallet elgpåkjørsler har gått ned, har antallet rådyrpåkjørsler doblet seg de siste ti årene. Dette skjer til tross for intensivert jakt på rådyr i området.

Viltpåkjørslene har store konsekvenser, både økonomisk og for dyrenes velferd. Ifølge Namdalsavisa var kostnaden 25,7 millioner for forsikringsbransjen i fjor. Hittil i år har ettersøksutgiftene til kommunen kommet opp i 360.000 kroner. I tillegg kommer alle lidelsene til viltet som ikke blir gjenfunnet etter påkjørslene. 

Eksplosjonen i rådyrstammen i Namsos ser ut til å være hovedårsaken til den kraftige økningen i antall påkjørsler. Kommunen har iverksatt tiltak som økt jakt for å forsøke å kontrollere bestanden, men så langt har dette ikke vært nok til å snu trenden.

Namdalsavisa påpeker at 2024 ser ut til å bli et rekordår for rådyrpåkjørsler i kommunen.

Les også

– Vi trenger bedre ettersøksekvipasjer

Vi har for mange og dårlige ettersøksekvipasjer i Norge. Det mener fagleder for jakt, vilt og utmark i Skogkurs, Øyvind Juliussen. NJFF mener derimot at mange godkjente hunder er viktige i et langstrakt og spredt befolket land.

Seks ulvekull dokumentert i Norge så langt i vinter

Vinterens registreringer av ulv er i gang, og foreløpig er det dokumentert seks ulvekull i Norge. Tre av disse er sannsynligvis født i helnorske revir, mens tre er påvist i det som er dokumentert eller antas å være grenserevir som deles med Sverige, melder Rovdata.

– Det er fortsatt tidlig i overvåkingssesongen som har vært preget av lite snø, men så langt i vinter er det påvist ulvekull født i 2024 i revirene Julussa, Disenå og Setten, som alle høyst sannsynlig er helnorske, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

I tillegg er det dokumentert ulvekull i grenserevirene Gråberget og Kymmen, samt i Kynna hvor grensestatus ennå ikke er avklart.

Hittil i vinter er det påvist totalt 39-50 ulver i Norge. Av disse har 24-33 foreløpig helnorsk tilhold, 6-7 har tilhold på begge sider av riksgrensen, mens 9-10 har usikker grensestatus.

Rovdata oppfordrer publikum til å melde fra om ulvespor eller andre observasjoner til Statens naturoppsyn eller via rapportsystemet Skandobs.

– Vi forventer å få et mye tydeligere bilde av antall ulver, ulvekull, flokker og par utover vinteren, sier Kindberg.

Én person omkommet i jaktulykke i Ringsaker

En person er bekreftet omkommet i en jaktulykke i Ringsaker kommune, melder Hamar Arbeiderblad.

Ulykken skal ha skjedd 15. desember 2024.

Den omkomne skal ha vært en del av et jaktlag. Det var kun avdøde som var involvert i ulykken.

Avdøde har lokal tilknytning. Pårørende er varslet.

Kraftig nedgang i antall felte villrein

Antall felte villrein fortsetter å synke i Norge. Under årets jakt ble det felt 3.269 villrein, som er 224 færre enn i fjor. Man må helt tilbake til 1973 for å finne et lavere antall, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nedgangen er spesielt stor i Setesdal-Ryfylke, der det ble felt 78 dyr - en nedgang på hele 173 dyr fra fjoråret.

På Hardangervidda, der man fortsatt jobber med å bekjempe skrantesjuke, var fellingskvoten på 3.515 dyr. Det er 499 færre enn i 2023. Målet var å ta ut flest mulig eldre bukker, og jaktresultatet ble 387 eldre bukker av totalt 403 felte dyr.

Reinheimen-Breheimen var området med flest felte villrein i 2024, med 740 dyr. Det er likevel en nedgang på 151 fra året før.

Rondane skiller seg ut med en økning i både fellingskvote og antall felte dyr. Her ble det felt 512 villrein, 122 flere enn i 2023.

Totalt ble det gitt 1996 færre fellingstillatelser i 2024 sammenlignet med året før. Av de felte dyrene var 1048 årskalver, 286 halvannetåringer, 1173 eldre bukker og 762 eldre simler.

