Ski for vinterjegeren

Hvor lange jaktski skal man ha?

Viktigste egenskap hos jaktski er å sørge for at du flyter oppå snøen. Bæreflaten skal være så stor som mulig slik at jegervekt (med utstyr) pr. cm² blir minst mulig. Det betyr at skiene må være brede og ha en viss lengde.

Det vanligste er å velge jaktski som er omtrent 20 centimeter lenger enn deg selv. Dog er kroppsvekt en viktig parameter. Er du relativt lett, kan en lang jaktski ofte oppleves bakglatt og vanskelig å manøvrere med utenfor oppkjørte skiløyper.

Åsnes Breidablikk Jakt er ei lettgått jaktski med god spenst og lengdestivhet. Den oppleves dog noe mer som ei markaski enn jaktski.

Testens råeste jaktski i løssnø var Fischer Trace 98 Crown. Disse jaktskiene bærer deg svært godt og er fantastisk egnet til å søke seg opp av snøen. Jaktskiene er ikke like gode på hardt underlag.

Kortere jaktski er derimot enklere å manøvrere i ulendt terreng, men har mindre bæreevne. Men om du er på den litt tyngre siden, kan du oppleve at en kortere jaktski blir for myk.

Om jaktskien øker i bredden, får du tilbake litt bæreevne og manøvrerbarhet. Særlig på løs og litt bløt snø er dette en fordel. 

Såkalte markaski er litt bredere enn vanlig turski, men passer fortsatt inn i preparerte løyper, også på fjellet. De kan være et alternativ på jakt om du ikke går i alt for krevende terreng. 

Fjellski som er bredere enn 65 millimeter er derimot kun tenkt brukt utenfor skisporet, og egner seg ofte godt som jaktski.

Vi har også inkludert et par gode, gammeldagse treski i testen. Rønning Quiet treski er svært retningsstabile, har god bæreevne. og godt feste i kald snø. Et pluss med treski er at de lager lite lyd, med tanke på jakt.

Skifeller, smørefritt eller smøring?

For smøreski er det slik at ei stiv jaktski gir dårlig feste fordi kroppsvekta di ikke er høy nok til å presse det smurte midtpartiet ned i bakken, mens ei myk jaktski gir dårlig glid fordi du subber nedi med smurninga hele tiden. 

De samme prinsippene gjelder med skifeller, men i litt mindre grad: Felleski er ikke like avhengig av å bli tråkket flate mot snøen for å gi feste. Dessuten har spennet på skia mindre å si for festet i løs snø enn på hardt underlag.

Om du bør ha såle som smøres, smørefritt eller bruker skifeller, er en smakssak og avhenger av hvor bratt terrenget er. 

Mange jegere foretrekker skifeller. Da sitter jaktskiene som spikret i oppoverbakkene, og under jakt glir det ikke raskere i nedoverbakkene enn at du kan følge med på terrenget rundt deg. Vil du ha mer fart, kan fellene kjapt fjernes. 

Vi rullet en sekser på terningen for de smørefrie fjellskiene Åsnes Breidablikk Waxless, som er et godt alternativ for hundeførere som ikke ønsker stålkant på skiene. Skiene gir god glid og rimelig godt feste, til tross for at de er smørefrie.

Vi testet om felleskiene Åsnes Mountain Race 48 Skin kunne egne seg som jaktski. Disse er smalere enn vanlige fjellski, og fungerer dermed også godt i løyper. I tillegg til å være smalere, er Åsnes Mountain Race også lettere enn mange av jaktskiene i testen.

Innsving og stålkanter

Jaktski bør være lette å svinge med. Her kommer innsvingen inn – bokstavelig talt: Som en hovedregel kan du gå ut fra at stor forskjell mellom bredde på fram- og bakski kontra midtparti, gir bedre svingevne.

Åsnes Kongsvold BC er lettsvingte og lettstyrte jaktski med god bæreevne. Kongsvold jaktski er svært gode i løssnø, men ikke de beste i testen på hardt underlag.

I denne testen har vi dessuten fokusert mest på jaktski til skogsbruk og løssnøegenskaper.  Da har stålkanter lite for seg, og er mer til ulempe: Stålkanter har lite å si for svingbarhet og hvor lette skia er å styre. Fjellski med stålkanter veier mer enn samme modell uten, og kan fort skjære opp en hundelabb som kommer i veien. 

Hundeførerskiene Åsnes Finnmark 54 er 10% lettere enn de andre jaktskiene for hundeførere vi har testet. Finnmark er vidda-ski uten stålkanter som passer for milslukeren, eller for de som primært lar hunden trekke.

Stålkanter har mest misjon på is og hard snø. Uten stål blir kanten på sålen lettere hakkete og avrundet, men det har skjedd tekniske forbedringer her.

Sko og binding til jaktski

Det er ikke bare valg av jaktski som avgjør om opplevelsen av å jakte på snø blir god eller ei. Også skisko og bindinger er med i regnestykket. 

Stødige og solide sko gjør det enklere å svinge uten å anstrenge anklene for mye. 

Også bæreevnen påvirkes av hvor mye støtte du får i skoene. 

Det er ganske vanlig å velge fjellskisko med BC-bindinger. Men fortsatt har 75 mm-bindingene sine tilhengere. Ikke minst fordi sistnevnte gir noe mer stabilitet i skrånende terreng. Hvilke du velger er til syvende og sist en smakssak.

Alle fjell- og jaktskiene fra Åsnes har det smarte kortfellsystemet X-skin.

Norsk innovasjon

Bindingsprodusenten Rottefella og skoprodusenten Alfa står bak en spennende innovasjon og samarbeider om en helt ny standard for fjellskibindinger kalt Rottefella Xplore, der Alfa er den første skoprodusenten som er med på laget. 

Målet er å lage en løsning som oppleves som mer stabil enn klassiske BC-bindinger under kjøring. Løsningen bygger på at skoene har pinner på hver side av tærne som så går inn i bindingene. 

JEGER tester jaktski og annet jaktutstyr kontinuerlig. Med oss holder du deg alltid oppdatert på det siste innen jakt, utstyr og våpen.