En gang var vi mennesker helt avhengige av å kunne jakte for å overleve. I dag ligger kjøttet delikat innpakket i kjøledisken, og mange tenker ikke over hva eller hvor det kommer fra.
Noen vil kanskje påstå at jakt er en unødvendig rekreasjonshobby; vi trenger jo ikke å jakte for maten lenger. Men det finnes vel ikke et renere kjøttprodukt enn akkurat det man har fanget sjøl. Og vis meg gjerne det dyret som har hatt et bedre liv enn den elgen som har vandret fritt i skogen, eller rypa som har hatt luft under vingene, før den havnet på middagsbordet.
Er det ikke lengre sunt for barna å bli med pappa på rypejakt, eller bestefar på elgjakt?
Jeg husker selv den gleden jeg fikk som 7-åring når jeg fikk bli med i rypefjellet. Spenningen i å se etter rypene var noe helt eget, og jeg så fram til hver jakttur – det var noe av det beste jeg visste om.
LES OGSÅ: Vinterens utfordringer
«Vis meg gjerne det dyret som har hatt et bedre liv enn den elgen som har vandret fritt i skogen»
Jeg tenker på ordene til David Attenborough: «Ingen vil beskytte det de ikke bryr seg om. Og ingen vil bry seg om det de aldri har opplevd.» Jeg tror alle barn kunne hatt godt av å få muligheten til å se hva jakt er – og handler om, på en annen måte enn gjennom Instagram. Mange aner ikke hva jakt dreier seg om, og har sine meninger basert på poserende jegere med trofébilder på sosiale medier.
Det finnes vel knapt noen som bryr seg mer om rypa eller elgen, enn nettopp jegeren. Hvor ofte tenker mannen i gata på rypebestanden? Folk som ikke er jegere ser gjerne ikke den totale pakken rundt jakta. Naturopplevelser i mektig natur, spenningen rundt det å finne viltet, friheten av å kunne vandre i timesvis i urørt natur, ydmykheten av å lykkes med fangst i sekken, godfølelsen av å bruke kroppen, det sosiale med å jakte sammen med gode venner, og så videre.
Det er heller ikke tilfeldig at mange beskriver jakta som balsam for sjela. Med all verdens moderne teknologi vi har i dag, har det kanskje aldri vært viktigere å ta vare på jakttradisjonene, det enkle livet.
Og for å videreføre tradisjonene er det viktig å lære om dem tidlig. Jeg er i alle fall takknemlig for at jeg fikk akkurat det.
