Drivjakt i Polen

Derfor ble vi enige om å prøve en annen jaktarrangør i Lubin hvor noen av oss hadde jaktet rådyrbukk. Der var det veldig bra med vilt i fjor, i hvert fall rådyr. Noen av bukkejegerne skjøt også noen villsvin under pyrsjjakten selv om vi jaktet i typisk rådyrterreng. Det var derfor en spent gjeng som ble satt ut på post i det aller første drevet i et for mange nytt terreng.

Dyre bøter

Skulle det bli like dårlig her som året før i Glogow? Det fikk vi nok snart svar på. Med i prisen kunne vi skyte alle størrelser villsvin, hjortekolle og kalv, rådyrgeit og kje, dådyrkolle og rev. Hjortebukker og dåhjortbukker kunne skytes etter prislisten men rådyrbukken var fredet og det var en bot på 250 euro for å skyte dem. De fleste bukkene hadde mistet gevirene så her måtte man være forsiktig! 

Snart begynte det å smelle enda mer intenst rundt omkring, et godt tegn og grepet rundt rifla ble nå fastere og man var helt på hugget. For når disse dyrene får en hund etter seg kommer de fort og følger man ikke godt med er grisene borte igjen før man får sukk for seg. Det ble brukt flere typer hund blant annet Vestsibirsk Laika. De får virkelig fart på dyrene! 

I ett av drevene står jeg på en post hvor det er litt tett og jeg har bare litt av veien og noen åpninger ut av drevet å skyte på. Det er kun lov å skyte gris inn i drevet men ikke lenger enn 40 meter. Hjort og rådyr må kun skytes når de er ute av drevet. Dette er viktig på grunn av sikkerheten som alltid må komme i første rekke uansett størrelse på trofe. 

Plutselig får jeg se bevegelser mellom trærne og tre store kronhjorter kommer i elegant trav og passerer på 25-30m hold. I redsel for at jaktkontoen til skribenten skulle bli tømt lot jeg bukkene passere og nøt bare synet av dem. Fantastisk flotte dyr.

«Men som vanlig trillet det gris overende i år også.»

Fin debut

Men det smeller jevnt og trutt fra flere kanter så det blir sikkert noen dyr. Som oftest detter det få dyr i forhold til antall skudd for dyrene har det travelt og det er fort å havne altfor langt bak med bom som resultat. Jan Åge var med på drivjakt for første gang og stilte med ny Benelli Argo og rekyldemper. Han fikk registrert halvautomaten og ordnet med europeisk våpenpass i aller siste liten før avreise. 

Gledelig at han fikk en kjempedebut med felling av to griser og to rådyr første dagen. Den unge, men erfarne jegeren var bare et stort glis og resten av gjengen gledet seg med han. I et senere drev kom det en gris i stor fart ut av drevet 40-50m bortenfor der jeg stod. Den sprang inn i litt glissen furuskog så jeg fulgte på og dro gjennom og foran dyret når skuddet gikk.

Jeg så jeg likevel traff litt for langt bak og bremset bare ned grisen litt. Tok et raskt ladegrep og rakk et skudd til før grisebassen forsvant i tett skog. Også det så ut til å være et treff. Jeg ba en stille bønn om at grisen hadde gått overende mens jeg samtidig stod spent og hørte et dyr kom rett mot meg inne i et tett furuplantefelt. 

Plutselig dukket det opp et rådyr som stoppet på få meters hold. Det stoppet opp akkurat lenge nok til at jeg så det var en geit og det ble dermed det siste den geita gjorde. Ved samling etter noen drev kom den ene etter den andre med en gran eller eikekvist i caps’en og et bredt glis.

Jan Brekke, eller The Fox som han kaller seg i Polen, skjøt hele tre griser første dagen. Men da den tredje ble funnet etter avslutningssermonien ble sønnen Jan Åge kåret til dagens konge. En knalldebut og fullt fortjent! Dette måtte selvfølgelig feires om kvelden.

Benelli-banden

Han var også veldig fornøyd med halvautomaten. En halvautomat i kaliber 30-06 har en vennlig rekyl og selvfølgelig enda vennligere med rekylbrems på. Liten rekyl er bra men bakdelen med rekylbrems er økt smell noe jeg egentlig kan styre min begeistring for. Men så lenge man bruker hørselvern går det bedre. Og man bør nok bruke de aller beste for å slippe å bli altfor tidlig medlem av Hæklubben. 

