Varmekabler på post

Den målte varmen fra vestene og jakkene vil ikke være sammenfallende med den varmen du kjenner mot kroppen, og en tykkere varmevest vil oppnå noe høyere målinger enn det som er reell varmeeffekt fra trådene, men det gir en indikasjon på varmestyrke og isolasjonseffekt. 

Det må presiseres at dette ikke er vitenskapelige laboratorieøvelser, men det gir en pekepinn om varme og batteritid før du må lade på nytt.

LES OGSÅ: Test av varmehansker og votter

Felles for hver varmevest og de andre klærne med varmeelement er at de er laget i kunststoff som polyester og nylon, ofte blandet med litt spandex for elastitetens skyld. Dette er materialer som man helst prøver å unngå under aktivt friluftsliv på grunn av isolasjonsevne og fuktopptak, så da dukker jo spørsmålene opp:

Hvordan kjennes disse kunstige stoffene mot huden? Blir det klamt? Absorberer de fukt og puster slik som ulltrøya gjør, eller transporterer de svetten til neste lag slik som superundertøy? Skal jeg ha på varmen når jeg beveger meg for å unngå å bli våt, eller skal jeg skru på varmen når aktiviteten blir lavere for å tørke opp?

Vi testet Heat Experience varmesåler. Varmesålene er oppladbare og kommer med fjernkontroll. De er utformet som vanlige skosåler som skal gi ekstra varme i jaktstøvlene. Testpanelet blir ikke helt enige om hvor gode disse er, men konkluderer med at de har en grei funksjon - til litt stiv pris.

Härkila Heat varmevest kan enkelt lades ved å koble til batteribank, og har tre varmenivåer som kan styres trinnløst via en mobil-app.Vanntett med varmevest.

Testvinneren ble Härkila Heat varmejakke, som er jakke-versjonen av varmevesten. Härkilas varmejakke oppleves som lun og varm under vindjakken og ser ut til å kunne erstatte dunjakken.

Varmevest vs. ullgenser

Nordmenn har tradisjon for å putte tykke ullgensere eller komprimérbare dunjakker i sekken. Med tørt ullskift under, gjør disse plaggene isolasjonsjobben, særlig med et romslig og vindtett skallplagg utenpå.

Varmevestene og jakkene inneholder ikke dun, men er laget av kunstfiber på lik linje med de tynnere plaggene. Hvor godt fungerer dette? Er kunstmaterialene så udugelige som vi er opplært til å tro, eller kan det tenkes vi skal være åpne for nye teknologier – også i den norske fjellheimen?

Flere varmejakker og vester beskrives som vind-/ vannavvisende. Men når det handler om varmevester – hvor relevant er dette egentlig? Armene er jo i så fall bare dekket av et underplagg, så du vil bli både våt og kald om du ikke har en ytterjakke utenpå som tar av for været.

På en langdryg post må du dessuten uansett forvente å supplere med noe som varmer armene under skalljakken hvis du bruker varmevest.

Vi testet Venture Heat varmegenser, som har varmeelement både foran og bak. Varmegenseren føles myk og behagelig mot kroppen, men kan fort føles klam i aktivitet.

Vi testet også varmevesten for dame fra Venture Heat. Denne har høy og god hals og tre varmeelement - to på brystet og ett mellom skulderbladene.

Heat Experience varmevest er en av de beste i testen: Batteridreven, elastisk, fleecefor og mesh-felt. Varmevesten puster godt og fungerer godt til å regulere varmen hvis man går og stopper mye som smygjeger eller hundefører. Lommene er også fôret med fleece og har middels høy halslinning.

Damevesten fra Nordic heat har også mye bra å by på: Damevesten er tynn, lett og bekvem. Med Nordic heat damevest holder du varmen lenge.

USB på vei inn

De fleste varmeplagg selges med proprietær batteripakke og lader, slik at du er nødt til å kjøpe fra samme produsent dersom du ønsker et backup-batteri eller om batteriet begynner å bli svekket. Venture Heat selger batteriet separat fra vesten, mens Härkila selger ikke batteri.

Det som imidlertid er positivt, at disse to produsentene bruker USB-plugger på plaggene. Da er det enkelt å veksle mellom stor og liten batteribank alt etter hva du trenger på dagens jakt, eller du kan ta med flere banker på lengre turer.

USB-bankene kan jo ellers brukes til å lade utstyr som mobil, kamera og hundepeiler/ GPS.

Målingene viser at det grovt regnet tar en time å lade 1000mAh. Et par batteri bruker kortere tid på lading, men de ser også ut til å gi noe mindre/ kortere effekt.

Enkelte batteribanker har av/ på-knapp. Det oppleves tungvint, fordi du da først må ned i batterilommen for å slå på batteriet, før du slår på vesten.

Knappe-kamp

Vi er for øvrig i det store og hele ikke superimponert over løsningene for av/på-funksjon for varmevestene: På de fleste varmevestene er den plassert utvendig på brystet, slik at knappen sitter nesten under haken når du åpner vindjakken for å sjekke temperaturindikasjonen (lyset).

I dagslys er det vanskelig å se om den lyser rødt, hvitt eller blått.

