Skru tiden 25 år tilbake, og det fantes ikke GPS eller mobiltelefon. Den gangen fant fjellfanter vei med noe som het kart og kompass. For dagens ungdom bør vel det forklares på nivå med kassetter og telefax:
Enkelt sagt er kompass et magisk (jaja, egentlig magnetisk, da) instrument som viser himmelretningene – uten strøm! Kart er et papirark med bilde av terrenget, som til og med viser hvor bratt det er. Men før den tid igjen, i gammel-gammel dager, fant folk også fram. Hvordan? Det skal vi se nærmere på.
For hvis man bare vet hva man skal se etter, er naturen full av tegn som viser himmelretningene.
Nede på bakken
La oss begynne med bakkekontakt. Et kjent tegn som viser nord, sør, øst og vest, er maurtuer: Mauren har ikke innebygd golvvarme i (s)tua, men liker det godt og varmt. Sol gir varme, og maur er ikke dumme, så de legger tua solvendt mot sør.
Test: Garmin Fenix 6X Pro Solar
Men det er ikke over alt vi finner maurtuer, så da må vi se etter andre tegn: De fleste steder vokser det lav og mose. Disse liker ikke sterk sol, da de er utsatt for tørke. Mose og lav foretrekker derfor skygge, som de finner på nordsiden av trær og steiner.
Trær peker mot sør
Trærnes greiner har nåler eller blad. I disse foregår fotosyntese, og en viktig motor i denne prosessen er sollys. Derfor er bladverk og greiner lengst og mest fyldig mot sør. Har du gått deg vill, søk mot åsrygger eller større flater og sjekk hvor greinene peker.
Guide: Førstehjelp på jakt
Grunnen til at du bør oppsøke åsrygger og flater, er at trær i nordhellinger strekker seg mot nord fordi de finner mest lys der. Så pass på at du bruker hodet, ikke bare øynene. Og er det lite trær der du ferdes, vil planter også strekke seg litt ekstra mot sola i sør.
Sola som kompass
Apropos sol: Har du ei klokke, er det enkelt å finne himmelretningene hvis du kan se sola. Klokka 12 står sola rett i sør, noe vi leser som klokka 13 når det er sommertid. Merk likevel at det kommer an på hvor du er:
I Bodø står sola rett i sør klokka 12, mens Kirkenes er en hel time foran (i sør klokka 11). Trondheim og Oslo har sola rett sør kl 12.15, mens Vestlandet er 40 min. på overtid.
Du kan lage et solur ved hjelp av en loddrett pinne i bakken eller et tre: Plasser en stein der skyggen faller når sola står rett i sør (ca. kl. 12 forutsatt vintertid). Da vet du hvor nord er, dersom du må finne retningen en dag uten sol.
Sola er kompass på en indirekte måte også: Snøen tiner raskest i sørhellinger der sola får best tak.
Når det stunder mot natt
Her er forresten et tips hvis du på ettermiddagen vil regne ut hvor lenge det er til sola går ned: Strekk ut venstrearmen mot sola. Knytt neven, rett ut lillefinger og tommelfinger, og plasser lillefingertuppen på sola. Der tommelen treffer 45 grader ned til høyre, vil sola være om en time.
Guide: Indremedisin for jegere
Når det blir natt, kan du navigere etter stjernene som en sjøulk. Det enkleste er å bruke Nordstjerna, som alltid står i nord: Finn stjernetegnet Karlsvogna, som ser ut som ei trillebår, med fire stjerner i firkant som «kasse», og tre stjerner i bue til venstre som håndtak.
Tenk ei linje fra de to stjernene fremst på «trillebåra», og gang avstanden med fem for å finne Nordstjerna. Den er håndtaket på Lille Bjørn, lillesøster til Store Bjørn som Karls-vogna er en del av.
Følg vinden
Hvis du roter deg skikkelig bort, er det fort gjort å gå i ring, slik disse gutta gjorde på rypejakt på Hardangervidda. For å unngå dette, prøv å følg med på vindens retning. Finner du ei maurtue og lokaliserer sør, kan du nå kjenne hvor vinden treffer deg i ansiktet når du staker ut riktig kurs.
Da blir du ikke så i villrede om tåke, regnvær eller topografi skjuler landemerker i kortere perioder.
Men husk å ta høyde både for at vinden kan følge terrenget, og at den kan skifte retning med været. Jeg ble opplært av min far til å bestandig legge merke til vindretningen flere ganger om dagen på kjente steder; når jeg gikk fra hytta eller bilen, når jeg passerte bestemte vann eller bekker.
Dette har spart meg mang en gang for lange omveier i skodde og styggvær og leting etter veien hjem.
I ulendt terreng
På jaktturer der man følger reinen eller hjorten mer enn klokka og kompasset, kan man havne i skikkelig ulendt terreng. Finner du et dyretråkk, følg dette for å komme til lettere terreng: Dyra vet nemlig hvor det er enklest å komme fram.
Hvis du virkelig er på bærtur, kan du velge mellom to strategier: Enten søke opp i høyden der det ofte er enklere terreng enn nede i bekkedaler og dalbunner (avhenger mye av fjellområde og topografi), eller søke nedover i terrenget for å følge bekker. Bekker fører til elver, og elver renner før eller senere forbi bebyggelse.
Jeg har forresten hørt flere si at en lang staur i den ene hånden fungerer som et slags primitivt gyroskop, slik at du lettere merker om du dreier av kursen. Stauren blir et meget enkelt kompass om du vil, fordi du underbevisst peker den rett framover i projisert kurs, selv om du må svinge litt for å omgå hindringer.
Jeg har ikke testet om det funker, men det kan være verdt et forsøk hvis du står helt uten andre hjelpemidler.
Ikke mye slår kart og kompass
Når du innser at du har rotet deg bort, er det ofte smart å ta en pause: Tenk deg tilbake om du kan huske punkter du har passert, slik at du kan gå noenlunde samme vei tilbake eller finne veien til et punkt der du kan finne ly eller få oversikt.
Test: Hilleberg Nammatj 3 GT
Forsøk å beholde roen og tenk klart: Er det veier, store vann eller lange elver som avgrenser terrenget i en bestemt retning, kan det være lurt å sikte dit for å følge kjente landemerker.
På samme måte: Vurder om det er kjente landemerker du må unngå; om det er bratte fjellskrenter eller større elver som vil avskjære veien din tilbake til sivilisasjonen.
Men det beste er uansett å alltid ha kart og kompass i sekken. Lær deg å beherske bruken av dette, i tilfelle GPSen eller telefonen dør. Kombinerer du dette med noen av metodene du har lært nå, kan du bruke stjerner og stubber til grovnavigeringen for å finne veien hjem.
