Med hørselvern på rifla

Prioriterer du det viktigste – lyddempingen – er det flere i vår test som demper fra 27 dB og oppover.

Hausken MD 45 MK2

Hausken MD 35 MK2

Hausken MD 45 POM

Hausken MD 28 MK2

A-Tec Optima 40

Dette er de beste lyddemperne

Endres treffpunktet med lyddemper?

En gang overhørte jeg en jeger si at han brukte lyddemper når han skjøt prøven fordi det var lettere å treffe. «Men jeg tar den av på jakt, for den er i veien». Er ikke gode treff enda viktigere på jakt?

Du har sikkert også hørt noen si at rifla deres har likt treffpunkt med og uten lyddemper? Ikke anta at det er sånn med rifla di. Det må testes med samme lyddemper og ammunisjon som du bruker. Lyddemper eller rekyldemper kan påvirke løpssvingningen sånn at treffpunktet blir helt forskjellig.

Lyddemper sparer hørselen din både på bane og jakt. Men hva skjer om du må ta lyddemperen av, for eksempel hvis den får en smell under et fall eller gjengene er skadet når du skal montere den etter transport? 

Får du samme treffpunkt? Det bør du teste. Det har vi gjort!

Nye tester av lyddempere

A-Tec Wave Carbon

A-Tec Wave

A-Tec CMM-6 Rimfire

Test av A-Tec Optima 40

Test av Schultz & Larsen Superdome

Vi har målt desibel med og uten lyddemper

Støy måles i desibel, og dempingen til en lyddemper blir vanligvis oppgitt i dBA eller dBC. Sistnevnte fanger lavere frekvenser og skal være mer relevant over 100 dB samt ved peak-målinger. Merk at et par dB fra eller til er vesentlig: 3 dB opp innebærer en fordobling av lyden.

Grensen for smertefull støy er 120 dB, men Arbeidsmiljøloven tillater ikke støy over 85 dB. Smellet fra en udempet .308 Win ble i vår test målt til 166,1 dBC i snitt. Selv med de beste lyddemperne var vi aldri under 131 dB. Ved skyting bør du enten bruke hørselvern på ørene eller på rifla – og altså helst begge deler.

Våre desibelmålinger er litt lave. Dette kan påvirkes av ulike forhold, så som fuktig vær, temperatur, vegetasjon og patrontype.

Hvordan oppstår støyskader?

Hørselen blir fort svekket hvis du som jeger jevnlig utelater å bruke lyddemper eller hørselvern, og skyting kan i verste fall resultere i varig hørselsskade. Bård Freberg er landslagslege for Norges Skiskytterforbund, og har medisinsk ansvar for tre av landslagene. Han forklarer hvordan øret virker og hvordan hørselsskader oppstår: 

– Lydbølger føres gjennom øregangen til trommehinnen og får den til å vibrere. Mellomøreknoklene overfører vibrasjonene til en ny hinne;  det ovale vindu i sneglehuset. Her dannes bølgebevegelser i sneglehusets væske, som igjen stimulerer hårceller til å skape en nerveimpuls som overføres til hjernens høresenter, forklarer Freberg. 

Ved støy skades hårcellene i sneglehuset. Generelt svekkes de høye tonene først, noe som gjør det vanskeligere å oppdage.

– Varig støyskade oppstår når sansecellene dør. Det er store individuelle variasjoner ved lik støybelastning, men dette er celler som ikke kan erstattes. Støy kan gi forbigående redusert hørsel, så som øresus, piping og «dotter» i ørene, men det du har tapt etter ca 48 t, ansees som varig tap. Høye smell kan gi øyeblikkelig alvorlig og varig hørseltap, påpeker Freberg.

Feil du bør unngå ved bruk av lyddemper

Ei kule på avveie er ingen ønskesituasjon, verken for vilt eller jeger. Vi har gjort oss noen tvilsomme erfaringer omkring forholdet mellom kulediameter og diameter på lyddemper.

Mens viltet sannsynligvis får en større eller mindre skade å kjempe med, blir du sittende å klø deg i skjegget, full av vonde følelser samt et og annet våpenteknisk spørsmål i etterkant. 

