Jakt i Zimbabwe - Msaise er mitt jaktparadis

Per Kristian bestemte før turen at han ville skyte en impala og en sebra, men etter all praten om hvor mye vilt det var i Afrika hadde han ombestemt seg lenge før vi var fremme i campen. Han skulle jaggu meg benytte anledningen og legge nedpå mange dyr om han fikk sjansen! 

Vi fikk en hjertelig mottakelse og for meg var det å treffe igjen gode venner, særlig Nevison som som jeg har hatt mange flotte og ville opplevelser med. Nevison er en blanding av Shona og Ndbele og en god jeger og sporer, og ikke minst en hyggelig kar.

Profesjonelle jegere

Alle hadde hver sin PH (Proffessional hunter) bortsett fra Per og Anne Britt, som jaktet sammen. Tore Erling skulle finne bøffel, Per ville prioritere eland eller kudu først mens vi andre var mer åpne og ville ta sjansene når de dukket opp.

Anne Britt hadde et ønske om å få skyte en sebra i løpet av jakten, men bortsett fra det var hun åpen for det meste.

«Han skulle jaggu meg legge nedpå mange dyr om han fikk sjansen!»

Det var godt å få på shortsen og Courtney Selous støvlene igjen. Kjenne sola varme opp en norsk kropp som har lengtet etter varmen. Se fantastisk sporingsarbeid i høyt gress mellom tornebusker og i tett Mopaneskog. Høre alle lydene som er typisk for Afrika. Luktene. Jeg elsker dette livet! 

Nevison fant ferske spor etter en bøffelflokk noe jeg ikke skulle ha det denne gangen. Men det var på langt nær bortkastet for vi hadde en spennende smygjakt og presset dyrene langt vekk fra nabogrensen. Ikke minst endte det opp med mange bra bilder på relativt kort hold og det var veldig spennende.

Å være så nær en bøffelflokk at du kjente lukten og hørte de grove gryntene var bare helt fantastisk! Det var minst to skytbare okser i flokken så vi forlot den så jaktteamet til Tore Erling kunne spore videre på ettermiddagen.

LES OGSÅ: Frykt og jaktfeber i Thorndale

Sporerne

Etterpå hadde vi et par fine smygjakter på impala. Impalaene snøftet for å si ifra at de hadde oppdaget Nissedølen, men vi lurte dem og to impalaer måtte bøte med livet. En fin begynnelse på jakten.

På ettermiddagen ble det en wildebeest og enda en impala, alle dyrene skutt med min Blaser R8 Success, Zeiss V81,8-14x50, Norma Ecostrike og Vipe Flex skytestøtte. Alle helt topp til denne type jakt!

«Å jakte i Afrika med gir mye jakt og skyteerfaring»

Med på bilen vår var sporeren Faray som var ung og meget dyktig. I tillegg var den rolige kloke sporeren og sjåføren Rodrek med. Han hadde jobbet her i 20 år og kjente området nesten like godt som sin egen bukselomme. For viltet ble vi et livsfarlig team!

Om kvelden var det samling ved bålet til G&T, biltong og annen god snacs. Alle kunne oppglødet fortelle at de hadde hatt en kjempedag med mange fine opplevelser.

TE hadde hatt spennende smygjakt på bøffel, Per hadde skutt en fin impala og PK hadde sett løve. Det handler ikke bare om skutte dyr, men også om alle de flotte og spennende opplevelsene.  En fin opplevelse å høre lydene og kjenne den deilige afrikalukten.

Shoot, shoot!

Å jakte i Afrika kan være uvant første gangen, med flere personer rundt seg og en Ph som hvisker ”shoot shoot” i øret ditt. Tredje dagen løsnet det for PK og han skjøt sitt første afrikanske dyr, en flott impala. 

Tore Erling hadde mye spennende sporingsjakt på bøffel og ble enten stoppet av mørket eller at flokken gikk inn på naboterreng. Tredje dagen ble flokken observert da den kom tilbake i terrenget vårt igjen.

