Skytebriller for bedre jakt

Sammen med alltid blide Lisbeth driver Jan firmaet Skytebriller. Jan kjenner skyttermiljøet godt, og har over 5000 skyttere i kundedatabasen. 

Denne saken er hentet fra JEGER-arkivet.

Nærsynt

Faren til Jan drev en urmakerbutikk i Arendal, men hadde også litt briller. Jan ble tidlig interessert i skyting og begynte med DFS-skyting som 15-åring. Han oppdaget at han var nærsynt, og måtte bruke briller for å skyte. Dette ble et problem som han måtte gjøre noe med for å få bedre resultater på banen. Han begynte som optikerlærling hos sin far og benyttet etterhvert anledningen til å lage sine egne briller.

Som nærsynt kan synet sammenlignes med at du ser feil vei i kikkerten. Blinken blir dermed veldig liten. Da må glasset sitte så nært øyet som mulig. Jan ordnet dette med å smi om sine egne Knobloch-briller, noe som ga mersmak – og han tok etterhvert optikerutdannelse på Kongsberg.

Hans brennende interesse for skyting har gjort ham til spesialist. Ikke bare på optikk, men også i kombinasjon med skyteteknikk. Begge deler er like viktig for å kunne hjelpe skyttere med briller.

Prøv i praksis

Etter at Jan solgte seg ut fra Interoptik-butikken i Arendal for to år siden, har han innredet både synsprøverom og verksted i kjelleren på Harveland. Her tar han imot kunder for synsprøver og sliper til glass og innfatning, slik at kunden i praksis kan kjøre hjem med ferdige skytebriller.

– Det siste er en viktig del av servicen. Jeg ber derfor konkurranseskyttere komme med fullt skyteutstyr, slik at vi kan prøve brillene i de forskjellige skytestillingene. Pistolskyttere får prøve å sikte på pistolblink, slik at vi ser at glasset er tilfredsstillende, forteller Jan.

Bredt kundespekter

I starten var det mest DFS-skytterne Jan hjalp, naturlig nok fordi han var i dette miljøet selv. Men etterhvert har både pistolskyttere, hagleskyttere og skiskyttere søkt hjelp hos ham.

– Skytebriller er selvfølgelig viktigst for skyttere som skyter med åpne sikter. Men godt syn er en fordel selv om du skyter med kikkertsikte – ikke minst under jakt, påpeker Jan.

Hvert år er Jan og Lisbeth på plass på Landsskytterstevnet for å hjelpe landets beste skyttere til å prestere helt i topp. De dukker også opp på andre skytestevner for rifle, hagle eller pistol, og tilbyr hjelp i synsprøvevognen sin.

Les også våre mange gode saker fra Jegerskolen – du blir garantert en bedre jeger!

I ettertid har Jan fått greie på at den dyktige skyteinstruktøren Tom Vadsli hadde lært jegeren opp til å skyte med linkshagle, og han nå traff 23 av 25 duer!

Ulike brillebehov

– Det er stor forskjell på skytebriller for rifleskyttere og pistolskyttere. For rifleskytteren er kontraster veldig viktig, og det samme er det å se blinken tydelig samtidig med et godt hullkorn. Amerikanske Gary Lee Anderson som vant olympisk gull i skyting to ganger, sa at rifleskyttere balanserer fokus pulserende frem og tilbake mellom blinken og siktemiddelet. Akkurat dette er verre for oss eldre skyttere, fastslår Jan.

Eldre skyttere har ikke lenger evnen til å la øyet jobbe så mye. I slike tilfeller må han finne en korreksjon som han mener er riktig, for så å prøve seg frem videre. Kundene må bare få nye glass helt til Jan treffer riktig, og kunden blir fornøyd.

For pistolskyttere er det viktigst at de ser kornet helt klart, sammen med riktig avtrekksteknikk og holding.

Les også

Slik får du hagla til å passe deg

Å tilpasse din nye hagle er viktig for å unngå bom- og skadeskudd. JEGER har skrevet en grundig guide med illustrasjonsbilder på hvordan du sjekker om hagla di passer til deg, og hvilke grep du kan ta for å tilpasse hagla selv.

Kontaktlinser for de få

– Noen pistolskyttere har vanskelig for å godta at kornet skal være så klart som mulig, mens blinken dermed blir diffus. De vil se begge deler like godt, noe som er umulig. Men gjør man i tillegg alt helt riktig, så blir resultatet bra, sier Jan, som støtter seg til det som utallige instruktører og noen av landets beste pistolskyttere har sagt. 

Han har også konstruert en spesialbrille som kan vippes ned over skytterens egen brille, slik at skytteren ser kornet så klart som mulig.

Skiskytterne kan selvfølgelig ikke bruke skytebriller, da det gir problemer med dugg og ising. De kan uten problemer bruke kontaktlinser, siden de skyter på forholdsvis store blinker. Men dette er ikke noen brukbar løsning for flertallet av rifleskytterne: Ifølge Jan fungerer kontaktlinser for kun en av tjue rifleskyttere.

