De fleste utviklingsstegene innen termisk optikk er relativt små, men HD-brikken utgjør et større hopp enn vi er vant til. Det gjenspeiles også i prisen som er hele 75.000 kroner.
Pulsar-toppmodellen har lysåpning på blender f:1,0 noe som er bra, men ikke aller best på markedet. Sensorens følsomhet har NETD-verdi på < 40 millikelvin, noe som slett ikke imponerer.
Skjermene i søkerne har nøyaktig samme oppløsning som sensoren; det du får inn i kikkerten er det du ser. Her skjer altså ingen interpolering av signalene fra sensor til søker for å glatte ut bildet. Det trengs heller ikke.
Vi liker godt Pulsars nye standard hvor du velger tre grader av signalforsterkning, enten normal, high og ultra. Funksjonen er enkel og logisk å bruke og forskjellene mellom trinnene er betydelige. Både kontrast og skarphet økes merkbart og for eksempel geviret kan bli lettere å se ordentlig om du velger økt signalforsterkning.
Fysisk er Pulsar Merger i en klasse for seg. Alt kjennes ordentlig og knapper og innstillinger gir god taktil tilbakemelding. Pulsar har ryddet litt i menyene og brukergrensesnittet er mer intuitivt enn før. Det eneste fysiske vi har å sette fingeren på er fokusringen fremme på objektivet.
Den har veldig liten motstand og roterer lett uforvarende ut av stilling. Litt merkelig med tanke på at fokusringen på Pulsar Telos roterer litt for tregt. Selv om dette ikke er veldig viktig, synes vi at utstyr i denne prisklassen bør være fysisk gjennomarbeidet til fingerspissene og at det man tar og dreier på bør ha en enhetlig «signatur», litt slik som BMW har gjort det når de tar patent på lyden fra bildørene.
På tross av langt fra klasseledende sensor-følsomhet og et ørlite fysisk irritasjonsmoment, er Pulsar Merger LRF XL 50 HD den klart beste termiske kikkerten vi har prøvd.
Den høye oppløsningen og det behagelige bildet trumfer alt. Her har du både stort synsfelt og mulighet for å zoome dypt inn i bildet uten at det bare blir piksler å se. Den termiske verden går fremover, med et litt større steg med denne kikkerten.