Så ble det sakte og nøysom sporing i høyt gress og utfordrende terreng i 2,5t før de fikk øyekontakt med flokken igjen. Etter en meget spennende smygjakt kunne Tore Erling fortelle om da han kom på skuddhold og skjøt sin første bøffel. Ph Cobus pekte på et mørkt felt i buskaset og ba han skyte da det var bogen han så.

TE så ingenting annet av dyret men stolte selvfølgelig på Ph’en og klemte inn avtrekkeren på R8’en i 375H&H og en 250grs Barnes TSX klasket inn i den grove bøffelbogen.

«Under jakten fikk vi mange flotte og spennende opplevelser.»

Oksen, en stor ”Daggaboy” sprang kun en kort strekning før den gikk overende. Men den prøvde å komme seg på bena igjen og Tore Erling skjøt flere skudd i bogen på den for sikkerhet skyld. For det sies at det ofte er de ”døde” bøffeloksene som angriper. Tore Erling fortalte han var helt rolig da han skjøt, men ble heller litt småskjelven etterpå.

Crazy norwegian

Under jakten fikk vi alle mange flotte og spennende opplevelser. Noen så løver og elefanter på kort hold og er selvfølgelig fantastiske opplevelser som man sent vil glemme. Mens vi sporet på Eland kom vi plutselig på en puff adder-slange på 1,5m hold som lå klar til å forsvare seg. En opplevelse man kan holde seg for å le av!

Heldigvis så sporene slanger og farlige dyr i god tid så man kunne føle seg relativt trygg. 

En annen dag så vi en krokodille ved et vannhull som forsvant raskt. Da vi en dag så en elefant kunne ikke jeg holde meg, hoppet ned fra bilen og gikk innpå på 30 m hold for å ta noen bilder. Ikke særlig lurt men…. Heldigvis hentet Nevison rifla og stod klar for å forsvare ”The crazy norwegian” som han kalte meg.

Det hadde vært mye regn dette året, så bushen var grønn og meget tett og gresset høyt. Dette var selvfølgelig en kjempefordel for viltet som hadde rikelig med næringsrik mat, og det var lettere å komme innpå dyrene selv om de var veldig på vakt.

Skuddene kunne derfor bli litt vanskelige da man måtte finne en liten åpning til bog eller hals. Ved sånne vanskelige skudd var det en kjempefordel med den stødige skytestokken Vipe Flex som støttet rifla både foran og bak.

En bakdel med alt regnet var at det var mange naturlige vannhull langt inne i bushen som dyrene brukte i stedet for vannhullene som var i nærheten av veiene. Når de drikker av vannhullene ved veien finner man lettere spor som man kan følge. Nå måtte vi gå litt på måfå for å plukke opp spor i de 4x4km store rutene med veier rundt eller finne et vannhull.

Men dette er jakt jeg liker godt. Vi gikk bare rundt i bushen og tok sjansene vi fikk eller begynte å spore på ferske spor. Jeg skjøt mange dyr på denne måten, både impala, wildebeest, sebra og vortesvin. Å skyte mange dyr i Afrika til fots gir mye jakt og skyteerfaring noe jeg synes er veldig positivt. Man lærer også mye av å jakte med disse fantastiske folkene.

Afrikafeber er bortimot en kronisk sydom hos meg.

Det grå spøkelset

Kuduen har til alle tider fascinert jegere; ikke minst har forfatteren Ernest Hemingway udødeliggjort dette flotte dyret. Så grepet av mytene og spenningen ved å jakte på dyret var storviltjegeren at det i henhold til historien ga han støtet til å skrive romanen «The green hills of Africa».

Hemingway skildrer en rekke snikjakter på kuduer i Kenya på 1930-tallet. I dag er kuduen fortsatt et gjevt trofe for Afrika-jegere. Stor-kuduen er noe større enn en norsk kronhjort.

Hannen har opptil en meter lange horn formet som en spiral, snodd minst to og en halv gang. Hunnene mangler horn. Vekta kan nå over 300 kilo. Dyret lever i små flokker i åpent skoglende, ofte nær elver. Dyrene er svært sky. 

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2017.