En ny utfordring for optikere i dag er Adler Auge, et forstørrende glass som settes på framsiktet for å gjøre blinken større og klarere for de med dårligere syn. Siden dette virker som et forstørrelsesglass, må brillene dermed tilpasses på ny. Noen optikere synes dette er frustrerende, men Jan ser på det som en utfordring.

Jegerhensyn

For leirdueskyttere er det viktig å se duene godt. Jan var den første som begynte med ametystglass. Fordelen er at dette tar bort det blå lyset og gir bedre kontrast, slik at duene blir rødere og mer synlige. Ametystglass passer imidlertid ikke så godt for jegere. 

– I dag er det påbudt med skytebriller på nordisk trap-stevner. Brillene må passe skytterens ansikt. Ja, det er omtrent som en haglestokk skal passe skytteren, forklarer Jan entusiastisk. 

Jegerne trenger selvfølgelig også godt syn. Har man store synsfeil, bør det korrigeres med briller eller linser. For dem som velger progressive briller, senker Jan det progressive feltet litt. Det gjør brillene litt svakere, men du kan likevel lese GPS, mobil og kart. For haglejegeren er det viktig å finne en mellomting, slik at du ser både målet og kornet.

Les også

Les vår store test av kikkertsikter

Kikkertsikte kan ofte avgjøre forskjellen på en vellykket og en mislykket jakt. Vi har testet over 100 kikkertsikter i alle prisklasser, til alle jaktformer. Vi forklarer steg for steg hvordan du monterer kikkertsikte på rifla.

Fuglejeger med uforklarlige treff

En fuglejeger kom for mange år siden til Jan for å sjekke synet, da han hadde problemer med å treffe både leirduer og fugl. Jan studerte mannen mens han skjøt. «Har du vært ute for at det detter ryper langt til venstre når flokken flyr opp og du sikter på en rype til høyre?» spurte Jan. Mannen så forskrekket på ham og svarte «Hvordan i alle dager kunne du gjette det?» Jo, som skytter forsto Jan at mannen hadde dominant venstreøye, og dermed skjøt langt til venstre. 

Løsningen i dette tilfellet ble faktisk at mannen gikk over til linkshagle, til tross for at han trodde han aldri ville klare å skyte med en hagle for venstrehendte. I ettertid har Jan fått greie på at den dyktige skyteinstruktøren Tom Vadsli hadde lært jegeren opp til å skyte med linkshagle, og han nå traff 23 av 25 duer!

I dette tilfellet var det altså Jans jegererfaring som hjalp hagleskytteren – uten at han fikk solgt et eneste par briller.

Kunder fra fjern og nord

– Du vet’ e e veldig glad i å prate, Abraham, humrer Jan. – Men når e skal hjelpe skyttere med briller, e det enda viktigere å lytte, legger han ettertenksomt til.

Å vite hvilke problemer skytterne opplever med skytingen, er viktig for å gi den hjelpen de trenger. Skytterbriller har et lager med over 4000 glass fra -5 til +5 – og her snakker vi glass, ikke plast. Kunder som kommer til Harveland, nyter godt av at han har utstyr til å slipe glasset og montere. Faktisk har han fått kunder som kom ens ærend med fly fra Evenes (Narvik) for å kjøpe skytebriller.

Andre som bor langt unna, velger å sende en synsprøve. Sammen med bilder, mailer og samtaler får Jan grunnlaget til å sette i gang og lage brillene ferdig i løpet av kvelden. Og bare i løpet av vårt intervju ringer to kunder som skal ha skytebriller, mens en entusiastisk optiker forklarer hva han trenger av opplysninger samtidig som han gir profesjonelle råd.

Jan har et gjensidig samarbeid med Sportvision i Arendal, som er grossist av Rudy sportsbriller. Sportsvisjon forteller at de drar nytte av Jans gode erfaring og spisskompetanse på syn og skyting.

Travel pensjon

Selv om Jan har solgt seg ut av den vanlige optikkbransjen, er Skytterbriller langt fra noen pensjonistbutikk. Det blir både lange dager og sene kvelder for Lisbeth og Jan. 

– Men når høstjakten setter inn, finner jeg lett en uke her og uke der for å jakte. Jakt har høy prioritet i mitt liv. Jeg leier blant annet et godt terreng på Vegårshei, samt at jeg jakter fugl og elg i Setesdal. Jeg har både grå elghund, engelsk setter og dachs som jeg bruker mye, sier Jan før han blir ettertenksom på nytt: 

– Jeg må si at jeg føler meg veldig privilegert. Tenk å kunne jobbe med noe jeg brenner for, og samtidig ha tid til å drive med noe av det beste jeg vet, nemlig jakt!

Les også

Er langholdsjakt forsvarlig?

Er skudd mot vilt på lange hold en spennende utfordring for de mest trente jaktskytterne? Eller er langholdsjakt en farlig trend som er i ferd med å bre seg blant norske jegere?