GÅR FORT: Utvklingen av termisk utstyr har fortsatt et høyt tempo. Om noen år spår vi at alle de beste termiske håndkikkertene vil være toøyde. Bruk over tid avslører at de det er hakket bedre med binokulært- fremfor monokulært-utstyr.
Det har historisk gått lang tid mellom kvantesprangene innen jaktutstyr. I årtusener jaktet mennesket med fangstgraver, spyd og pil og bue. I århundrer har vi jaktet med kruttvåpen og de siste 150 årene med boltriflen som det dominerende verktøyet.
Det siste århundret har også gitt oss kikkertsiktet og jaktradioen – eksempler på nyvinninger som har gjort oss til mer effektive og forhåpentligvis også bedre jegere. Om man ser de lange linjene skjer revolusjonene på utstyrsfronten sjelden; det går mange tiår mellom hver gang vi kan påstå at grunnleggende forutsetninger for jakten endres.
Nå står vi altså midt oppi det som trolig er et paradigmeskifte når det gjelder jaktutstyr, nemlig innføringen av termisk optikk. Teknologien gir jegeren mulighet til å se ting han eller hun aldri har sett før. Der mennesket før var avhengig av dagslys eller i det minste skinn fra fullmåne for å jakte, er det over natten blitt et fullstendig nattaktivt rovdyr.
Og ikke bare det: Termisk optikk har dessuten gjort det mulig å oppdage godt kamuflerte dyr i skogen på avstander som det menneskelige øyet aldri vil kunne klare uten solid hjelp. Jakthverdagen er i ferd med å forandres.
Mer for pengene – litt etter litt
Det skal jo egentlig ikke være mulig. Og det føles fortsatt magisk å oppdage vilt med den nye teknologien, selv for oss som har brukt termisk utstyr i en god del år nå.
Verktøyet er overnaturlig effektivt både til å finne og observere vilt hele døgnet. Det er ikke rart at mange ønsker seg termisk utstyr. Men mange kjøper billige varianter med liten sensor og et trangt nåløye av et objektiv – og blir skuffet.
Vi har tidligere sagt at dersom man ønsker noe bra, bør man styre unna det meste til under 20.000 kroner. Det gjelder fortsatt og vi har derfor utelatt dette segmentet fra denne testen.
Blir ikke slik teknologi billigere med årene, slik som med mye annet? Jo, den blir det. Men har man fulgt nøye med på utviklingen ser man at det kanskje går saktere enn man kunne håpe. Produsentene er veldig flinke til å heller oppgradere produktene enn å redusere prisene.
Realiteten er at en toppklasse termisk kikkert har kostet rundt 40.000,- i årevis. Men den har blitt litt bedre for hver ny versjon. Og ny versjon av kjente modeller kommer det nesten hvert eneste år.
Det siste året har vi imidlertid sett et helt nytt prispunkt i markedet. Plutselig koster enkelte toppmodeller over 70.000 kroner. Om litt kommer vi tilbake til hvorfor.
Sensorstørrelse har mest å si
Om man er ny med termisk utstyr er det i dag lett å gå seg vill blant stadig flere modeller og merker. Mange av de rimeligere produktene kommer fra Kina og består nok til dels av de samme delene – uansett hvilket merke man har stemplet på kikkerten.
Enkelte av de største termiske merkene som har vært lenge på markedet produserer i større grad egne komponenter.
Denne testen bekrefter det vi har ment en stund, nemlig at sensorens oppløsning er det aller viktigste for hvor god kikkertopplevelse termisk utstyr gir.
To hovedstørrelser på oppløsning har lenge vært dominerende. I mellomklassen 384x288 piksler og for toppmodellene 640x480 piksler.
Billigmodeller har vært solgt med 256x192 eller enda svakere oppløsning. Disse anbefaler vi helt å styre unna. Vil du ha en best mulig kikkert anbefaler vi også å droppe 384x288.
