Test av Leica Magnus 2,4-16x56 kikkertsikte

Følelsen av kvalitet er påtakelig. Men vi stusser over en ting: Lysbryteren. Den gir så liten motstand at vi frykter denne vil skru seg på bare riflen henges over skulderen og gnir litt mot ryggsekken. 

LES OGSÅ: Test av Zeiss Conquest V4 3-12 x 56 kikkertsikte

Bra lys

Da vi tok siktet i bruk i 2011, var retikkel med lys fortsatt forbeholdt de dyrere kikkertsiktene – i hvert fall lys som fungerte både i skarpt sollys og i dyp skumring. Billigløsninger hadde en tendens til å gi for svakt lys i sol og for sterkt lys i mørke. I tillegg tillot ikke lysdot'en mange millimeter forskyving av øyets senterlinje før det forsvant. 

Noen av oss hadde også opplevd problemet med at slike lys-retikler hadde markant rødfarge: 30 prosent av skandinaviske menn har redusert oppfattelse av rødt, noe som kan gjøre det vanskelig å se distinkt lys i denne fargen. 

På Leica Magnus er lyset velfungerende oransje. Prikken er like synlig selv om man ikke får plassert øyet helt i senter av den optiske aksen. Dessuten kan lyset justeres i 60 trinn, fra nesten helt usynlig i totalt mørke til skikkelig skarpt og tydelig selv når solen står som høyest på himmelen. 

Dette skulle ganske snart vise seg å være en av de store kvalitetene ved siktet.

Rett i øyet

Utpakket, montert – og rett på hjortejakt, til vestlandsk sludd i Byrkjelo i Sogn og Fjordane. Vi har såvidt begynt å fryse idet hjorten kommer i fullt trav 30 meter nedenfor. Uten erfaring med Leica og lysdot, kaster vi geværet til skulderen. Alt videre skjer intuitivt og automatisk: Lysprikken nagler seg til bogen og følger hjorten et øyeblikk. Vi roper «hei!», dyret stopper, og skuddet går. Dot’en er fremdeles limt til bogen. Dyret deiser i bakken etter noen titalls meter. 

Opplevelsen med siktet var imponerende selvsagt og naturlig på første forsøk.

Som et åpent vindu

Og akkurat dette er hva vi mener egentlig er optisk kvalitet: At et sikte eller en kikkert «faller rett i øyet» og blir en forlenget del av kroppen. At bildet føles som «out of the open window» som amerikanerne kaller det: Ingenting som forstyrrer, ingen refleks, ikke et glass. Bare åpen luft.

Siden har dette bekreftet seg mange ganger. En av Leica Magnus´ fremste kvalieter er «ease of view». Det er så behagelig, så deilig. Synsfeltet er vidt og fargebalansen naturlig. Målet trekkes ikke mot deg, men du trekkes mot målet. – vel så bra som øyet ser.

Alt dette var service som vi ikke hadde ventet, og naturligvis slett ikke noe man får på billig bruksverktøy.

Bunnsolid

Ok, men hva med litt mer objektive størrelser, så som lysgjennomgang, skumringsfaktor og oppløsning? Disse er målbart i toppsjiktet – som på de fleste premium-sikter. Men bruker du nesten 30 høvdinger på det fineste av europeisk optikk, bør det da være såpass. Til slutt er det likevel øyets opplevelse som avgjør.

Vi tør videre påstå at vi har brukt – for ikke å si misbrukt – kikkertsiktet i de mest utfordrende jaktforholdene man kan få i Norge. 

Det har vært med på storm i høyfjellet, i sinnssykt vestlandsregn, og rett fra vinterlig minus ti og inn i varmen foran peisen. For ikke å snakke om alle gangene vi har glidd på mosekledd steinur og gått rett på ryggen med rifle og sikte dunkende i bakken. Vi har bulket noen deksler for justeringstårn og ripet opp den eksklusive matte overflaten. Men alt funker og er like presist etterpå.

Tysklands-tur

Du skjønner at opplevelsene med dette verktøyet har vært helt på topp i skog, fjell og på skytebanen. Hva er det da som virkelig drar det enda et hakk opp? 

Jo, Leicas service. 

Etter syv år med herjing oppdaget vi at det var tid for service: Ved ettersyn etter fjorårets jaktsesong viste det seg at frontlinsen hadde fått en del riper, foruten nevnte bulking av metallet. Dette skyldes både skjødesløs fjerning av skitt og dugg på glasset, samt møter med Moder jord. 

Vi sendte det inn og benyttet dessuten anledningen til å fortelle Leica om vårt eneste virkelige ankepunkt mot siktet alt fra starten; nemlig at lysbryteren lett glir ut av stilling og slår seg på eller av på egenhånd. 

Ta også en titt på testen av dyrere kikkertsikter til børsa - Leica Magnus 1-6,3x24 var en av testfavorittene som fikk terningkast 6.

Godvilje

Svaret fra Leica kom på mail og lød omtrent som følger: 

«Du betaler for nytt linseelement (kr 1500,-). Vi tar full, generell service på siktet «on goodwill». Vi erstatter bulkede deler «on goodwill». Vi oppgraderer gammel lysbryter til ny og forbedret generasjon 2-bryter «on goodwill». Vi bytter «on goodwill» det gamle retikkelet til ny type.»

I tillegg tilbød de seg å installere BDC-tårn (kulebanekompensator) for samme pris som dette koster som tilbehør på et nytt sikte.

Alt dette var service som vi ikke hadde ventet, og naturligvis slett ikke noe man får på rimeligere bruksverktøy. 

Når skumringsegenskaper, motlysegenskaper og synsfelt følger opp, er Leica Magnus som du skjønner noe vi kan anbefale.