Jeg husker godt første gangen jeg kom helt innpå en sebraflokk på en plainsgamejakt i Sør Afrika for mange år siden. Flokken ble skremt, kastet seg rundt og tok ut i vill fart med høylydte vrinsk.
Sjefshingsten ventet til de andre hadde forsvunnet før den også kastet seg rundt med en villskap som du sjelden ser hos andre dyr. I hvert fall har jeg opplevd sebraen sånn og der og da ble det bestemt, jeg måtte bare tilbake for å jakte sebra en dag! Slik gikk det:
Det skulle vise seg at det ble mer enn en sebrajakt…. Det var påsketider og vi var på jakt- og safaritur i Tzaneen i Sør-Afrika. Sebra sto på ønskelisten.
Men jakt er jakt og ikke shopping, så man må bare jakte og kose seg og ta sjansene når de dukker opp. Likevel er det uhyggelig mye dyr mange steder i Afrika, så sjansen for å få skyte dyr du bestemmer deg for er ganske stor .
Skarpe sanser
Det hadde regnet uvanlig mye dette året så bushen var veldig tett og grønn, noe jeg syntes bare gjorde det mer utfordrende og spennende for jakt skal være utfordrende etter min mening og smak. Phen jeg skulle jakte med het Jesco og var en rolig og dyktig kar, og han ble faktisk fornøyd da jeg sa ifra om at jakt fra eller i nærheten av bil var uaktuelt.
God og vanskelig sporingsjakt er det beste og mest spennende for meg, punktum. Da vi hadde hatt et par dager med spennende jakt inkludert noen mislykkede smygninger, kom vi brått innpå en liten sebraflokk som stod inne i et ganske tett kratt. Men i en sebraflokk er det mange skarpe sanser som følger med og man må gå forsiktig frem.
«Jeg ser for meg villskapen og det hvite i øynene på hingsten»
Etter en tidkrevende åling hvor vi la oss langflate hver gang en sebra så i vår retning kom vi til slutt inn på ca 50 meter hold. Fremdeles var det umulig å få inn et godt skudd da hingsten stod litt i bakgrunnen og bak noen tette busker.
Både hingsten og resten av flokken virket veldig nervøse og skeptiske, så her måtte vi være forsiktige og ikke lage støy eller gjøre brå bevegelser og heldigvis blåste vinden svakt mot oss. Minuttene virket som timer, og et par torner som satt dypt i kneet mitt etter all krabbingen ble bare mer og mer smertefulle.
Håpet var at hingsten skulle bevege seg litt til min fordel men det så ikke ut som den følte seg helt trygg så det kunne like fort bli enda et mislykket forsøk. Plutselig uten at vi skjønte hvorfor kastet hingsten seg rundt med et vrinsk og stoppet i en liten åpning i buskaset.
Jeg ser for meg villskapen og det hvite i øynene på den. Jeg var heldigvis klar med villkatten min i 6,5x300Wby og hingsten fikk en 155 Swift A Frame i bogen. Det ble et kaos av sorte og hvite striper og sebraflokken raste av gårde og vrinsket hysterisk.
Vi ventet litt mens sporeren Gretwell studerte skuddplassen og fant blod og etter ca 100 meter kom vi innpå sebraen som ikke var helt død. Den lå nede, men prøvde febrilsk å komme seg på benene igjen. Yesco sa jeg måtte være forsiktig da jeg gikk innpå da man fort kan få et spark eller bitt. Sebraen fikk en kule i halsen og dermed var sebradrømmen min oppfylt. I bakgrunnen hørte vi vrinsking fra resten av flokken som hadde stoppet opp for å vente på sjefen sin.
LES OGSÅ: Blue wildebeest aka Afrikas klovn
Kjøtt til innfødte
Den heftigste sebrajakten jeg har vært med på var etter en elefant- og bøffeljakt i Save i Zimbabwe. Etter åtte uhyre spennende jaktdager hadde jeg skutt elefant, bøffel og en stor elandokse.
Da jeg enda hadde seks hele jaktdager igjen fikk jeg spørsmål om jeg ville hjelpe til med å skyte minst åtte sebra og tre wildebeest. Og snill og hjelpsom som jeg er, sa jeg selvfølgelig ja til det.
De trengte kjøtt til arbeidstokken og sebrakjøtt var veldig populært blant de lokale. En av dagene fikk vi servert indrefilet av sebra til middag og det smakte kjempegodt, faktisk blant de beste biffene jeg har smakt.
Etter en stund fant vi spor som hadde krysset veien, fylte opp sekken med vannflasker og så var sporingsjakt på sebra i gang. Det hadde regnet lite dette året så det var lite gress og dermed veldig lett å se sporene.
Sporeren Nevison stoppet så plutselig opp at jeg holdt på å gå rett på ham og han satte opp den trebente skytestaven mens han pekte på en sebra på rundt 100 meter hold. Jeg fant sebrabogen i siktet rett foran et mopanetre og klemte inn avtrekkeren på Rugeren i 458 Lott.
«Tre sebrahingster lå innenfor en radius på ca 50 meter!»
