De beste jaktkikkertene

Hva er en god kikkert?

Vi starter med det enkleste: Er kikkerten god å se gjennom? Det viktigste for synsopplevelsen er kikkertens objektivdiameter – glasset lengst vekk fra øynene. Mange vet at det har nær sammenheng med hvor mye lys som når fram til øyet.

Men nesten like viktig, er at det påvirker kikkertens utgangspupill, noe som også avgjør hvor lett det er å finne riktig øyeposisjon i forhold til den optiske aksen. Dette påvirker hvor komfortabel en kikkert er å bruke.

At en jaktkikkert er behagelig å bruke, har mye å si for hvor sliten du blir i øynene. Øyne som slapper av, gransker terrenget vesentlig bedre – og da finner du mer vilt. 

Vi har testet Minox X Range 10x42 som er en lommekikkert med avstandsmåler. X Range er en håndkikkert som oppleves som veldig god, med skarp optikk, god meny og skannemodus.

Vi har testet mellomklasse-kikkerten Zeiss Conquest 8x42 som optisk presterer på øverste nivå. Conquest har bra kontrast og oppløsning og er behagelig å se gjennom.

Meopta Meostar B1 Plus 8x42 har god skarphet og kontrast, med testens beste «ease of view». Dette er optikk i toppklassen.

Kriterier i testen

I vår test av kikkert til jakt har vi lagt aller mest vekt på optiske egenskaper og hvordan hver kikkert oppleves å bruke.

Ergonomi er viktig fordi det påvirker hvor behagelig og stødig det er å holde kikkerten. Dette avgjør hvor lenge du orker å bruke den på jakt: Jo lengre og grundigere du gransker, jo større er sjansen for å finne vilt som fra naturens side er godt kamuflert i omgivelsene. 

«Ease of view» er et begrep som vanskelig lar seg direkteoversette til norsk. Med en kikkert som er god på dette, går det kjapt å finne bildet. Den «faller rett i øynene». I tillegg anstrenger den ikke hjernen og synet når du bruker den. 

En god kikkert gir en følelse av å se ut av et åpent vindu i stedet for gjennom en trang tunnel. De aller beste gir en opplevelse av å bringe deg ut til målet i stedet for bare å forstørre det. For å oppnå dette, kreves det selvsagt god oppløsning, kontrast og helst god kantskarphet.

Det finnes gode kikkerter i mellomklassen som oppfyller mange av disse betingelsene. Renter og priser er fortsatt på vei opp. Da er det bra at du fremdeles kan handle jaktutstyr som ikke koster en hel månedslønn.

Litt kikkertteori

Forstørrelsesgrad: 8 ganger

Angir hvor «nærme» du kommer det du kikker på. 

Objektivdiameter: 32 millimeter

Påvirker hvor mye lys som slipper gjennom, men også hvor behagelig kikkerten er å se i. Viktig for egenskaper i svakt lys, samt hvor enkelt det er å "treffe" med øyeplasseringen og unngå svarte flekker.

Utgangspupill: 4 millimeter

Er et direkte resultat av objektivdiameter delt på forstørrelsesgrad (32 mm : 8 = 4 mm). Du kan se det som lysåpningen i øyeenden når du holder kikkerten bak-fram på en armlengdes avstand. Utgangspupill gir en teoretisk ramme for hvor lys kikkerten er i skumring. 

Synsfelt: Angir hvor bredt bilde du ser på 1000 meters avstand. Påvirkes mest av forstørrelsesgraden, men også av kikkertkonstruksjonen. 8x32-kikkerter gir normalt 135-145 meters synsfelt.

Nærgrense: Den korteste avstanden kikkerten kan stilles skarp på.

Oppløsning: Evnen til å skille detaljer fra hverandre. Vesentlig for hvor skarpt bildet oppleves.

Kontrast: Evnen til å skille mellom lyse og mørke partier. Påvirker skarphet, men også viktig for hvordan kikkerten oppleves under dårlige lysforhold.

Randsoneskarphet / kantskarphet: Hvor langt ut fra bildets sentrum det fremdeles er høy oppløsning og skarphet.

Hva betyr tallene på kikkerten?

Tallene på en kikkert betyr forstørrelse og frontelement som kikkerten er laget med.

