Indremedisin for jegere

Adrenalin gjør ikke dyr usårlig. Et dyr med høyt adrenalininnhold i blodet blir like mye skadet ved samme treffsted som et med lite adrenalin, men det kan gå vesentlig lengre tid før det stuper. Det betyr ofte lengre fluktstrekning, større vansker med å finne igjen det påskutte dyret – og ikke minst større sjanser for at du får et slakt med betydelig dårligere kjøttkvalitet.

LES OGSÅ: Test av 7 ulike typer hørselvern

Kjøttets fiende

Fysiologisk sett fører frykt til at adrenalin setter kroppen i alarmberedskap. Hjertefrekvensen øker, blodtrykket stiger og dermed også blodgjennomstrømningen i hele kroppen. Også karbohydratstoffskiftet øker. Dermed frigjøres mer blodsukker, samtidig som bevisstheten øker. Som regel er dyr i en slik tilstand i stand til å tåle større påkjenninger og fremstår dermed som mer «hardskutte» enn dyr som ikke har nødmodusen innkoblet.

Et dyr på flukt fra en truende fare, bruker mye av glukosen som er tilgjengelig i muskelmassen. Dermed synker pH-verdien mens melkesyre hoper seg opp i musklene.

Kvalitetsmessig vil kjøtt fra slike slakt være vanskeligere å mørne fordi mørningsprosessen er vanskeligere å få i gang. pH under 6,0 øker sjansen for seigt kjøtt.

Les også også hvordan du kan lykkes du på villreinjakt

Indreballistikk

Det beste utgangspunktet for mørt kjøtt er at dyret dør mest mulig «lykkelig uvitende» om hva som smalt. Smell og torden er ville dyr vant til når lynet slår. Men det er relativt sjelden at store dyr som en elg faller i smellen. Da skyldes det som regel treff i ryggraden.

De fleste hjorteviltjegere sikter på hjerte-/ lungeregionen. Ved treff stuper dyret etter en kombinasjon av blodtap med økende blodtrykksfall, fysiske ødeleggelser av nervesystemet og/ eller overbelastning av selve nervesystemet. Selv med et godt hjerteskudd kan enkelte dyr løpe flere hundre meter før døden inntreffer. Dette skyldes at det fremdeles er så mye oksygenrikt blod i omløp i kroppen at muskulaturen fremdeles får næring til å jobbe.

Inkapasitet og død

I veterinærmedisinen skilles det mellom inkapasitet og død. Inkapasitet betyr at viltet ikke lenger er bevisst, at det ikke er i stand til å forflytte seg, og at det som regel glir inn i døden. Selv ved gode skudd som medfører dødelige skader og delvis inkapasitet, kan hjertet fortsette å slå i flere minutter. Dermed pumpes blod rundt i kroppen, noe som kan gjøre dyret i stand til å forflytte seg, selv om det nå kun er fluktinstinktet som styrer hjernen.

LES OGSÅ: Slik trener du valpen til å bli en god jakthund

Øyeblikkelig inkapasitet inntreffer kun når ryggrad eller sentrale hjernedeler ødelegges. Midlertidig inkapasitet kan inntreffe ved treff i en ryggtagg, noe som ofte gir knall og fall-effekt. Ved slike dårlige treff kan dyret reise seg igjen og fortsette flukten. Det advares derfor på det sterkeste mot å forsøke andre treffpunkter enn hjerte-/ lungeregionen.

«Det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15-20 jaktskudd hver sesong. Da utgjør en eske kvalitetsammunisjon en ganske liten del av årets totale jaktbudsjett.»

Nakke- og hodeskudd

Å bevisst skyte nakkeskudd, eventuelt i stikket rett forfra, medfører svært små treffområder og stor fare for skadeskyting. En annen ulempe med skudd rett forfra, er at kula i de fleste tilfeller fortsetter til vomma med alle mulige uønskede konsekvenser. En diagonal gjennomskyting av et rådyr (inn bogen på ene siden og ut låret på motsatt side) er noe man bare gjør en gang. 

Hodeskudd, som en og annen «superjeger» forsøker på elgen for å ødelegge minst mulig kjøtt, er enda mer forkastelig. Det er kun snakk om tid før slike jegere får en alvorlig ettersøksutfordring. Etter mitt skjønn er hodeskudd brudd på Viltlovens paragraf 19 om at all jakt skal skje mest mulig humant. Det kan således i verste fall medføre et straffeansvar.