Dårlig skyting kan du reparere med jevnlig trening. Våpentekniske problemer er det derimot verre å utrede uten fagkyndig hjelp. 

Kort sagt dreier det seg om forholdet mellom kulediameter og demperdiameter, i tillegg til nøyaktig arbeid fra børsemaker og våpenprodusent. Det er jo sånn da, at jo mindre klaringen er mellom kule og dempervegg, jo mer effekt kan du dra ut av demperen i form av mindre lyd. 

I desibeljagets tidsalder er dette faktum alene naturlig nok noe som gjør det svært fristende for produsentene av lyddempere å redusere klaringen til et minimum. Men det innebærer altså også økt sjanse for at kula vil berøre demperveggen på vei ut – mest sannsynlig uten fare for jegeren, men med økt risiko for skadeskyting.

Som våpenbruker har du sikkert jevnlig hørt hvor mye bedre man skyter med lyddemper, om hvor ofte lyddemperen medfører bedre presisjon og diverse andre positive effekter.

Denne informasjonen er helt riktig, men man glemmer å opplyse at det nødvendigvis ligger noen forutsetninger bak disse fakta.

Mange produsenter bruker bare 0,4-0,5 mm klaring rundt kula ut til demperveggen innvendig. For en lyddemper i kaliber .30 vil da hullet i demperen være 8,7 mm. Symmetrisk klaring er helt hypotetisk, ettersom det er mange toleransestyrte faktorer som påvirker dette målet.

Hvor galt kan det gå når feil oppstår? Vi har sjekket.

Det skal ikke mye til før du har ei kule som subber stjerten inntil demperveggen. Og da har du garantert problemer.

Men hvor store problemer? Og hvor stor er gevinsten ved å gamble på trange marginer; hvor mye av dempereffekten går egentlig tapt? 

Det var åpenbart at for å få nøyaktige tall på hvor stort kast det er på ulike lyddempere, måtte jeg få dreid et gjengeparti til nøyeste toleranse. Og da måtte vi ha en fagkyndig børsemaker.

Vi valgte å prøve oss først med den danske lyddemperen Sonic the Ghost. Den er utstyrt med utskiftbare innerrør, og er slik sett ideell til dette forsøket.

Vi gikk imot anbefalingen og skjøt 6,5 mm kule gjennom rødt rør. Dette er altfor liten klaring og tåler ikke noen andre feil. Resultatet? Joda, det er riktignok ørlite å hente på effekt, men du risikerer å sette hardt imot hardt!

Som du ser, var det ikke veldig mye demping ekstra vi fikk ved å gamble på marginene.

Vi fortsatte eksperimentet. I tabellen under finner du måling av kast hos seks kjente lyddempere. Alle lyddemperne var «innafor», vil jeg hevde:

Moralen er...

Vi gjorde også noen forsøk på ytre påkjenninger på vår nydreide superpipe:

En papirbit (0,05 mm) på ei side av brøsteflata ga 1,5 mm kast ved dempermunningen på motsatt side. 

Et kakk med hammeren mot kanten av brøsteflata ga 1,0 mm kast.

Et hårstrå i klyp gir vel neppe noen problemer, men det ga faktisk utslag på instrumentet.

Et kakk med hammeren på selve gjengepartiet derimot, ga som ventet ingen utslag.

Som du ser, skal det ikke mye til før kula er på ville veier. Det eneste jeg kan gjøre, er å be deg å være oppmerksom på problemstillingen. 

Men jeg har et viktig tilleggsråd: Sjekk jevnlig at lyddemperen er godt tilskrudd: Der ligger nemlig djevelen fort i detaljene!

A-Tec lyddemper - norsk gullstandard

A-Tec sendte Optima 45 lyddemper med tilhørende rekylbrems, en Optima 60 og en A-lock Mini rekylbrems for å teste treffpunkt og presisjonsforskjeller med ulike rifler og ammunisjon. Alle passer A-Lock mini hurtigkobling, så lyddemperne er raske å bytte. 

Noen er skeptiske til A-lock og redd for at demperen løsner. Min erfaring er meget positiv: Dersom gjengene ikke er nøyaktige, er det like stor sjanse for at en lyddemper løsner med vanlige og litt grove gjenger. Og uansett bør du sjekke at alt sitter før jakt.