Jan Åge kan bekrefte at det lønner seg å bruke hørselvern når man skyter med rekyldemper. Han skjøt et skudd uten hørselvern med øresus som resultat. Også Jan The Fox brukte Benelli Argo og det samme gjorde Øystein fra Vegårshei. Resten av gjengen brukte boltrifler og undertegnede brukte Blaser R8. Av kaliber var det 30-06, 308W, 9,3x62 og 8x57IS som ble brukt, alle gode grisedrepere med gode treff vel og merke.

Kikkertsikter til drivjakt bør helst ha så liten forstørrelse som mulig da dyrene ofte kommer på korte hold. Blant kikkertsiktene ble det brukt 1-5,1,5-5, 1-6, 1-8 eller 1,8-15 x forstørrelse som alle fungerer til denne type jakt. Tjøstolv fra Vegårshei brukte 3-12x, men traff godt for det. Det er en vanesak, men når grisen blir veldig nærgående kommer liten forstørrelse og stort synsfelt veldig godt med. Av kuler ble det brukt litt forskjellig, RWS Evolution, Norma Oryx og Alaska, Barnes TTSX, Hornady SST, Geco plus og Woodleigh.

Det var en fornøyelse å se at her var det mye vilt og at de fleste hele tiden fikk skuddsjanser eller fikk i hvert fall sett mye dyr. Noen fikk bedre skuddsjanser enn andre og noen var også bedre til å utnytte dem. Sånn er det bare. Det må både flaks og dyktighet til for å få dyrene greit overende. Selv fikk jeg veldig mange rådyr på postene mine med gode sjanser for bra skudd, men man måtte være så sikker som mulig på at det ikke var bukk.

Innen man fant ut det var det ofte for sent. Det var også flere som trakk et lettelsens sukk når de fant rådyrene og så at det ikke var bukk! For et par ble det motsatt, noe som er fort gjort. En dag kom det flere griser i god fart 70-80m fra der jeg stod. Jeg fulgte en stor gris med rødpunktet på V8’en og klemte av et skudd som føltes bra. Men grisen sprang videre som bare pokker og forsvant inn i buskaset.

Litt senere når hundene kom ble det et helsikes liv inne i skogen, men hvorfor fikk jeg dessverre aldri vite. Jeg prøvde meg også på en flokk med smågris og både jeg og Foxen skjøt på en halvstor gris som sprang videre i full fart. Her ble det ikke spart på skuddene! Men det endte også opp med prisen for flest bomskudd, en påminnelse om at man må trene mer på bevegelig blink til neste gang!

Kenneth Felle er som oftest på hugget og tar godt for seg av det polske viltet og Jan B som alltid lager mye liv og latter ga han dermed tilnavnet Fellesmellen. Denne unge karen benytter sjansene godt og skjøt 3 griser andre dagen og ble dermed den dagens konge. En tittel han har tatt flere ganger. Den tredje dagen ble Reidar som er ordfører i Åmli forfremmet til konge med hele 4 griser.

En av dem kom forbi meg etter at ordføreren hadde skutt på den og fikk enda et skudd fra R8’en. Men det var nok en død gris jeg skjøt på, den hadde nok bare ikke skjønt det helt. Denne dagen ble kjempebra da det datt til sammen 17 griser, 6 rådyr og en rev som Fox Brekke felte med et velrettet skudd i full fart. Halvautomaten til optikeren smalt mye under denne jakten og han skjøt til sammen 11 dyr.

Siste dagen slo han til med en gris og en dåhjortkolle og ble dermed siste dagens konge! Fellesmellen slo til med å skyte en hvit dåhjortkolle. Han ble litt i tvil med det samme han så noe hvitt komme dansende i skogen for en av hundene, en vestsibirsk Laika, var også helt hvit.

Griseangrep

Driverne og hundeførerne gjorde imponerende jobber, det samme gjorde hundene. Hos en av klubbene ble det brukt en god bayersk viltsporhund som var meget god til å finne påskutt vilt. Dette var ikke tilfelle hos alle og det var nok en del dødt vilt som ikke ble funnet på grunn av litt overfladiske og korte ettersøk. En gris kan komme langt selv med dødelige skudd. Polakkene var nok mer opptatt av å sette i gang et nytt drev så vi fikk mange skuddsjanser og særlig på hjortebukker. Der var det mye penger å hente for dem. 

