Men tenk en gang til: Vi jegere bestreber oss på å jakte mest mulig humant. Det sikrer jakta i framtida. At flere tvinges til skytebanen, er et gode for dyrevelferden. Det forutsetter dog at myndighetene sørger for at vi faktisk FÅR skyte: De seinere åra har gitt stadig dårligere tilgang på skytebaner. Det kan bli ris til jegernes bak hvis NJFF tar initiativ til ei innskjerping man ikke har banekapasitet til å håndtere.
Fra samme miljø reises en tilsvarende diskusjon om antallet treningsskudd med rifle bør økes fra dagens 30 til for eksempel 45. Det etterspørres også virkemidler for å få jegerne til å skyte i jaktrelevante stillinger, istedenfor å «sikre» med liggende stilling. For når skjøt du sist fra liggende stilling en elg eller en hjort? Personlig har jeg likevel mer tro på gulrot enn pisk: Både bedre tilgang til skytebaner og mer holdningsskapende arbeid fra NJFF, jaktlaget og standplassmannskapet, bidrar til at flere trener mer jaktmessig relevant.
Den tredje saken mener jeg er viktig for jegerstanden: Bruk av kunstig lys på flere arter enn rev. Jeg har lenge undra meg over at man ikke får bruke lys på jerveåtet, all den tid man ønsker mindre av statens kontroversielle hi-uttak og mer felling gjennom ordinær jakt. Villmink, mårhund og villsvin er arter som i tillegg er definert som uønska i norsk natur. Da skulle man tro at myndighetene var imøtekommende, så lenge lovendringene gjør jakta mer human og effektiv, eller?
Man kan alltids undres over at romjulsfredning, vårjakt på rådyrbukk og nye arter på jaktlista ikke finner veien til jegernes viktigste beslutningsplass. Uansett får ingen viljen sin hele veien i et demokrati. Derfor er det viktig å påvirke der man kan, også gjennom sine lokale delegater.
Så håper vi landsmøtets konklusjoner blir tydeligere enn parolen som omsider klarte samle 1.mai-toget i Steinkjer tidlig på 90-tallet: «EØS er viktig. Ta stilling!»
