Nettopp vennskap er et stikkord for Jegerjentene, et landsdekkende nettverk som er under etablering (se side 13). Amalie Bjorøy og Bente Beate Bråthen har bestemt seg for å gjøre noe med det faktum at sjøl om stadig flere jenter tar jegerprøven, ser damenes dørstokkmil ut til å være høyere:
En av tre (29,3%) som består jegerprøven er kvinne. En av sju i Jegerregisteret (14,8%) er nå ei dame. Men bare hver ellevte person som betaler jegeravgift, er ei jente (9,1%) – og kun hver trettende person som faktisk deltar på jakt (7,9%) er en kvinnelig jeger.
«For jakta trenger jegerjenter. Jentene tilfører kunnskap, etisk refleksjon og fokus på sikkerhet. Det er nettopp den veien jakta må utvikles.»
Dessverre handler det ikke bare om «treghet» i fornyelsen av jegermassen: Det er over tjue år sia damene passerte 8 prosent i Jegerregisteret, der vi altså er nå med omsyn til andelen utøvende jegere.
Her til lands tror vi helst at likestillingen har kommet så langt at alle kan gjøre det de vil. Jentene vil åpenbart, når hver tredje av dem bruker tid og penger på å ta jegerprøven. Når jakta er en mannsbastion fortsatt, kan det mer skyldes ubevisste mønster enn bevisste valg – hos begge kjønn?
Jegerjentene påpeker et generelt trekk; at mange jenter søker trygghet i samhold. Derfor er det utelukkende positivt hvis deres grep gjør at flere damer drar på jakt. Det er delte meninger om reine jentejaktlag er medisinen, men som ellers i livet er ikke nødvendigvis behovene hos alle de samme.
Vi heier uansett på initiativet, og håper rettighetshaverne gjør det samme: Jentene må få bygge stein på stein, høste kunnskap og trygghet. Samtidig oppfordrer vi mannsdominerte jaktlag til å se aktivt etter kvinnelige kandidater når det skal rekrutteres. For jakta trenger jegerjenter. Ikke for å demme opp for jaktmotstand og kostholdstrender, i den grad slikt kan generaliseres. Men fordi jentene tilfører kunnskap, etisk refleksjon og fokus på sikkerhet. Det er nettopp den veien jakta må utvikles.
Les flere ledere fra Åsgeir Størdal