SSB påpeker at nedgangen i Setesdal-Ryfylke henger sammen med tiltak for å hindre spredning av skrantesjuke fra det nærliggende Hardangervidda villreinområde.

Les også

– Det lyser rødt for villreinen i Norge

Det kan bli mindre jakt på villrein om Miljødirektoratet og NINA får viljen sin. De foreslår flere drastiske tiltak for å redde villreinen i Sør- Norge.

Parasittutbrudd rammer rådyr på Jøa

Giardia-parasitten er påvist hos syke dyr på Jøa i Namsos kommune.

Flere rådyr har denne høsten observert med alvorlige sykdomssymptomer. Nå bekrefter myndighetene at parasitten Giardia Duodenalis er årsaken til utbruddet, melder Namdalsavisa.

Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Namsos kommune har fulgt situasjonen tett. Prøver fra syke rådyr har påvist Giardia-parasitten, som kan forårsake alvorlig diaré og magesmerter hos dyrene.

For å begrense smittespredningen er det innført fri avskyting av rådyr på øya.

Så langt er 15-17 åpenbart syke dyr er blitt avlivet, mens det totale antallet felte rådyr anslås til rundt 200.

Jegere oppfordres til å følge strenge hygienerutiner ved håndtering av felte dyr for å minimere smitterisikoen. Lokale myndigheter forsikrer at drikkevannet fra kommunale vannverk er trygt, men anbefaler testing av private brønner.

Befolkningen rådes til å være årvåkne og kontakte lege ved symptomer som langvarig diaré og magesmerter.

Mistanke om ulovlig hjortejakt i Vaksdal kommune

Flere hendelser i høst kan tyde på tjuvjakt, melder Vaksdalposten.

Avisen melder om flere tilfeller som vekker mistanke om tjuvjakt på hjort flere steder i kommunen. Ett konkret eksempel som nevnes er et hjortedyr som ble funnet i Djupedalen. Et bilde av dette dyret er publisert sammen med artikkelen.

Vaksdalposten gir ikke flere detaljer om de mistenkte tilfellene av ulovlig jakt, men antyder at det har vært flere hendelser utover funnet i Djupedalen som samlet sett gir grunn til bekymring.

Kilden gir ingen informasjon om eventuelle etterforskningstiltak eller reaksjoner fra politi eller viltmyndigheter så langt.

Jaktulykken til Bjørn Rune Gjelsten – saken henlagt

Som kjent fra media var familien Gjelsten utsatt for en jaktulykke under rypejakt 3. oktober i år.

Saken er i dag henlagt av påtalemyndighetene, skriver hans advokat Pål S. Jensen i en pressemelding.

Advokaten som har bistått Gjelsten som forsvarer i saken, sier at etterforskningen viste at hendelsen var et hendelig uhell, og ikke noen straffbar handling. Henleggelsen er derfor en korrekt avgjørelse av påtalemyndigheten.

Gjelsten sier saken har vært en belastning for ham og hans kone, og de ønsker selv ikke å kommentere saken ytterligere.

EU senker ulvens vernestatus - åpner for mer jakt

Bernkonvensjonen har vedtatt å senke ulvens vernestatus fra «sterkt beskyttet» til «beskyttet». Dette åpner for mer jakt på ulv i Europa.

Vedtaket ble gjort tirsdag av representanter fra de 49 landene i Bernkonvensjonen, basert på et forslag fra EU-kommisjonen. Formålet er å øke vernet av buskap mot en ulvebestand som nå teller rundt 20.000 dyr i Europa.

Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kaller avgjørelsen en stor seier for norske lokalsamfunn.

– Tidligere har ulvetilhengere skjøvet Bernkonvensjonen foran seg. Nå kan de ikke det. Nå har ulven samme vernestatus som spissmus, sier Vedum til NTB.

Han tror endringen vil føre til at flere ulv blir felt allerede neste år.

Statskog: – Vi har gjort Meraker Brug tilgjengelig for alle

To år har gått siden staten kjøpte Meraker Brug for 2,6 milliarder kroner. Nå mener Statskog at de har gjort store endringer for å gjøre jakt, fiske og friluftsliv mer tilgjengelig for allmennheten.

– Alle kan benytte seg av området her. Vi har gjort det tilgjengelig, så det er åpent for alle, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog, til NRK.