En av hundførerne kom plutselig på en såret gris som gikk til angrep. Den rakk å bite han i leggen og velte han overende med hodet inn i et tre så blodet rant før han fikk skutt den med hagle og slugs. Ikke til å spøke med disse grisene, nei. En såret gris kan rett og slett være livsfarlig. 

Jan Åge hadde også en heller spennende opplevelse da han gikk sammen med jaktsjefen for å sjekke noen blodspor etter et par griser han hadde skutt på. Etter en stund fant de den ene grisen stein død og litt senere spratt det opp en annen gris som tok ut igjen. Det ble litt i overkant spennende da de hadde satt igjen rifla og hagla for å krysse en bekk. De fikk tak i Benellien til Jan Åge og han fikk skutt grisen på meget kort hold. En spennende opplevelse som han helt sikkert ikke kommer til å glemme så fort. 

Frantz fikk plutselig se en stor gris som kom rett mot han mens han var litt uforberedt. Han rakk likevel å få opp rifla i en rolig bevegelse og når grisen stoppet på kort hold fikk den et skudd mellom øynene og gikk selvfølgelig rett ned i smellen.

I et drev stod jeg mellom Jan S og Jan Tore. Det kom flere rådyr, men enten var skuddvinkelen til naboposten for liten eller så fikk jeg ikke se at det var geit før det var for sent. Noen griser kom mellom meg og Jan S, men jeg hadde bare litt av veien som skytefelt og ble for sen. Jan derimot hadde litt åpnere terreng og felte to rådyrgeiter med 9.3’en sin og strålte som en sol. Det beste og sikreste var når postene hadde stort og åpent skytefelt ut av drevet.

Geisen triller gris

John Geir eller Geisen, som han populært kalles, er den store spesialisten på griser i stor fart og det er sjelden grisene kommer levende fra det når Mauser’n taler. De fleste går da rundt i smellen. Jeg har hatt Geisen som nabopost noen ganger og det er imponerende å se hvor godt han treffer når grisene kommer i full fart! Han har skutt gris hvert år og følte kanskje et ørlite press i år. Men som vanlig trillet det gris overende i år også.

Eks-lensmann Bjørn er en sindig kar og tok det ikke så tungt om han ikke skjøt gris hverken i fjor eller året før. Men i år dukket også Bjørn opp med barkvist i capsen og et bredt glis. Alle skjøt dyr i år, noe som ikke har vært tilfelle de siste årene vi jaktet i Glogow. Men vi vet alle at jakt er jakt og ikke shopping og at resultatet kan være et helt annet neste år. Og det kan selvfølgelig gå begge veier.

Det er det som gjør jakt spennende og noe man av og til må ta med. Men når man betaler mellom 15 og 20000 kroner for en jakt så forventer man selvfølgelig mer igjen for pengene.

I det aller siste drevet på den siste dagen fikk Jan Åge og jeg en spennende opplevelse da en av hundene hadde stålos på dyr rett innenfor der vi stod på post. Det var meget tett skog der så jeg stilte meg ved et tre som jeg eventuelt kunne bruke som anlegg dersom grisen skulle bli synlig i en liten glenne.

Spenningen og skuddsjansen ble imidlertid ødelagt for oss begge da driverne kom og stilte seg opp og begynte å skravle høylytt. Fjerde og siste dagen endte opp med 6 griser, 2 rådyr og 2 dåhjortkoller. Alt i alt skjøt vi over seksti dyr fordelt på 13 mann i fire dager. Må helt sikkert plusse på en del dyr som de ikke gadd å lete etter. Vi ble i hvert fall veldig fornøyde alle mann og det er bare å glede seg til neste år!

Ikke vanlig for en norsk jeger å se så mange dyr hjemme som vi så under denne jakten. Det ble ikke tid til å kjede seg på post her, nei. Å jakte i terreng med så mye dyr sammen med gode jaktkompiser er noe jeg kan anbefale på det sterkeste. Særlig når man jakter med folk som gleder seg også når andre skyter mange og bra trofeer. Da kan det ikke bli bedre!