Test av Hytera PD685G

Riktig nok kunne de mest breikjefta harajegera nå og da oppnå en viss stereoeffekt med dobbeltløperen, men det var noe annet å skulle ha et forhold til både tastebord og display. Og ikke bare det; apparaturen gjorde meg i stand til å kommunisere med både analoge og digitale naboer.

GRUNNLØS FRYKT

Nå skulle akkurat det med redselen for den digitale utfordringen vise seg å være grunnløs frykt. Til å begynne med foregikk tastinga riktig nok i nært samarbeid med bruksanvisningen. Og jeg har heldigvis ingen såre følelser av den grunn. Senere ble samarbeidet mer sporadisk. 

Med dette mener jeg å si at du ikke må la deg skremme av teknologien - selv om håret gråner, eller blir helt borte for den saks skyld. Radioen er nemlig brukervennlig og lettkjørt.

Likevel regner jeg med at du er mer nysgjerrig på rekkevidde. Jeg har testet rekkevidde i mye slags terreng og kan bare fortelle det vi allerede visste; rekkevidde er ingen eksakt vitenskap. Den er avhengig av terreng, atmosfæriske forhold, sendestyrke, antenne og sikkert mye mer. Det vi kan gjøre er å sammenligne radio mot radio. Og etter en hel del testing med ulike radioer i hendene kan jeg vel driste meg til å slå fast at under ellers like forhold dømmer jeg dødt løp mellom analogt og digitalt system. Forskjellen er at digitalradioen leverer støyfri tale helt til det er slutt. En analog radio kutter ikke lyden, men leverer lyd med tiltakende støy.

Førsteinntrykket gir en følelse av en forholdsvis stor og tung radio. Men nå skal vi huske på at radioen er en profesjonell yrkesradio med helstøpt metallramme / chassis. Derfor er den ”litt” tyngre enn en jaktradio i ”plastikk”.

Størrelse og vekt kan likevel sammenlignes med gode gamle W-Com WH1. En god håndfull på 330 gram.