Les også om langholdsskudd

Ikke spar på kuler og krutt

Det har neppe vært så mange riflekalibre å velge mellom som i dag. Mens magnumtrenden herjet jegerstanden for noen år siden, er det nå høyhastighetskalibre som mange sverger til. Selvfølgelig gir flattskytende kalibre og høyere anslagsenergi udiskutable fordeler, i alle fall ut fra de rent teoretiske tallene slike kalibre kan oppvise. Men jeg er ikke så sikker på om de aktuelle kalibrene har like store fordeler under praktisk jakt  på våre fire norske hjorteviltarter.

Etter god jegermoral ønsker vi primært å avlive viltet så effektivt som mulig. Det sekundære målet er minst mulig kjøttødeleggelser. I praksis medvirker nok også faktorer som rekyl, pris på ammunisjon, kulebane, samt utvalg og tilgjengelighet. 

Billig treningsammunisjon er naturligvis et pluss når jegeren bruker dette til å trene seg på å avgi gode skudd under jakt. Men det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15–20 jaktskudd hver sesong. Da utgjør en eske kvalitetsammunisjon en ganske liten del av årets totale jaktbudsjett. 

Valgets kvaler

Kraftig rekyl er ikke egnet til å fremme jegerens treffsikkerhet og selvtillit. Ikke minst unge og uerfarne jegere bør begynne lett og heller øke til grøvre kaliber hvis behovet melder seg.

Nesten uansett hvilket kaliber du ender opp med, er det eneste sikre at du aldri vil oppleve identiske kjøttødeleggelser ved to fellinger. Ingen jaktutøvelse er statisk og forutsigbar; til det er det for mange variable faktorer ved viltet i seg selv. Blant annet medvirker viltets alder, størrelse og kondisjon, og særlig faktorer som vinkel, skuddplassering og skyteavstand.

I mange tilfeller benyttes unødvendig store kalibre, ikke minst når det gjelder rådyr. Mange jegere bruker elgrifla i 30-06 eller .308 win, både fordi man er vant til denne rifla og at man ikke har et eget våpen til rådyrjakt. Jeg innrømmer glatt at dette også gjelder meg. Men fordelene med å benytte et gevær jeg har jaktet mye med, trumfer de grammene kjøtt jeg risikerer å miste ved slik «overkill».

Les også alle åre tester av rifler.

Skuddet som kvalitetsstempel

På samme måte er det fristende å kommentere unødvendig grove kalibre på elg: En elg som treffes av et dårlig plassert skudd (i vomma), dør ikke noe særlig raskere av en .375 H &H enn en 30-06. Det er for mange jegere som ikke behersker de helt grove kalibrene. Det krever betydelig mer trening å skyte godt med et Afrika-kaliber enn et normalkaliber.

Og så er det ikke smellen, men prosjektilet som til syvende og sist dreper. Fordi man stadig får mer kunnskap om kulas oppførsel både under luftferden og gjennom dyret, blir det fortløpende utviklet en rekke gode prosjektiler å velge imellom, ikke minst når det gjelder eksempelvis kaliber 6,5 x 55 og .308 Win.

Det er fremdeles tillatt å bruke bly i rifleammunisjon. Men det er utviklet gode alternativer på grunn av faren for blyforurensing i det felte viltet. Blant annet produserer RWS og Lapua fullgode ammunisjonstyper, men vær særlig oppmerksom på tilstrekkelig anslagsenergi i 6,5. 

Uansett hva du ender opp med: Husk at jobben med å ivareta viltets fantastiske kjøttkvalitet, faktisk begynner med å avgi et velrettet og mest mulig dødelig skudd!

Lett eller tungt kaliber?

Den vanlige gjennomsnittsjeger skyter bedre med et lett kaliber. Det gir bedre tilgang på billig (trenings)ammunisjon, samt moderat kjøttødeleggelse. Her er andre moment som du bør overveie hvis det er fristende å kjøpe et tungt kaliber:

– Et tungt kaliber medfører mer rekyl og gjør det vanskeligere å treffe godt (kan reduseres betydelig med lyddemper). 

– Tunge kalibre gir dyrere ammunisjon.

– Kan gi større kjøttødeleggelser (men kan reduseres gjennom prosjektilvalg).

+ Større sårkanal kan gi noe kortere fluktstrekning (må opp i kaliber 9,3 før det oppnås noe særlig effekt. Forskjellen mellom 6,5 x 55 og .308 W. er påvist marginal.

+ Større kaliber betyr større kulediameter. Det gir normalt et tydeligere blodspor å følge ved ettersøk.