Det første tallet (for eksempel 7, 8 eller 10) angir hvor mange ganger kikkerten forstørrer. En kikkert i 8x forstørrelse forstørrer altså objektet (det du ser på) 8 ganger. Det andre tallet angir hvor stort frontelementet er, altså motsatt ende av okularet som du kikker inn i. Her er det vanligste tallene 20, 25, 32 eller 42 millimeter.

En kikkert som heter noe med 8x42, forstørrer altså 8 ganger og har 42 mm frontelement.

Forholdet mellom disse to tallene kan brukes for en teoretisk beregning av hvor lyssterk en kikkert er. Da deler du frontelementet på forstørrelsen, slik at en kikkert i 8x32 (32/8 = 4 mm utgangspupill) er omtrent like lyssterk som en 10x42-kikkert (42/10 = 4,2 mm utgangspupill).

Langholdsobservasjon

Ingenting er optimalt for alt. En tung kikkert er mer plagsom jo mer man skal bevege seg, mens liten og lett håndkikkert gir ikke alltid maksimalt synsutbytte til langholdsobservasjon, og det er jo synd når vekt og størrelse ikke er til hinder.

Toøyde (binokulære) kikkerter er behagelige å se gjennom, men har oftest bare moderat forstørrelse. Monokulære teleskop (spotting scopes) har stor forstørrelse, men kan være slitsomme til speiding over lengre tid.

Finnes det en allround-kikkert?

8x42 er allround-kikkerten fremfor noen. God til mye – og behagelig å bruke. Skal du bare eie én kikkert, er 8x42 ofte det beste valget. 

Hvorfor er 8x42 så bra? Valg av kikkert handler mye om kompromisser. Har du et spesialisert behov for en liten og superlett håndkikkert til tur, velger du 8x25 eller lignende. Har du behov for ekstreme skumringsegenskaper, så er 8x56 det ultimate. 

Men vil du ha litt fra begge verdener og kun en jaktkikkert som skal brukes til alt, lander vi som oftest på 8x42.

8x42-kikkerter er ikke altfor store og tunge, slik at du med en god bæresele kan gå med dem en hel dag uten å få kink i nakken. Samtidig er de betydelig mer behagelige å se gjennom enn små lommekikkerter. 

8x42-kikkerter har dessuten relativt god lysåpning. De beste duger faktisk et godt stykke på vei som skumringskikkerter.

Vi anbefaler å også investere i en kikkertveske. Da er kikkerten alltid tilgjengelig, uten at du behøver å bære den rundt nakken hele dagen. Vi testet kikkertvesken ALPS Bino X.

Billig kikkert kan være bra

Man kan ikke få i pose og sekk, men noen minimumskrav må innfris når en kikkert skal brukes til å speide på lengre hold enn vanlig under jakt. Vi har testet moderate langholds-løsninger med både 12 og 60 gangers forstørrelse. 

Av kikkertene vi testet som er egnet til langholdsobservasjon, har alle større objektivdiameter enn normalen: De minste starter på 50 millimeter frontlinse mens den største er på 85 mm. Det innebærer at alle kikkertene er betydelig tyngre enn det du foretrekker å gå med rundt halsen: Vekten til slike instrumenter spenner fra ett til fem kilo. 

Moderat forstørrelse gir ofte et skarpere bilde enn veldig stor forstørrelse. Men stor forstørrelse gjør motivet større, der «prisen» ofte er lavere oppløsning. Er det da gitt at kraftig forstørrelse gir mest informasjon? 

Det er også interessant å vurdere om en monokulær kikkert med for eksempel 30x forstørrelse faktisk gir mer informasjon enn en binokulær kikkert med 20x. Teleskopet gjør uomtvistelig motivet større, men kan det at du har syn på begge øynene gjennom 20x-kikkerten veie opp for dette?

Fujinon HC 8x42 Hyper Clarity er en av de rimeligere kikkertene i testen. Selv om det merkes at produsenten har spart på enekelte områder, presterer denne godt da vi testet den til skumringsjakt.

Mellomklassen

Flere av kikkertene vi har testet ligger i øvre mellomklasse, som strekker seg fra 5.000 til 16.000 kroner. Prismessig er det langt fra denne klassen og opp til toppmodellene som gjerne koster 25.000–30.000 kroner. For mange jegere er en så høy pris uaktuell. 

Da kan vi berolige med at du i mellomklassen får en svært god kikkert. Likevel: Også disse har blitt mye dyrere de siste årene. Zeiss Conquest 8x42 har steget fra rundt 8.000 til mer enn 12.000. Meopta B1 har gått fra ca 11.000 til knappe 16.000 kroner. Sistnevnte har dog fått betydelige forbedringer samtidig. 

