Om du vil jakte rådyr i Polen må du regne med å vasse i vilt

Smygjakt

Jeg synes det er mye mer spennende å smyge så nær viltet som mulig før man avgir et bra skudd. Men jeg vet at her i Polen må man regne med litt lengre hold enn man er vant til hjemme og jeg skyter mye på 200m hold på skytebanen. Og 6XC er jo heller ikke et kortholdskaliber akkurat. 

Vi var en gjeng på fem som skulle jakte og vi kunne skyte ca. 6 bukker hver i det området, men om det ble nødvendig og ønske om flere bukker skulle de ordne det. Michael var ikke særlig god i engelsk, men det gikk på et vis selv om det ofte ble noen misforståelser.

Det viktigste var nå at vi kunne jakte sammen, og når han satte opp skytestaven var det bare å legge rifla i den, spenne opp Blaseren og gjøre en bra skytejobb. Enkelt og greit, og uansett språkproblemer så skjønte vi hverandre godt i sånne situasjoner for vi var jo ivrige jegere begge to og visste hva det dreide seg om.

«Å skyte tre bukker på en liten kvelds- og en tre timer morgenjakt er utrolig!»

Vi kjørte til et område som Michael hadde avtalt med de andre så vi ikke jaktet i samme område mye på grunn av sikkerhet men også så vi ikke skulle ødelegge for hverandre. Vi gikk langs skogkantene og riktignok syntes jeg det gikk litt fort, men etter hvert skjønte jeg at Michael hadde full kontroll og det var imponerende å se hvor raskt han oppdaget dyr på lange hold selv i dette tempoet. 

Det tok ikke lang tid før vi så en bra bukk og nå greide vi å smyge oss inn på litt over 100m. Akkurat når Michael skulle til å sette opp tofoten kom bukkehodet raskt opp og den kikket rett mot oss. Vi stod som statuer lenge og ventet, og der kom hodet opp igjen en gang til.

Så fort den begynte å beite satte han opp skytestaven og jeg så bukken i kikkertsiktet på 14x forstørrelse. Med det samme rødpunktet hvilte rolig på bukkebogen klemte jeg av skuddet. Det siste jeg så i smellen var den røde prikken midt i bogen, noe som er et godt tegn og bukken gikk ned mer eller mindre i smellen. 

Vi så flere bukker til men greide ikke å komme på skuddhold før de bykset av gårde i lange grasiøse sprang. Men jeg var fornøyd med denne først kvelden og tilbake på hyotellet traff jeg fire meget fornøyde jegere som alle hadde skutt to bukker hver. 

Trippel

Neste morgen så vi til sammen 18 bukker, og jeg begynte med å skyte en mindre bukk på ca 90m hold. Vil vel helst ha de større bukkene, men da vi hadde en spennende smygjakt før vi kom på skuddhold, ble fristelsen for stor og en 100 grs Oryx gikk inn bak bogen på bukken som gjorde et utras på 10m før den veltet overende.

Litt senere på morgenen fikk vi se to bukker som jaget på hverandre. Den ene bukken så meget bra ut, og etter en tidkrevende og spennende smygjakt hvor vi måtte fryse bevegelsene våre gang etter gang kom vi på litt over 200m hold. Nå var bukkene meget skeptiske og så ofte i vår retning.

Jeg bestemte meg dermed for å skyte så fort jeg fikk sjansen. Straks bukkene begynte å jage på hverandre igjen satte Michael raskt opp tofoten og jeg skjøv frem oppspenneren og gjorde meg klar til skudd. Bukkene stoppet heldigvis opp igjen og begynte å beite på det grønne gresset og så fort det tydelige rødpunktet til V8’en roet seg på bukkebogen bjeffet 6XC’en høyt og skarpt. Bukken gjorde det karakteristiske hoppet som kjennetegner et hjerteskudd og raste av gårde.

Bukken ble bare lavere og lavere og etter få meter veltet bukk nummer tre over ende. Jeg innrømmer med en gang at hjerteskuddet var ikke helt beregnet for et hjerteskudd er veldig lavt og kan fort føre til et avskutt ben. Men bukken lå død i gresset så ingenting å klage over.

Lange hold

Under kveldsjakten samme dag hadde vi ekstra store problemer med å komme innpå bukkene, og av en eller annen grunn stakk de selv på meget lange hold. Vi fikk se en bukk som forsvant bak en skogstripe, og vi gikk raskt mot der dyret forsvant i ly av skogkanten. Der fikk vi se bukken som nå hadde stoppet opp for å beite, men den kom stadig raskt opp med hodet og så mot oss. Avstandsmåleren viste 216m, og Michael mente det var helt umulig å komme nærmere.

Jeg gjorde meg klar til skudd og skjøt så fort rødpunktet hvilte rolig på bukkebogen. Bukken gikk mer eller mindre rett ned, det vil si at den gikk rundt seg selv før den veltet overende.

Denne dagen ble en kjempegod dag på jobben og endte opp med 4 bukker. Fantastisk! Vi hadde flere dager igjen så hvordan skulle dette gå og hadde jeg med meg nok Euro? Tanken om å bremse litt var glemt allerede neste morgen da jeg skjøt en ny stor bukk med et pent gevir litt over klokken fem. Og en snau time etterpå fikk vi se to bukker som slåss for harde livet ute i høyt gress. 

Jeg gjorde meg klar til skudd mens jeg ventet at de skulle roe seg ned litt og det var en liten og en stor bukk. Straks de stoppet slåsskampen et øyeblikk fant jeg en liten åpning i gresset og plasserte rødpunktet på bogen til den største bukken og snart var den mindre bukken kvitt sin rival. 

Samme kveld skjøt jeg en annen stor bukk, så her gikk det unna.Maken til rådyr-eventyr skal du lete lenge etter!

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i mars 2017.