Test av fem termiske sikter i budsjettklassen

Skiller lite

Å teste og skille mellom termiske kikkertsikter med omtrent lik sensor er vanskelig. Det skiller ikke så mye på det optiske. Oppstartshastighet og oppdateringshastighet oppleves også ganske likt. Klarhet, skarphet og kontrast på bildet varierer noe, men det er ikke store forskjeller. 

Det som skiller mest mellom de forskjellige merkene er brukervennligheten på siktene – plassering av knapper og hvor logisk og funksjonell menyene er. Her anbefaler jeg deg å besøke noen butikker og klå litt på dem du er mest interessert i. Føl deg frem til din favoritt.

Alle siktene i testen imiterer et vanlig optisk sikte. Det her er digitale kameraer med skjermer og teknologi, som er pakket inn på en måte som gjør at det ser ut som en tradisjonell kikkert. 

Alle de fem siktene i testen har noenlunde samme funksjoner, f.eks. rekylaktiverte opptak. Alle kan ta opp video og ta bilder. Alle har integrert lading unntatt Pard Pantera 50 LRF 480, til den må du ha et minnekort. Har du allerede Micro SD-kort som du bruker i viltkamera eller fotoapparat kan det være praktisk. Hvis ikke blir det litt mer styrete å drive med disse minnekortene. 

Her er forskjellene

Laveste zoom. Her skiller det litt på modellene. Sikter med en lavere zoom vil gi et større synsfelt enn et sikte med en høyere zoom. Akkurat som på et vanlig optisk sikte. Skal du sitte å følge med på et større jorde kan en lavere grunnzoom være bedre for deg.

Ergonomi og menyer. Her skiller det litt mellom de forskjellige siktene. Det første siktet du kjøper og blir vant til, vil du nok også bli komfortabel med, men f.eks. Pulsar og Hikmicro er såpass gode på brukervennlighet at du nok raskere blir komfortabel med dem. Ganske enkelt fordi meny og ergonomi føles mer naturlig, logisk og enklere.

Alle kikkertsiktene i testen er kinesiske, unntatt Pulsar som er laget i Litauen. Det blir opp til deg å vurdere om det er greit å kjøpe utstyr med tilknytning til kinesisk våpenindustri. Flere av merkene på det norske markedet har nemlig slike knytninger. Pulsar er det eneste merket som ikke er kinesisk, det er også det klart dyreste. 

384x288-sensor

Jeg skulle gjerne vært i en situasjon der jeg kunne velge det mest etisk riktige, men til syvende og sist er det lommeboka som avgjør. Jeg har rett og slett ikke alltid råd til å være moralsk overlegen i alle kjøpsprosesser. Det er jeg nok heller ikke alene om.

Siktene i denne testen har stort sett 384x288-sensorer eller sammenlignbare sensorer. Disse sensorene har såpass lav oppløsning at skyteavstanden blir ganske begrenset. Du skal også holde hodet kaldt slik at du ikke gjør noen feilvurderinger av hva du skyter på. 

Hvilket sikte skal jeg velge?

Jeg ville vurdert å spare opp penger eller bruke kredittkortet, og heller gå for et sikte med en større sensor. Det er ikke fryktelig langt du kan strekke skyteavstanden med 384x288-sensorer, akkurat det begrenser bruksområdet til termisk optikk i denne prisklassen.

Til hjortejakt på bøen vil det være tilstrekkelig. Åtejakt etter rev og villsvin på hold opp til 70-80 meter duger det til. Du trenger trening og erfaring til å artsbestemme det du ser på hold over 100 meter. Du vil slite med å aldersbestemme og kjønnsbestemme hjort på 70-80 meter med sikter i denne prisklassen. 

Går du opp til et sikte med 640x480-sensor så kan du strekke holdet lenger, det vil være enklere å artsbestemme, og kjønnsbestemme hva du ser i siktet. Det har vært litt for mange feilskytinger med termisk der folk har skutt mot vilt, eller antatt vilt, som har vist seg å være noe helt annet enn det de tror det er. 

Poengsetting

Når det kommer til poengsetting er det umulig å gi en toppscore til et termisk sikte i denne prisklassen. Du er milevis unna den optiske kvaliteten på de dyreste toppmodellene. Poengsettingen bærer derfor preg av det.

Testvinneren må sies å være Hikmicro Stellar SH35. De optiske egenskapene er helt i toppklasse av de fem siktene, brukervennlighetene er veldig bra. Det er et veldig trygt valg til en grei pris.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.