Norge rundt eventyret er over

–Vi har overnattet på hotell Scandic Meyergården i Mo i Rana. Der stod det ei flaske Villmarksakevitt og elgsnacks på rommet, som kjøkkensjefen Svein Jeger Hansen har ordnet til oss, skyter Fredrik fornøyd inn. 

De startet sitt livs eventyr fra Ismenningen i Snåsafjella 4. februar i år. Målet deres var å jakte, fiske, vandre og seile rundt Norge i løpet av et knapt år. Ikke for å gå fortest mulig, men å bruke god tid til å oppleve naturen og gjøre det de liker best. Å være på tur, jakte og fiske uten tidspress. 

LES OGSÅ: I gang med sitt livs eventyr

Skuffende Høstjakt

De hadde lagt bak seg en fantastisk padletur med seilkajakker langs Helgelandskysten og tidenes sommer i Finnmark, da de brått møtte på vinteren i Troms i midten av september. 

Det var frustrerende, spesielt for Fredrik som hadde sett fram til rypejakta denne høsten. Men det var ikke bare snøen som bød på problemer.

– Jeg var maks uheldig da vorsteheren min Tundra ble dårlig 15. september. Vi måtte gå ned fra Reisadalen, fordi hun måtte operere bort en kul i skuldra. Det ble totalt fire ryper på meg i høst, så det var ikke all verden. På neste langtur blir det mindre forflytning, og mer tid til jakt og fiske, sier Fredrik bestemt. 

Les også

Med vorsteh etter vanskelig skogsfugl

Tiur, røy, orrhane, orrhøne og liryper – det meste var på vingene under denne turen et sted langt inn i de dype skogene i Trøndelag, men ble utfordringen for stor til å lykkes med fugl i sekken?

Tvilen kom snikende

Fra de møtte på vinteren i Troms, har de hatt svært utfordrende og røffe forhold. Dårlig vær, tung nysnø og krevede elvekryssinger. Framdriften har derfor ikke vært all verden. De begynte derfor å tvile på om det var realistisk å fullføre ekspedisjonen, slik de hadde planlagt. 

– Vetle hadde hatt noen tunge dager i Abisko. Det var første gangen det ble nevnt litt forsiktig om vi ikke skulle gi oss, sier Fredrik.

– Vi gikk nok ganske lenge begge to og tenkte på det samme, før noen av oss sa det høyt, legger Vetle til. 

Søskenbarna vurderte hvilke alternativer de hadde for å komme seg videre. De ble enige om at det var best å gå ned fra fjellet og fortsette videre sørover med sykkel.f

Ga seg ikke uten kamp

De planla å sykle så fort de klarte til Hattfjelldal, og fortsette videre til fots gjennom Børgefjell nasjonalpark og til målgang i Snåsa. Men med sykkel og sykkelvogn langs E6 i Nordland, møtte de nok en gang på vinteren. 

– Syklinga holdt på å ta knekken på meg, men da var det Vetle som fikk motivert meg til å fortsette. I Saltdal møtte vi vinteren igjen, og da måtte vi legge ifra oss syklene og fortsette videre til fots. Å gå på asfalten langs E6, kun for å fullføre turen ga oss ingenting, sier Fredrik. 

De fortsatte likevel videre til fots langs E6. Begge var fornøyde og positive, da de hadde fullført den første dagen og lagt seg i teltet for tre dager siden. Men torsdag morgen var stemningen til å fortsette langs E6, heller laber.

– Da vi våknet i teltet, spurte vi oss selv hvorfor vi i all verden vi skulle fortsette å gå hjemover langs veien. Helt siden vi begynte å sykle sørover langs E6, har egentlig villmarks- og friluftsturen vært over. Målet med turen var å kose seg på tur og oppleve naturen, så da var det greit å gi seg her, sier Fredrik. 

– Hadde vi fortsatt, hadde vi ikke gjort det for vår egen del og da hadde det blitt meningsløst å fortsette. Men vi ga oss ikke uten kamp, skyter Vetle inn.

Hvilepuls og nye drømmer

Jeg lurer på om turen har forandret de på noen slags måte.

– Det er vanskelig å si, men jeg tror kanskje jeg har blitt roligere. Kanskje blitt mer bevisst på hva som virkelig betyr noe i livet. Penger er ikke alt. Frihet betyr mer. Det er viktigere å bruke tid og penger på å dra på en tøff i Norge, enn å kjøpe den kuleste bilen i Flatanger, svarer Vetle. 

– Da vi kom til Mo i Rana så jeg mange folk som stresset av gårde. Jeg orket ikke henge med på stresset. I stedet tok jeg meg en kaffe på hotellet, satte meg ned og nøt livet. Jeg hadde ordentlig hvilepuls, som Grøtta Grav ville ha sagt, sier Fredrik og flirer. 

Begge forteller at det er mange steder de har lyst til å dra tilbake til. Men det er Nord-Norge som troner øverst på lista. Ekspedisjonen har også skapt mange nye turdrømmer hos søskenbarna. 