Venture Heat har forsøksvis løst dette ved å plassere knappen på innsiden. Da faller ikke dagslyset rett på knappen, slik at det er lettere å se hvilken farge som lyser inne på skjortebrystet.

Ulempen er at du ikke kan trykke på knappen gjennom jakken, slik du kan med de andre, men derimot må dra ned glidelåsen både på vindjakken og vesten for å starte herligheten.

Härkila har den beste løsningen – både knappestyring og en mobil-app som kobles til plaggene via blåtann. Med denne kan du finjustere eksakt temperatur – og best av alt: Det er termostat-styrt. Øker du aktiviteteten – og dermed kroppstemperaturen – vil vesten skru ned effekten, noe som både sikrer bedre «inneklima» og lengre batterilevetid.

Venter på varmevest i ull

Så hva skal men velge for å holde varmen på post – jakke, vest eller underplagg? Det kommer an på aktivitetsnivå; om du uansett går deg svett og må skifte før du setter deg på post, eller om du går i rykk og napp (som hundefører eller smygjeger) og bare trenger litt ekstra varme mens du venter. 

Generelt opplevdes undertøyet som kaldt og klamt, så det er neppe noe vi ville foretrukket å gå med uten superundertøy eller ull innerst.

Testernes helhetsvurdering er at varmejakke foretrekkes fremfor varmevest, fordi det er et like stort behov for å kle på seg på armene som på resten av kroppen når du sitter på post. Men en vest fungerer også greit på den måten at «torso» varmes og begrenser kroppens egen mekanisme for å trekke blod og varme tilbake fra armer og ben.

Disse «nye» klærne utfordrer det etablerte forholdet mange har til lag på lag med ullplagg, tykke ullgensere under vindjakken eller dunjakken på post. Og hvem har vel ikke opplevd å aldri få varmen skikkelig, uansett hvor mange lag med tørt ulltøy vi trer på oss?

Da kan det tenkes at batterivarme gjør susen. Og så håper vi på å se ulltøy med de samme effektene snart også…

Forsvaret er avventende

Forsvaret har kunnskap og bekledning som er tilpasset militære operasjoner i kaldt vær, og bruker mye tid på å lære soldatene å kle seg riktig. Materiellutvikler Henning Kaspersen ved Forsvarets vinterskole gir råd om hva du bør vektlegge.

– Ekstremiteter som hender, føtter og hode er mest utsatt. Spesielt gjelder dette kroppsdeler som er i kontakt med kalde gjenstander som våpen eller kald snø. Der bekledningen strammes og komprimeres, kan du få kuldegjennomslag: Å sitte på en stol, kan føre til at klærne komprimeres over korsryggen, sier Kaspersen.

Den samme komprimeringen kan oppstå ved å bruke et stramt belte eller stram midjesnøring på en jakke. Det gjør at bekledningen rommer mindre luft og gir dårligere isolasjon. 

Blodsirkulasjon er viktigst

Kaspersen er skeptisk til teorien om at varme på mage og rygg skal gi mindre kulde på føttene: Ved å opprettholde høy «kjernetemperatur» kan du i beste fall få en kortvarig effekt på ekstremitetene.

Kroppen tappes dog ikke for varme ved å benytte varmeplagg, men det blir lett å glemme andre viktige tiltak. Så når batteriet går tomt, kan følelsen av varmetap bli brå og ubehagelig.

– Det eneste som virkelig monner, er god blodsirkulasjon. Det viktigste er få kroppen til å «fyre» selv. Blodsirkulasjon i store muskelgrupper gir best effekt: Stå på et liggeunderlag med romslige sko og gjennomfør dype knebøy til du kjenner en pust-/ pulsøkning. Da pumpes varmt blod rundt i kroppen, og du blir varmere på føtter og bein samtidig som kjernetemperatur holdes oppe, sier Kaspersen.

Han mener dette også bør fungere på jakt med klær som ikke lager mye støy.

– Velges aktive varmere som en del av bekledningen, ville jeg kombinert flere. Men må det prioriteres, hadde jeg absolutt valgt føttene, sier Kaspersen.

Flerlagsprinsippet

– Er det bedre med lav varme over lengre tid slik at overgangen blir mindre, eller er det bare å kjøre på slik at det virkelig monner?

– Et godt prinsipp er å kombinere klær og aktive varmere slik at du er varm og komfortabel, men ikke kjenner varmen direkte. Kjenner du at du har på varmesåler, er strømforbruket for høyt, og komforten blir kortvarig. Begynner du å svette, vil fuktigheten (svette) lede kulden bedre enn luft. 

– Forsvaret benytter ikke varmeplagg per i dag: Et militært oppdrag kan pågå over flere uker uten tilgang til nettstrøm, så Forsvaret kan ikke basere seg på slike hjelpemidler.

Forsvaret bruker ull etter flerlagsprinsippet, og justerer bekledningen i forhold til aktiviteten isteden.

– Som soldat er det ikke alltid tid til å gjøre slike justeringer, og da kan det være fint med slike varmere i støvlene. Det er gjort noen enkle forsøk med dagens tilgjengelige teknologi, og for noen funksjoner i Forsvaret er det et godt hjelpemiddel, spesielt på føttene, medgir Kaspersen.