Ifølge Statskog har de halvert prisene på jakt og fiske i området. De har også gått bort fra eksklusive jaktterreng og åpnet opp for at hvem som helst kan kjøpe jaktkort og leie hytter.

– Statskog sin rolle er noe annet enn eksklusiv jakt og fiske. Vi skal gjøre det tilgjengelig for folk flest, og det har vi gjort her, sier kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad.

Statskog hevder også at de har innført en mer bærekraftig forvaltning av vilt- og fiskebestandene. De teller nå fuglebestanden oftere og har endret reglene for elgjakt for å få en sunnere elgstamme.

Lokale jegere merker imidlertid økt konkurranse om jaktkortene. Trykket fra jegere utenbygdsfra har tatt seg opp betraktelig.

Gard Sigurd Krogstad, leder i Meraker JFF, sier det har blitt vanskeligere for lokale å få tak i jaktkort for fuglejakt med hund.

– Fra å ha 100 prosent tilgang, så har vi nå cirka fire prosent sjanse på å få et sesongkort, sier han.

Norge støtter forslag om å endre ulvens vernestatus i Europa

Regjeringen vil stemme for EUs forslag om å nedgradere ulvens beskyttelse under Bernkonvensjonen.

Norge vil støtte EUs forslag om å endre ulvens vernestatus i Europa fra "strengt beskyttet" til "beskyttet". Dette skal stemmes over på et møte i Bernkonvensjonen 2. til 6. desember, melder Klima- og miljødepartementet.

– Vi har sett det som naturlig å legge oss på samme linje som EU, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).

Bakgrunnen er at ulvebestanden har vokst betydelig i flere europeiske land, noe som har skapt økende utfordringer.

For at forslaget skal vedtas kreves to tredjedels flertall blant medlemslandene i Bernkonvensjonen. EU-landene oppnår ikke dette alene og ønsker derfor støtte fra land utenfor EU, inkludert Norge.

Finnmarkseiendommen vil stoppe turistjakt neste år

Finnmarkseiendommen (FeFo) vurderer å sette ordningen med prioriterte jaktkort til reiselivsbedrifter på vent neste år. Det får flere aktører til å reagere kraftig.

– Det er en katastrofe for min del. Halve inntektsgrunnlaget mitt vil bli borte, sier Geir Gåsland som driver bedriften Finnmarksliv AS, til NRK.

FeFo begrunner forslaget med at stadig flere har søkt om reiselivskort de siste årene, samtidig som antallet jaktkort som kan tilbys bedriftene er begrenset. Dermed gir ikke ordningen lenger ønsket forutsigbarhet for bedriftene.

– Tanken bak denne ordningen er bra, men vi ser at den ikke fungerer på en god nok måte. Vi ønsker derfor å ta et hvileskjær, sier leder for utmark i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.

Nils Arne Hætta i Kautokeino, som driver Hættas opplevelser, er også kritisk:

– Vi kan egentlig bare legge ned guidetilbudet innenfor jakt. Det er arroganse fra FeFo, og vi er veldig skuffet, sier han.

FeFo vil bruke det kommende året på å vurdere løsninger som kan gi økt forutsigbarhet for jegere og næringsliv. Styret i FeFo skal behandle saken denne uken.

Dersom forslaget vedtas, vil tilreisende jegere kun tilbys dagskort for småviltjakt fra neste jaktsesong.

Les også

Debuterte på jakt som lokkemat for ørna

Ottar Wigelius første jaktopplevelse var som levende åte etter ørna som toåring. Siden den gang har 70-åringen levd et liv i ett med naturen, preget av jakt, fiske og sanking.

Elghund drept av ulv i Åsnes

En ett og et halvt år gammel hannhund av rasen norsk elghund grå ble lørdag drept av ulv under elgjakt i Åsnes kommune i Hedmark på grensen til Våler.

Statens naturoppsyn (SNO) bekrefter hendelsen.

– Vi har undersøkt den. Vi konkluderer med at det er ulv som har tatt den, sier Simen Bredvold, rådgiver i SNO, til NRK.

Forrige gang en hund ble drept av ulv i Åsnes var i 2022.

Thomas Olstad hos Statsforvalteren i Innlandet opplyser at det ikke vil bli iverksatt skadefelling som følge av angrepet.

– Eieren har mulighet til å søke erstatning når det blir tatt hunder under jakt, sier han til NRK som først meldte om saken.