Men fortvil ikke: Du får fremdeles mye kikkert for pengene til under 10.000 kroner.

I mellomklassen fra kikkertprodusenten Steiner finner du Steiner Ranger Xtreme 8x42. Dette er testens eneste kikkert med skjerming mot sidelys.

Stødig blikk

Nye faktorer påvirker bildet når man går fra vanlig kikkertbruk til langholdsobservasjon. Den bokstavelig talt helt fundamentale, er nødvendig støtte for kikkerten. Jo kraftigere forstørrelse, jo stødigere må stativet være.

Trøsten er at det er verdt det: Har du først investert flere tusenlapper i kikkert, er en tusenlapp ekstra til et godt stativ gjerne det som kreves for å gi en vedvarende og stabil godfølelse.

Breitler Goma ED 8x42 har presis fokusering og okkularringene er blant testens beste, med fire, låsbare posisjoner og god vrimotstand som ikke kommer ut av stilling. 

Optisk kvalitet

Når man skal studere nøyaktig samme motivutsnitt lenge på langt hold, får andre optiske egenskaper enn bare kontrast og oppløsning økt betydning. Kromatisk aberrasjon er vesentlig; en brytningsfeil som gir en farget forstyrrelse i kontrastrike overganger mellom lyst og mørkt i bildet. 

Du ser det tydelig hvis det ligger snøflekker i fjellsiden: De lyse partiene får farget, oftest lilla,  «glorie» rundt seg. Har du dårlig optikk, oppstår fenomenet også i mindre markante overganger, som for eksempel lys stein mot mørk mose. Er det mange og sterke kontraster i bildet, som det ofte er i naturen, er resultatet at bildet ikke virker helt skarpt og blir slitsomt å betrakte.

Meopta Meopro Air 8x42 klarer seg bra i testen med svært høy oppløsning i sentrum av bildet. Kikkerten er veldig god å se gjennom og faller lett til øyet.

Opticron Aurora VHD 8x42 utmerker seg optisk med svært høy oppløsning og god lysgjennomgang.

Atmosfæriske forstyrrelser

Du har sikkert sett varmestråling fra riflepipa eller lyddemperen etter en runde på skytebanen. Det flimrer i siktebildet og målet blir vanskelig å finne.

Samme fenomen finnes i form av varmestigning fra jordoverflaten. Når forstørrelsen blir for stor og holdene lange, blir det synlig i kikkerten. På varme dager er såkalt "mirage" det som i størst grad begrenser hvor stor forstørrelse det er hensiktsmessig å bruke under speiding på langt hold.

Atmosfæriske forstyrrelser er alltid til stede, men kalde, klare dager er de beste. Først under slike forhold har det noe særlig for seg å gå vesentlig over 30 gangers forstørrelse.

Liten kikkert

Hvilken kikkert velger du hvis du virkelig vil spare vekt og volum? Kikkert med 20 og 25 mm utgangspupill blir for en stor del betrakta som leketøy i jegerkretser, særlig til storviltjakt. Men med mindre du skal jakte i skumring, vil en slik kompakt jaktkikkert i mange tilfeller være tilstrekkelig. 

Og ingen kikkert er bedre enn den du har tilgjengelig hele tida i hånda, istedenfor at den ligger i ryggsekken eller heime på hytta. 

Problemet for de fleste jegere er nemlig at de bruker kikkerten for lite. En lommekikkert som kan henge rundt halsen hele dagen, er den beste garantist for at du faktisk bruker den.

Med kun 665 gram er Nikon Monarch HG 8x42 er en av testens letteste kikkerter, med svært høy oppløsning får denne stempelet best i test som jaktkikkert.

Dessverre assosieres en liten kikkert ofte med det du får kasta etter deg som vervepremier fra obskure forlag. De optiske kvalitetene på en liten kikkert er deretter - med elendig kantskarphet, lav kontrast, håpløse motlysegenskaper og smalt synsfelt. 

Noe helt annet blir det hvis du plusser på prisen til to-tre tusenlapper. Da får du en liten kikkert som er fullt ut fungerende, forutsatt at du ikke behøver gode skumringsegenskaper. 