Det nye som har kommet det siste året – og som gjør at prisene for toppmodellene gjør et byks oppover – er såkalt HD-oppløsning.
Pulsar var først ute med sin Merger XL50 med 1028x768 piksler. Dette er den første virkelig store forbedringen av termisk utstyr på mange år.
Man merker fremskrittet på to måter: Først ved at søkerbildet er mer behagelig og detaljert. Dernest merker vi forbedringen ved at man kan zoome mer inn i bildet før det blir uskarpt. HD-sensoren gir rett og slett mer informasjon ved kraftigere forstørrelse enn vi har vært vant til med 640x480-sensor.
Økt pikseltetthet gir derimot i prinsippet svakere følsomhet og høyere NETD-verdi. Det er altså ikke bare fordeler med at sensorflaten får flere piksler.
Objektivdiameter betyr litt mindre enn før
Objektivet, altså optikken som samler inn informasjonen, påvirker i stor grad kikkertens egenskaper. Enkelt forklart gir større objektivbrennvidde bedre rekkevidde.
Større tall, for eksempel 50 i stedet for 35 millimeter gir alt annet like kraftigere optisk forstørrelse. Man merker dette gjerne ved at kikkerten har høyere baseforstørrelse.
Objektivets lysåpning (f:-tallet) betyr noe for følsomheten, litt forenklet forklart på lignende måte som NETD-verdien hos sensoren. Slikt har en viss innvirkning på rekkevidden og på evnen til å skille for eksempel en varm stein fra et levende dyr i skogen.
En utvikling vi har sett på enkelte modeller er at pikseltettheten økes. Dette skjer enten ved å redusere den fysiske sensorstørrelsen ved samme oppløsning som før, eller ved å øke oppløsningen uten å øke sensorstørrelsen.
En relativt sett mindre brikke (i forhold til oppløsning) gir høyere baseforstørrelse på en måte som minner om høyere brennvidde. Dette betyr at man med en 640x480-sensor med 12 micron pikseltetthet vil kunne gi omtrent samme baseforstørrelse med 35mm brennvidde som 17 micron pikseltetthet vil gi med 50 millimeter objektiv.
Dette betyr at du kan velge en mindre og rimeligere kikkert som for eksempel Hikmicro HQ35L og likevel få ytelser som ligner på de man tidligere fant på 50mm-varianter. Som med HD-sensor får man likevel i prinsippet det samme tapet med redusert følsomhet. Likevel oppgir HikMicro en NETD-verdi på <20 millikelvin, noe som er imponerende for en 12-micron sensor.
Enøyd eller toøyd
Etter å ha prøvd mye av det termiske utstyret på markedet de siste årene merker vi at stadig bedre sensorer bringer teknologien fremover. Vi mener likevel at det er en annen faktor som er enda viktigere for hvor mye nytte man får av sin termiske kikkert. Nemlig noe så lite teknologisk som om man kikker med ett eller to øyne. Altså om du velger termisk monokular eller binokular.
Har man først prøvd en toøyd kikkert over litt tid oppdager man hvor mye mer uanstrengt opplevelse det gir. Man kan sitte i timevis og speide eller bare la seg underholde av hjort, rev, mus og alt som våkner til liv i skogen etter mørkets frembrudd. Å bruke begge øynene tar den termiske magien til et nytt nivå og har man blitt vant til det er neppe noen vei tilbake.
Vår spådom er at om noen år er alle termiske håndkikkerter på et visst kvalitetsnivå toøyde.
HD-OPPLØSNING: Med Pulsar Merger XL50 HD kan man zoome mer inn i motivet enn med andre termiske kikkerter. Her er det 5x og cirka 130 meter ut til hjortene.
640-SENSOR: Med vanlig «stor» sensor blir bildet litt uskarpt allerede på 6x forstørrelse. Dyrene står omlag 50 meter unna.
DETALJERT: Hikmicro Habrok med 640-sensor og 35 millimeters objektiv gir stort synsfelt og mye detaljer på korte hold, her rundt 30 meter.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.