Det er på høy tid at viltloven moderniseres. Dagens jegere har måtte forholde seg til en rekke uklarheter, som følge av en utdatert lov som ikke har vært revidert på 39 år. Sist lovverket ble revidert var ikke jegerprøven innført, og mange av dagens jegere var ikke engang født. Man hadde ikke passert 20.000 felte elg årlig, og hjort ble det bare skutt 8000 dyr av. Mobiltelefon var et fremmedord, jaktradioen forbeholdt de få, og jeg aner ikke om hundepeileren var oppfunnet.
Nå skal landets storviltjegere i løpet av noen hektiske høstuker felle nær 40.000 elg, mens hjortestammen er på full fart mot 45.000 årlige fellinger. Gjennom innføringa av Jegerprøven har holdningene omkring human og sikker jakt gjennomgått store endringer og kompetansen i jegerstanden er blitt høyere.
Og ikke minst har det skjedd en haug med tekniske revolusjoner: Vi i Jeger har lenge påpekt det uholdbare i at lovverket ikke tydelig tar stilling til hvordan man forholder seg til nyvinninger, særlig innen kunstig lys. Her burde Miljødirektoratet brukt sin mulighet til å få prøvd saken for domstolene, istedenfor å la første jeger som stikker fram nesa ta støyten.
«Like utenkelig er teknologien vi har om ti år. Da bør ikke lovverket avgjøres av om miljøbyråkratene mener dagens termiske sikter har for dårlig skjermkvalitet.»
Når arbeidet nå starter, er det å håpe at man åpent vurderer hensikten: Målet skal ikke nødvendigvis være at alt blir tillatt. Men myndighetene må være villige til å se på hva som er nyttige verktøy til jakt og ettersøk: Når behovet er stort for å redusere bestandene av hjort eller villsvin, kan termiske sikter være nyttig. Så kan man alltids diskutere hvor grensa går mellom spennende jakt og kjedelig nedskyting.
Man må heller ikke gjøre lovverket for avhengig av dagens teknologi: Det vi i dag anser som sjølsagt av mobil-apper, hundepeilere og termiske sikter, var utenkelig for 10 år sia. Like utenkelig er teknologien vi har om ti år: Da bør ikke lovverket preges av hva miljøbyråkratene mener om skjermkvaliteten på dagens termiske sikter, slik tilfellet ser ut til å være når Miljødirektoratet avviser termiske sikter i handlingsplanen mot villsvin.
Jeger håper også at debatten om romjulsfredninga blir tatt for fullt, en særnorsk klausul som ble innført i en hestehandel mellom KrF og Arbeiderpartiet i det Herrens år 1951: Viltet har «jaktfri» i de tidene av året der det ikke er ordinær jakttid, og norske jegere er godt vant med å omgås andre naturbrukere. Slik sett bidrar heller romjulsfredninga til å stemple jakta som noe krigersk, brutalt og uhell(d)ig.