Men for all del: Større kikkerter gir som regel bedre optiske kvaliteter enn en liten kikkert. Det du merker det lettest på, er at kikkerter med liten utgangspupill er mer følsomme for øyeplassering: Dersom du ikke treffer helt riktig med bredden mellom okularene eller hvordan du plasserer kikkerten foran øynene, får du lettere «svart tunnel». 

I tillegg vil kikkerter med større glass gi bedre kontrast og skarphet. Det sier seg sjøl at større linser er enklere å utforme presist, enn en liten kikkert med liten linse.

Zeiss først med HD

Samtidig har mye skjedd innen optikk de seinere åra. Ny coating og bedre glass gjør at kikkertene yter bedre, også de minste og rimeligere. Zeiss var første leverandør ute med en kompaktkikkert med fluoritt-glass.

Fluorittglass betegnes gjerne som HD-glass, fordi denne glasstypen har bedre optiske egenskaper. Kikkerter med fluorittglass tegner skarpere og gir renere bilder enn modeller med vanlig glass.

Samtidig er det overraskende hvor mye kikkert du får ved å gå for «økonomi-varianten» til Zeiss, nemlig Japan-produserte Zeiss Terra. Det er ikke mye som skiller de to halvbrødrene Zeiss Victory og Terra – annet enn prisen, sjølsagt. Vekt, størrelse og synsfelt er veldig likt. Men det er klart at du får noe bedre optikk med å gå for high end-versjonen. 

Skumringskikkert

En lyssterk jaktkikkert er en diger kikkert med stor utgangspupill – et typisk instrument for postering når man venter på viltet. Knapt noen av disse kikkertene egner seg for fjellturer og for eksempel reinsjakt. Til det er de for store og tunge.

En kikkerts egenskaper i skumring vil si evnen til å gjengi motivet så lyst og med så god kontrast at jegeren er i stand til å bedømme hva han ser.

Hva er viktig når du posterer om kvelden og hjorten plutselig åpenbarer seg på 100 meters hold? Jo, først og fremst at kikkerten gir et lyst og kontrastrikt bilde. Du behøver informasjon til å se konturene av dyret så bra at du klarer å avgjøre hva du ser og litt til. 

Forskjellen mellom de beste og de svakeste skumringskikkertene er absolutt synlig. Mens du med de beste kan avgjøre dyrets kjønn og langt på vei aldersklasse selv når det er nesten mørkt, vil de svakeste kikkertene i samme situasjon gi et klart mer ullent bilde.

Er du ute etter skumringskikkert er det ikke bare størrelsen som teller. Jo visst er det nødvendig med en stor kikkert, men kvaliteten på glasset har minst like mye å si. En kikkert med stor utgangspupill er i utgangspunktet bra til bruk i tussmørke, og går man litt opp i pris, slik at glasset er av rimelig god kvalitet, er det overraskende hva et slikt instrument faktisk kan brukes til. 

Din egen alder har faktisk også betydning for hvilken skumringskikkert du bør vurdere:

Mens en 25-åring har godt nattsyn og en maksimal pupilldiameter på 7 millimeter og vel så det, vil en 40-åring ha maksimal pupillstørrelse på rundt 6 millimeter. En 50-åring har knapt 5 millimeter, og en 60-åring 4,1 millimeter. Og ingen kan utnytte en kikkerts utgangspupill om ikke ens egen pupill matcher størrelsen.

Hva vil dette si i praksis? Jo, naturligvis at nattsynet avtar med alderen. Men også at vi når vi blir eldre ikke kan utnytte en lyssterk kikkert like godt. En 70-åring kan dermed ha vel så godt utbytte av en 10x56-kikkert til skumringsbruk: Han kan ikke utnytte lyset i en 8x56 uansett. Og en 10x56 gir mer forstørrelse og mer detaljinformasjon – som dermed kan være til større nytte enn lys man ikke ser likevel.

Best med jaktkikkert x2

Det lureste man kan gjøre er å utvide samlinga med en liten håndkikkert i 8x20 eller 10x25: Slike kikkerter er utrolig hendige å ha med, ikke bare på jakt, men også på reise og på korte skogsturer der du kanskje ellers ikke gidder dra med deg kikkert. For her snakker vi realt lommeformat.

Og så kan du heller velge en større kikkert til jakta på bøen eller posteringa der du uansett skal sitte i ro.

For det vil være den optimale kombinasjonen til jakt: En liten håndkikkert til de gangene du trenger et lite redskap lett tilgjengelig, og et stort beist til skumring og mørke.