I smellen så jeg sebraer som raste av gårde i vill fart og vi løp etter mens jeg matet inn en ny patron i kammeret.
Der stoppet Nevison igjen, satte opp skytestaven og jeg klemte av et nytt skudd med det samme siktekorset fant sebrabogen. Sebraen tok ut og der fikk jeg en til i kikkertsiktet og klemte av enda et skudd.
Nå trodde jeg i kampens hete at jeg hadde skutt på to dyr og følte at jeg hadde gode skudd på begge to. Nevison kom og klasket meg i ryggen mens han utbrøt vill av begeistring: «Abraham, you have shot 3 sebras, and they are all down!!»
Og riktig nok, tre sebrahingster lå innenfor en radius på ca 50 meter! Dette var jo helt utrolig, særlig for en elg- og rådyrjeger fra Nissedal som ofte måtte bruke hele høsten for å felle så mange dyr. Da jeg litt senere spurte hvor stor sebraflokken var, lo Nevison høyt og svarte: «Only 3 Abraham!!»
Når man skyter en sebra fra en flokk stopper vanligvis de andre opp for å vente på den påskutte kompisen. Så dersom man løper etter er det mulig å skyte flere slik som nå.
Da vi kom inn til campen ble Phen som skulle ha sebraene veldig imponert for det var tre dyr han måtte ha, og så skjøt jeg alle på en ettermiddagsjakt! Godt med litt flaks innimellom, pluss at Nevison var veldig dyktig og en alle tiders kar å jakte med.
Bruk skytestokk!
Sebraen er tydeligvis en tøffing for de fleste dyrene løp 100-200 meter med gode treff. Om de blir skutt med 308W eller 458 ser de ikke ut til å bry seg nevneverdig om, de bare raser av gårde.
Mange tror de må bruke et eller annet magnumkaliber for å skyte sebra, men min erfaring er at vanlige kaliber som 308W, 30-06 eller til og med 6,5x55 Swedish holder med et godt treff og en god kule.
Jeg har etter hvert lagt merke til at de sebraene som gikk ned mer eller mindre i smellen var de som fikk gjennomskutt begge bogene.
«Det var et godt treff og sebrahingsten løp i en halvsirkel mens den rullet rundt flere ganger.»
De som fikk skuddene litt skrått gjennom den ene bogen og ut bak motsatt bog løp ofte et godt stykke selv med hjerte/lungetreff. En sebra som fikk et stort hull gjennom hjertet etter en 458 kule løp i vill fart rundt 200 meter.
Må vel legge til at hjerteskuddet ikke var tilsiktet, for jeg liker egentlig best å skyte lungeskudd da jeg synes hjerteskudd er risikabelt lavt på dyret. De perfekte hjerteskuddene som mange skryter av har i hvert fall ikke jeg sansen for. Da er man uhyggelig nær en skadeskyting!
Det viktigste er å felle viltet så sikkert og humant som mulig og da mener jeg det er sikrest å skyte litt høyere på bogen.
Ny jakt
En vanlig metode er å kjøre litt rundt for å se om sebra hadde krysset veien eller sjekke vannhull etter spor. Vi gjorde dette nå også og etter en stund fant vi spor som hadde krysset veien.
Da var det bare å fylle opp sekken til en av sporerene med vannflasker og legge i vei i over 35 plussgrader. Nevison var som vanlig rask og effektiv så det varte ikke lenge før vi fikk øye på sebra igjen.
Dyrene virket veldig urolige og skeptiske så vi måtte bruke god tid på å komme nærmere. Vi ålte oss frem til en gruppe med trær hvor vi ventet til dyrene roet seg litt igjen før vi ålte oss forsiktig videre til vi kom på ca 60 meter hold.
Det var veldig tett der hingsten stod så jeg brukte ryggen til Nevison som anlegg. Hingsten beitet rolig så det var bare å være tålmodig og vente til den kom ut i en liten åpning i bushen.
Den var nå på vei mot en åpning mellom to mopanetrær og med det samme jeg fikk bogen i siktet gikk skuddet ”automatisk”.
Det var et godt treff og sebrahingsten løp i en halvsirkel mens den rullet rundt flere ganger. Dette ble jo en kjempeavslutning på enda en fantastisk jakt. Mens bilen ble hentet satt jeg med ryggen mot et kjempestort baobabtre for å nyte de siste minuttene og fikk prente inn dagens inntrykk.
Det er en god følelse å sitte alene ved det skutte dyret og høre Afrikas lyder og kjenne hvor godt man har det!
Før kvelden var omme ved bålet hadde jeg så godt som bestilt en ny bøffeljakt med kanskje noe attåt, i hvert fall sebra!
Sebraen
Den mest vanlige sebratypen i det sørlige Afrika er Burchells sebra , som oftest har brunlige skygger på det hvite, men man finner også noen av disse med så å si helt hvite striper.
En voksen sebrahingst veier rundt 330 kg levende og er større enn hoppene. Sebraen parrer seg og får føll gjennom hele året og har ikke faste tider som de fleste andre dyrene.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2017.