Fylkeskommunen vil kartlegge elgens matfat i Agder

Forslag om regional elgbeitetaksering i 2025 skal gi mer kunnskap om mattilgangen.

Fylkeskommunedirektøren i Agder har kommet med et forslag om å sette i gang en regional elgbeitetaksering i 2025. Målet er å få mer kunnskap om elgens mattilgang i fylket, skriver Lyngdals Avis.

Elgbestanden i Agder sliter med lave slaktevekter og dårlig kalveproduksjon. Fylkeskommunedirektøren mener begrensninger i mattilgang trolig er en av hovedårsakene til dette.

Jaktulykke i Dovre: Siktede trodde han skjøt på hjortevilt

Mannen som er siktet etter jaktulykken har erkjent straffskyld, skriver avisa GD.

En mann er siktet etter en jaktulykke i Dovre. Politiet opplyser at den siktede har erkjent straffskyld i saken.

Ifølge politiet trodde mannen at han skjøt på hjortevilt da ulykken skjedde.

– Siktede har erkjent at han ikke forsikret seg godt nok om hva han skjøt på. Han trodde jaktkameraten befant seg et annet sted i terrenget og at det han siktet på var et hjortedyr. Han skjøt først ett skudd, men så at det fortsatt var bevegelse – og skjøt derfor ett til. Det var det som traff, sier politiadvokat ved Innlandet politidistrikt, Julie Dalsveen.

Elgkuer unngår jegere etter tap av kalv

Ny forskning avslører hvordan elgmødre endrer atferd for å beskytte avkommet.

Elgkuer som har mistet en kalv under jakt, endrer sin atferd for å unngå jegere i påfølgende jaktsesonger. Dette viser en ny studie fra Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), skriver forskning.no.

Forskerne utstyrte 50 elgkuer med GPS-halsbånd som registrerte dyrenes posisjon hver tredje time. Over flere år samlet de inn over 80.000 posisjoner, som de kombinerte med informasjon om kuenes alder og kalvenes overlevelse.

– Når jaktsesongen starter gjemmer de seg i skogen, sier Lukas Graf, stipendiat i skogvitenskap ved SLU.

Resultatene viser at elgkuer som har mistet en eller flere kalver under jakt, endrer sine bevegelsesmønstre og valg av habitat for å unnslippe jegerne. Disse elgene holder seg nærmere skogen og beveger seg mindre enn andre elger. De holder seg også lenger unna veier og bygninger, og krysser veier hovedsakelig når det er mørkt eller utenfor jaktsesongen.

– Ved å bevege seg lenger bort fra veien prøver kua å øke sjansen for at kalven overlever, forklarer Graf.

Veier er viktige for jegernes tilgang til jaktområder og for å frakte skutt elg. Ved å holde avstand til veier, reduserer elgkuene risikoen for seg selv og sine kalver.

Studien kaster nytt lys over elgens evne til å tilpasse seg jaktpresset, og viser hvordan tidligere erfaringer påvirker dyrenes atferd i møte med mennesker.

Ulvejeger frikjent i lagmannsretten - jaktkamerat dømt

To menn sto tiltalt for ulovlig ulvejakt i Våler. Nå har lagmannsretten kommet med sin dom.

En 51 år gammel mann er frikjent for ulovlig ulvejakt, mens hans 36 år gamle jaktkamerat ble dømt i Eidsivating lagmannsrett. Saken dreier seg om en hendelse under ulvejakt i Våler i Hedmark i februar i fjor.

Ifølge dommen fra tingretten avfyrte de to flere skudd mot ei ulvetispe som var i bevegelse og langt unna dem. 60 jegere deltok i jakten.

Lagmannsretten har nå frikjent 51-åringen fordi de mente det var en «ettersøksfase» for hans del. 36-åringen ble derimot dømt til det samme som i tingretten - en bot på 14.000 kroner og forbud mot jakt i ett år for brudd på dyrevelferdsloven. I tillegg må han betale saksomkostninger på 6.000 kroner.

Aktor i saken, politiadvokat Einar Gauslaa Bergem, sa i lagmannsretten at det ikke var noe som tydet på at ulven virkelig var skadeskutt og at vanlige jaktregler derfor burde vært fulgt, skriver Østlendingen.