På skarvejakt er det viktig å ligge lavt og ikke røpe seg. Skarv på trekk er skarpsynt og viker av for bevegelser og unaturlige silhuetter. JEGER dro på skarvejakt til Sverige.
Fristende fuglefrender: Lokkefuglene til skarvejakta er plassert et stykke opp på land, akkurat slik de ekte fuglene selv sitter. Jaktguide Simon Nicklasson rigger til for jakt.
Lesetid: 6 minutter
– Der kommer det noen! Kryp ned så de ikke ser oss! Patrik Widell krøker seg sammen i ei kløft helt nede ved de brusende bølgene. Fortsetter de fire skarvene på samme kurs litt til, er de straks innenfor skuddhold.
Så vi presser oss sammen i sprekken og ser ikke opp mer enn at vi akkurat kan følge med på innflygingen til den lille flokken. Spenningen stiger og så...
«Pang, pang!»
En skarv vingler rundt i lufta, stuper og faller med et plask ned i sjøen foran oss. De tre andre fuglene kaster på seg og fyker av gårde på raske vinger før Patrik rekker å lade hagla på nytt.
I tillegg må han sikre fangsten med et oppfølgingsskudd. Skarven er ikke helt død og prøver å dykke. Den er kjent som en hardskutt fugl, så man må være forberedt på fangskudd på vannet.
– Den er vår, bare ikke strøm og bølger tar overhånd, sier Patrik og anroper båten som sirkler rundt skjærene og plukker opp felt fugl for jegerne.
– Post 3 her. Vi har felt fugl liggende rett foran oss i sjøen, melder han over radioen.
Fulltreffer: En fugl faller, men et nytt skudd er nødvendig når den lander på vannoverflata. Skarven er en hardskutt fugl.
Manglende tradisjoner for skarvejakt
Straks kommer Simon Nicklasson susende i sin aluminiumsblanke skjærgårdsjeep. Det er viktig for Simon å være raskt på plass, for det blåser godt her ytterst i skjærgården, og fuglene blir fort borte.
Men så langt har logistikken fungert utmerket: Et trettitalls skarver ligger samla i en stor plaststamp frampå dekk. I tillegg til Patrik er det to andre skyttere på samme holme som oss, og på et skjær et stykke unna står ytterligere to andre jegere og fyrer løs.
Det er plenty med skarv her blant Bohusläns holmer og skjær. For noen tiår siden var skarven sjelden. Nå dominerer den i skjærgården både på vest- og østkysten. Mange synes det har gått for langt når store skarvekolonier ødelegger øyer med møkk, beskatter fiskebestandene hardt og fortrenger andre fuglearter.
Men det er få som jakter skarv. Tradisjonene mangler, og det kan skytes mye mer fugl. De som prøver skarvejakt, får imidlertid blod på tann: Det er ei spennende jakt med mange skuddsjanser, ofte i herlig skjærgårdsmiljø under en høy himmel mens havet bruser mektig i bakgrunnen.
Utsiktspunkt: Skarvens karakteristiske profil er umiskjennelig der den sitter og speider fra holmene i skjærgården.
«Det blir en veritabel kanonade i skumringa, med intens skuddveksling mot en levende bølge av skarveflokker i dramatisk silhuett mot kveldshimmelen. I løpet av en intens halvtime blir det felt dobbelt så mange fugler som resten av dagen.»
Populær guiding
Vi jakter på Kosterøyene ved Strömstad, et drøyt hagleskudd sør for Hvaler og norskegrensa. Her er det mulig å jakte skarv også for dem som ikke har jaktrett i skjærgården: Jaktarrangør Västkustjakt med Simon Nicklasson i spissen tilbyr ferdige pakker.
Simon fisker opp den felte skarven med en langskafta håv, og styrer båten i land.
– Det er ganske mange som booker seg inn. Som oftest er det jegere fra innlandet som vil prøve sjøfugljakt på en ryddig måte. Vi fikser alt med jaktkort, båttransport, utstyr og veiledning, forteller Simon.
Smelter inn: Kamuflasjeklær og en passende plassering i en sprekk nær sjøen er nødvendig for at skarvene ikke skal bli skeptiske. Magnus Widell har tatt plass i ei kløft. Nå kan skarven komme
Fordi han ofte er ute på sjøen, vet han hvor det er best til forskjellige tider og værforhold. Vinden har avgjørende betydning for om jakta skal lykkes, understreker Simon og jogger bort på svabergene for å rette opp en lokkefugl som har blåst ned.
Lokkefuglene er helt spesielle og står på land istedenfor å ligge i vannet, slik som man gjør med ærfugl og ender. Skarvelokkerne består bare av to svartmalte kryssfinerplater vinkelrett satt sammen. Den ene delen ser ut som kropp og hode, mens tverrdelen utgjør vingene, slik skarven sitter på skjærene med utfolda vinger og tørker seg.
Mange tror at skarv smaker dårlig og er nesten uspiselig. Men riktig høstet og tilberedt er skarv en delikatesse, spesielt ungfugler.
Årsaken til det dårlige ryktet er fettet som raskt blir harskt og infiserer kjøttet hvis det ikke fjernes fra fuglekroppen. I tillegg kan mageinnholdet fra halvfordøyd fisk gi usmak.
Riktig metode er å skjære ut brystfiletene så fort som mulig, gjerne ennå mens fuglen er varm og seinest et par timer etter skuddet. Fettrevler skal deretter skjæres ut med kniv. En annen metode er å la kjøttet trekke i eddikvann i 24 timer. En kvart liter 7 % eddik per liter vann.