A-Tecs Optima-serie demper godt og er meget lett. Optima 45 veier 310 g, forlenger rifla 15 cm og demper ca 29 dB(C). Optima 60 veier 440 g, forlenger rifla 15 cm og demper hele 36 dB(C).

A-Tec Optima lyddempere har moduler med flere muligheter: Har du flere kalibre, trenger du bare bytte fremste modul. Synes du lyddemperen er lang, kan du ta av den midterste modulen. 

Den fremste modulen på Optima 45 kan også byttes ut med en rekylbrems. Med vanlig rekylbrems dempes riktignok rekyl og munningsvipp, men det smeller jo noe helt for jæ….!

Vi har ikke fått målt selv, men ifølge Anders på A-Tec mister du bare 1–2 dB lyddemping med Optima-løsningen. Og jeg trengte ikke noe måleapparat for å kjenne at rekylen dempes utrolig mye.

Men hvordan påvirker lyddemperen treffpunktet, og hvorfor kan det bli forskjell mellom rifler og ulik ammunisjon?

Når skuddet går, starter en elipseformet svingning i rifleløpet. Svingningen skyldes kulas rotasjon gjennom løpet. Treffet blir dermed avgjort etter hvor i svingen kula forlater løpsmunningen.

Svingningen kan påvirkes av kulevekt, hastighet og om man tilfører/ tar bort vekt på løpet. Og nettopp det siste skjer med lyddemper og rekyldemper: Det kan gi helt ulikt treffpunkt, til og med i «like» løp fra samme produsent.

Vi testet hvor store avvik det blir i benk fra 100 m, når vi skifter mellom ulike rifler, kalibre, lyddemper, rekylbrems og varierende ammunisjon. Her kan du se hvor ulikt resultat det gir. Samling er angitt i mm, cm er opp og h = til høyre, v = til venstre: 

Det var for øvrig utrolig stor forskjell på rekylen med A-Tec Optima 45 påmontert rekyldemper og uten, særlig i 300 Win mag.

Men hva om du bytter lyddemper? Vi tester derfor noen serier med et utvalg patroner i 6,5 x 55, .308 Win og .300 Win.mag med Optima 45 og Optima 60.

Det viser seg å være liten forskjell i treffpunkt mellom akkurat disse to fra samme produsent. Presisjonen er noen ganger litt bedre med 45-demperen, andre ganger med 60-demperen. 

Konklusjonen er at noen av riflene/patronene hadde ganske likt eller 6-7 cm treffpunktforskjell, noe som sjelden får store konsekvenser på en elgbog ut til 100 meter. Men når holdet strekker seg eller dyret har mindre treffområde, kan det bli verre.

Presisjonen blir ofte bedre med lyddemper, men også her er det unntak. Husk også at resultatene i denne testen ikke er et fasitsvar: Dette gjelder kun med disse løpene, demperne og ammunisjonen. 

De største treffpunktforskjellene i testen kunne fort endt med forferdelse på jakt: Med Blaser R8 i .308 Win med Optima 45 påmontert rekylbrems og Norma 180 Bondstrike, får jeg gode samlinger. Men treffpunktforskjellen med og uten lyddemper er hele 18 cm.

Også .300 Win.mag er oppe i 16 cm på 165 Oryx.

Med S&B XTRG er forskjellen hele 21 cm. Det kan ende med en stygg skadeskyting eller totalt bom. Konklusjonen er at du alltid må sjekke treffpunkt med og uten demper/brems og når du skifter ammunisjon for å forhindre dårlige jaktskudd.

Slik vedlikeholder man en lyddemper

Lyddemperen skal alltid tas av etter bruk og oppbevares på et tørt og luftig sted, slik at du sikrer god gjennomlufting. 

Godt vedlikehold forlenger levetiden og gir bedre ytelse. Lyddemperen bør rengjøres av og til med varmt, mildt såpevann eller spesialvask. Den må tørke godt etterpå og få en liten dusj olje, gjerne CRC 5-56 eller lignende. 

Gjengene bør smøres med Molykote 111 Compound eller lignende, og modulene bør skrus fra hverandre av og til.