Kan en gammel kikkert måle seg med en ny?

Porro-stjerne

Så til det innledende spørsmålet: Duger dette som jaktoptikk? 

Det første som slår oss, er «wow, for en oppløsning!» I senter av bildet er Jena’en knivskarp. Klart bedre enn Steiner og nær på høyde med Meopta Meostar. Kontrasten er også svært bra. Det som imponerer aller mest, er likevel hvor fin dybdefølelse det er i bildet på grunn av porro-konstruksjonen. 

Når det gjelder motlysegenskaper og lysgjennomgang, må Jena’en raskt se seg slått av den mye dyrere Meopta’en. Likevel holder den faktisk følge med Steiner og vel så det. Der østtyskeren taper, er på kantskarphet og et visst gulstikk i bildet.

Så med omsyn til «optisk value for money»: Klar seier for gamlingen.

LES OGSÅ: Reparasjon av gammel kikkert

Fysikk

Den gamle kikkerten er i utgangspunktet solid konstruert og tåler en trøkk. Men mangelen på støtdempende gummiarmering gjør den mer utsatt enn nyere kikkerter: Bart metall kan fort bli bulket. De utstikkende okularhusene står utsatt til for å bli slått skjeve om kikkerten går i bakken.

Det største drawbacket er dog at den gamle konstruksjonen ikke er vanntett. Dermed kan det oppstå dugg og påfølgende behov for tørk innvendig i kikkerten. 

Ergonomi

Jena’en er rett og slett nydelig å holde i: De brede tubene fyller akkurat hånden og fingrene får god plass mellom dem, nesten som på en Swarovski EL. Fokushjulet er lett å nå med pekefingeren. 

Diopterinnstillingen på høyre okular glir lett, faktisk nesten for lett. Dessuten mangler den klikkstopp. Dette er ikke helt optimalt. Men totalt sett synes vi den gamle er nydelig å håndtere.

Ergonomisk value for money: Her blir det faktisk seier til Zeiss Jena.

LES OGSÅ: Stor test av lommekikkerter

Konklusjon

Dersom du er ute etter best mulig optikk pr krone, er det vel verdt å se på en Zeiss Jena, særlig de multicoatede versjonene som kom på 1980-tallet. Et godt eksemplar her vil være på høyde med mye dyrere, moderne kikkerter.

Om du skal bruke den i skikkelig møkkavær, dukker det opp imidlertid opp begrensninger og du må også beskytte den noe mer mot harde slag. Men alt i alt: Det er imponerende hva østtyskerne fikk til i sin lukkede verden.

 «Dersom du er ute etter best mulig optikk pr krone, er det vel verdt å se på en Zeiss Jena, særlig de multicoatede versjonene som kom på 1980-tallet.»

Østtysk Zeiss

Er Zeiss Jena ekte Zeiss? Svaret er faktisk ja, absolutt. Det har seg slik:

Før den kalde krigen var Carl Zeiss et selskap som holdt til i byen Jena. Da Tyskland etter 2. verdenskrig ble delt i to, ble i praksis også Carl Zeiss´ virksomhet delt på samme vis: Én del ble igjen i østtyske Jena, og en vesttysk del av selskapet slo rot i den lille byen Oberkochen. 

De to produsentene utviklet seg videre med utgangspunkt i den samme know-how. Innovasjonene kom nok etterhvert noe tettere hos Zeiss Oberkochen i vest, men det stod heller ikke stille i øst. Faktisk omtales Zeiss Jena som et av få østtyske firma som var i stand til å konkurrere på verdensmarkedet da den kalde krigen tok slutt. Det sier noe om firmaets kompetanse og kvaliteten på produktene.

LES OGSÅ: Hvilken kikkert bør du velge i skumringen?

Takkant versus porro

Begrepene refererer til hvordan prismene i optikken er bygget opp. Kort fortalt kan vi si at takkantprisme er den moderne typen med rette kikkertrør. Porroprisme er den «gammeldagse» kikkerttypen der objektivåpningene i forkant av kikkerten står lengre fra hverandre enn det okularåpningene vendt mot øynene dine gjør.