Kjøttet kan deretter henges til mørning i kjøleskap i to til tre dager, eller litt lengre hvis det vakuumeres.
Skarvens framvekst
Mens skarven var sjelden i Sverige for bare noen tiår siden, sprer den seg nå og kan finnes ved fiskerike vannsystemer langt inne i landet.
Skarven er en relativt stor fugl. Voksne individer har et vingespenn på halvannen meter og veier 2,5–3,5 kilo.
Silhuetten med lang hals og nebb, og noen ganger med utstrakte vinger som tørker i vinden, er lett å kjenne igjen når den samles i store kolonier.
Det hvite partiet ved nebbrota er et godt kjennetegn, men ellers er fuglens svarte fjærdrakt karakteristisk.
Skarven lever utelukkende av fisk og kan dykke til flere meters dyp, siden den svømmer overraskende fort under vann.
Skarven lever i store kolonier og på mange øyer dreper fuglemøkka all vegetasjon. Store skarvekolonier kan også ha negativ effekt på fiskebestandene. I Østersjøen er det observert merkbar nedgang av abbor i områder der skarven er tallrik.
Naturlige fiender er havørn på voksne fugler, mens terner, måker, kråker og mink kan ta egg og unger.
En god kveld
Etter en kjapp tur går Simon ut med båten igjen. Så lenge han går rundt oppe på holmen, kommer det neppe skarv nær oss. I tillegg smeller det fra naboskjæret, så Simon må hente flere fugler.
Patrik holder beredskapen oppe og klemmer seg ned i sprekken. Han skyter stødig og lykkes i de fleste situasjonene som byr seg. Men ofte passerer fuglene for langt unna. Da er det viktig å være kald i hodet og vente til skarven er på skuddhold, maks tretti meter.
Her brukes ingen kamuflasjetelt. Simon har prøvd, men tilsynelatende skremmer de mer enn de gjør nytte. Taktikken er isteden å kle seg i passende kamuflasjeklær og bruke terrenget til å skjule seg; i sprekker, bak steiner, gjerne helt nede ved stranda. Jo lavere og nærmere vannet, jo bedre.
Ettermiddagslyset avtar gradvis mens sola sakte går ned og gir skyene et lysende rødskjær. Det går mot kveld – og det gleder vi oss til: Det er om kvelden at skarvetrekket er mest intenst.
Action i skumringa: Jo mørkere det blir, jo mer trekker fuglen. Den siste halvtimen ruller haglesalvene stadig over skjærgården og Patrik Widell får felt en rekke fine skarver.
Førsteklasses fluktskyting på skarvejakt
Men det blåser sterkere nå. Rullende havbølger og fugl som flyr lavt, flyter sammen og gjør skarven vanskelig å oppdage før de brått er der.
Plutselig slår noen store bølger opp og dynker oss langt oppover buksebeina. Våpenkofferter og ryggsekker seiler ned i tangen og må raskt reddes. Vi må høyere opp på skjæret, noe som ikke er det letteste hvis vi samtidig skal holde oss skjult. Men vi finner ei lita kløft som gir nok le.
Sola går ned og skydekket tykner. I det samme begynner trekket. Først små grupper på tre-fire fugler. Så smelter de sammen til flokker på dusinvis. Og så kommer de nærmere.
– Sitt stille! Ikke se opp før jeg skyter, hveser Patrik intenst og gjør seg klar.
Hyppige skudd: Mange skytemuligheter resulterer i ditto med tomhylser. Men vi rydder nøye bort etter jakta.
«Pang, pang!»
Hagl smeller inn i svart fjærdrakt. To fugler klapper sammen, den ene i vannet og den andre med et klask på land bak oss. Patrik rekker knapt å lade om før nye fugler er på vei inn mot skjæret igjen.
Det blir en veritabel kanonade i skumringa, med intens skuddveksling mot en levende bølge av skarveflokker i dramatisk silhuett mot kveldshimmelen. Det smeller fra de andre skytterne også. I løpet av en intens halvtime blir det felt dobbelt så mange fugler som resten av dagen.
Det bys på fluktskyting og action av første klasse. Men like raskt som trekket begynte, ebber det ut. I siste skytelys må noen etternølere bite i gresset, før våpnene pakkes og vi haster i land med buldrende dieselmotorer.
REISELYSTEN JEGER? Les vår jaktreportasjer om jaktreiser over hele verden!
Sju sikre til skarv
1) Sitt langt nede på skjæret, gjerne helt i vannkanten. Bruk bergsprekker, kriker og kroker som kamuflasje og hold lav profil helt fram til skuddøyeblikket.
2) Velg kamuflasjeklær med farge som går i ett med svabergene. Gjerne brun, grå og svart, ikke grønn som er en kontrast til steinene.
3) Vær smart, bruk brodder! Steiner og svaberg i vannskorpa kan fort være såpeglatte, og det er lett å skli ut i sjøen når fugl skal hentes.
4) Plasser lokkefugl mot vinden oppå steinene over skytteren. Skarv på vei inn for landing kommer flygende inn mot vinden.
5) Vær forberedt på fangskudd mot felt fugl på vannet. Skarven er hardskutt og svømmer fort vekk hvis den ikke er død.
6) Båt er nærmest ei forutsetning for å fange felt fugl. Ellers driver de fort vekk med vind og strøm. En langskafta håv er et godt verktøy.
7) Ikke gi opp hvis det er sparsomt med fugl på dagtid. Trekket blir vanligvis mer intenst mot kveld og skumring.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