– Den ene plassen vi skal tilbake til er hemmelig, og den skal vi ikke røpe. Men Pasvik og Finnmark var helt fantastisk - et paradis. Jeg har allerede planlagt neste års høstjakt. Da skal jeg fjorten dager på rypejakt i Troms. Ha med meg hundene, hagla og fiskestanga, forteller Fredrik opprømt. 

– Å oppleve Helgelandskysten med kajakk er noe alle burde gjøre en gang i løpet av livet. Det har jeg lyst å oppleve en gang til, understreker Vetle. 

Ikke pingler, men stolt og lykkelig

Jeg lurer på hva som har vært høydepunktene på turen, når de ser tilbake på det de har opplevd. 

– Jeg er egentlig vanvittig fornøyd med meg selv, og Fredrik. At vi har klart å gjennomføre det vi har gjort. Noen synes kanskje vi er pinglete som gir oss nå og ikke fullfører, men jeg synes ikke vi har vært pingler dette året. Vi har vært ganske tøffe må jeg si, selv om det kanskje ikke er lov å si i 2024. 

Vetle trekker også fram det gode kameratskapet mellom ham og Fredrik, og padleturen med seil-kajakkene langs Helgelandskysten. 

– Hva vil du trekke fram, Fredrik? 

– Jeg husker spesielt godt da vi padlet packraft i Pasvik. Vi hadde ikke sett et menneske på flere dager, da vi slo leir på en odde. Vi fikk et par abborer, som vi spiste. Satt og så på hundene som lå og slappet av i sola. Jeg følte at jeg hadde alt jeg trengte. Følte meg fri og lykkelig. Det var en magisk følelse. Akkurat da tenkte jeg på det Helge Ingstad skrev i boka Pelsjegerliv:

«Her er min kano, mine garn, min børse og mine hunder. Skogene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær.» 

Fredrik synes også det var et høydepunkt å se fjellrev, komme tett innpå en vågehval med kajakken og sette personlig bestenotering på røye og ørret. 

Tilbake til hverdagen

Nå venter hverdagen for de gode kameratene fra Flatanger. Vetle er dykkerutdannet og jobber som matros hos servicebåtselskapet AQS. Førstkommende onsdag begynner han i full jobb igjen. Fredrik skal tilbake som driftsleder hos oppdrettsselskapet Bjørøya på Trøndelagskysten fra 1. desember. Fram til da skal han jakte rype og skogsfugl, og kose seg med hundene. 

– Hvordan blir det å gå tilbake i fast jobb og en vanlig hverdag etter et slikt eventyr?  

– Det gleder jeg meg bare til, for jeg trives veldig godt i jobben min. Jeg ser fram til å møte gode kolleger. Men ringer du meg om to uker, får du kanskje et annen svar. At jeg kommer til å savne friheten og turlivet, tipper jeg, sier Vetle og flirer. 

– Vi er nok litt forskjellige. Jeg stortrives også i jobben, men jeg vet at jeg kommer til å savne det enkle livet. Jeg er en person som kan ligge i telt en måned i fjellskogen og jakte, fiske og fyre bål. Det er det livet jeg liker aller best. Jeg vil nok fort lengte tilbake til villmarka og friheten, sier Fredrik. 

– Jeg annonserte i en tidligere artikkel at dere var single. Har dere møtt noen damer på turen?

– Hehe, vi har ikke vært i nærheten. Kanskje det er derfor vi bryter, sier Vetle og flirer godt. 

– Vi må ta oss en dusj, klippe og barbere oss, før vi har sjans på noen damer ja, skyter Fredrik inn. 

LES OGSÅ

Jens Kvernmo: – En langtur genererer ofte to nye drømmer

Jens Kvernmo (38) har vært lengre på tur enn de fleste, dypt inspirert av urfolket. La deg inspirere av historier fra både hans ekspedisjoner og jaktopplevelser.

– Jeg kjenner egentlig ikke til et liv uten friluftsliv

Guro Krempig har hatt et helt spesielt forhold til jakt, fiske og friluftsliv hele livet. Hvorfor blir noen så innmari glad i turlivet at de ikke kan se for seg et liv uten? Bli bedre kjent med 24-åringen som så ofte som mulig er på fjellet.

Bålmat for villmarks-kokker

All mat smaker bedre på jakt og på tur. For å høyne hyggefaktoren ytterligere, kan man bruke bålet til mer enn å svi pølser og koke kaffe. JEGER og villmarkskokk Joar Søhoel gir deg noen tips og et par oppskrifter.

Gemsejakt i Tyrkia

Omsider ser oddsene ut til å være på vår side. Da Jens Kjær Knudsen dro for å jakte anatolsk gemse blant Tyrkias fjelltopper forrige gang, druknet turen i snøvær og uflaks. Men nå aner gemsene ingenting om vårt nærvær.

Snødronningen guider deg på moskusjakt på Grønland

Liten, senete, seig – og sterk som de moskusoksene hun guider trofejegerne fram til. Johanne Bech er Grønlands eneste kvinnelige profesjonelle jaktguide.

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter var ett år på tur i Norge høsten 2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.