Det er godt dokumentert gjennom jakt at viltet har en verdi: Årlig felles ca. 100.000 hjortevilt i Norge med slaktevekt omkring 6000 tonn. Kjøttverdi varierer med kilospris, men et anslag rundt en halv milliard er rimelig. I tillegg kommer småviltjakta.
Dessuten kommer verdien utenom kjøttutbyttet. Elgjakta alene har en helsemessig effekt estimert til mer enn 600 millioner kr.
Men vi skal ikke glemme at vilt har verdi langt utover dette, som liv og opplevelser. For hva ville skogen vært uten elgen, og fjellet uten reinen?
Bit for bit-politikken
Likevel er det viltet som må vike gang på gang når andre interesser gjør krav på naturverdiene. Det skjer som en bit for bit-nedbygging, som vi klarer aldri å stoppe.
For hvem vil vel ikke ha hytte på fjellet? I fjor ble det gitt byggetillatelse til 7454 hytter og fritidsleiligheter. Det er en oppgang på 54,3 prosent fra året før, og en klar rekord i perioden 2010–2021, viser tall fra SSB.
Og vi vil ha bedre veier, enten det er til hyttene våre eller for raskere jobbtransport. Så da ryker det med noen skogsområder, og viltets trekkruter blir blokkert av viltgjerder.
«Man kan forstå kommuner, kraftselskap, grunneiere og entreprenører: Det er mer penger i hytter, motorveier og kraftverk enn i et par milliarder fra viltet.»
Og vi må ha billig energi, så da bygges det vindmøller på de mest eksponerte fjelltoppene for å gi utbyggerne valuta for penga. Gamle løfter om vassdragsvern veier heller ikke så tungt for politikerne lenger.
Vanskelige allianser
Økonomisk er det lett å forstå kommuner, kraftselskap, grunneiere og entreprenører: Det er mer penger i et nytt hyttefelt, kraftverk og motorvei enn i en skarve reinsflokk.
Så hvilke allianser finnes? Jegerne har et ambivalent forhold til miljøbevegelsen, noe som ikke er rart all den tid dyrevernekstremister får stadig mer plass i den «grønne» familien.
Dessverre savnes ofte evnen til å se at jegernes «vern gjennom bruk» er den beste garantisten for folkelig støtte. Og når sant skal sies, har DNT og fotturistene dessuten et større ansvar enn jegerne for at villreinen presses fra skanse til skanse.
Kvalitetsnorm og politikerprat
Derfor blir det spennende å se effekten av kvalitetsnormen for villrein, som ble vedtatt av Solberg-regjeringa i 2020. Seks av ti nasjonale villreinområder hadde allerede ved første vurdering i april 2022 status som «dårlig» med tilhørende rødt trafikklys.
Desto viktigere er det å stanse nedbygging av villreinens leveområder. Samme regjering som vedtok kvalitetsnormen, overkjørte fagmyndighetene og tillot hyttefeltet Eidfjord Resort på dørterskelen til villreinens leveområder i Hardangervidda.
Det viser hvor vanskelig det er å få liv og lære til å samsvare.
MENINGER OM JAKT? Her kan du lese flere redaksjonelle ledere fra JEGER.
