Jeg drar gjerne på orrfuglleik: Å kikke ut av kamoduken på brushodene som barker sammen i urgammel kamp om å føre genene videre, er et fasinerende skue.
Jeg jakter gjerne bever: For meg gir det mer vårstemning enn påskeappelsiner å smyge ut i stillheten før grålysninga, høre rødstrupens prøvende pip før sangfuglenes konsert braker løs i solrenninga. Å se beverplogen i vannskorpa er vår på steroider.
Men vil jeg jakte råbukk, må jeg ut av landet. Mens norske politikere og forvaltning i andre sammenhenger ivrer for EU-tilpasning og «harmonisering», blir alt fryktelig vanskelig når det kommer til jakt.
Joda, klima- og værforhold gjør at det ikke nødvendigvis er mulig å forvalte ville dyrearter på samme vis overalt. Men er det et gyldig argument for vårbukkjakta? Danmark, Tyskland, Polen og Storbritannia er blant landene som har vårjakt, og i Midt-Sverige er det bukkejakt halvannen måned på våren. Norge har også differensierte jakttider på andre arter, så hvorfor ikke på råbukk? Biologisk spiller det ingen rolle (se nyhetssak side 12).
Hva taler for vårjakt? Det blir ikke nødvendigvis felt flere dyr av den grunn, sia kvotene uansett fastsettes av lokale viltmyndigheter. Du kan som kjent ikke skyte samme bukk både på våren og høsten.
Derimot kan lengre jakttider bedre jegernes mulighet for selektiv avskyting og ta ut returbukker og skrapdyr. Mange steder er brunsten allerede på hell når jakta starter 10. august, slik at det kan være fristende å bruke de sjansene man får noen korte høstmorgener. Og trenger våre nye herrer i Mat- og landbruksdepartementet et økonomisk argument, kan vi godt slenge i potten at flere jaktmuligheter gir rettighetshaverne mulighet til å selge produktet sitt flere ganger.
Så hvorfor har vi ikke vårjakt? Delvis fordi det ikke er blitt fremmet et ønske fra jegerne og jaktorganisasjonene. Da må de stole på sine egne jegere – og bukkejegerne må bruke muligheten med fornuft.
