I vår test av trekkseler til hund, valgte vi å gå til en av landets fremste eksperter: Tolv kilometer utenfor Hamar bor Lena Boysen Hillestad og mannen Kjetil. De avler på en miks av glatthåret vorsteh og greyhound, kalt greyster på folkemunne, og har «noen og tredve» hunder fra eget oppdrett.
– Jeg husker aldri helt hvor mange hunder vi har her fra dag til dag, ler Lena. Kickbike, ski, pulk, slede og alt fra to til seks hunder i trekkseler: Lena er god til det meste som involverer trekkende hunder.
– Trekkhund gir mye moro i hverdagen, turer i friluft og konkurranser som Femunds-løpet og Iditarod. Men det er en annen klasse internasjonalt. Der skiller millisekunder seier fra tap. Da må utstyret funker, sier den lille dama med de mange medaljene.
Merittlista sier sitt: Hun har 25 VM-gull, 15 EM-gull, 30 seire i NM og fire kongepokaler innenfor ulike grener av hundekjøring.
Handler for store trekkseler
– Mange er usikre når de skal ta på en trekksele. Det er jo ikke så rart om man ikke har gjort det før. I tillegg kjøper mange altfor store hundeseler, forklarer hun.
Lenas første tips er å venne hunden til å stå mellom beina dine mens du låser den fast med legger eller lår. Da har du en god utgangsposisjon for å ta på både sele og potesokker.
– Det er klin umulig å ta på potesokker på en hund som danser rundt. Det har vi ikke tid til når vi skal trene. Hunder liker rutine, og kobler fort dette med noe positivt:
Med rutinerte bevegelser plasseres første instruksjonsmodell mellom lårene, før selen trekkes over hodet.
– Før var trekkselene langt enklere. De var ofte av skinn, og stoppet midt på ryggen. I dag er de mer avanserte, men likevel stort sett bygd over samme lest. Enten er det en nomesele i fast størrelse, eller så er det en justerbar trekksele, sier Boysen Hillestad.
«For meg er det viktig at den er lett å ta på riktig. Jeg orker ikke rallemikk.»
Bruker nål og tråd
Idet hun sklir en justerbar sele over hodet på tispa, har hunden for lengst begynt å logre forventningsfullt.
– Det er mest design, farger og gøyale funksjoner som skiller, så lenge trekkpunktet sitter langt bak, og ikke midt på ryggen. For meg er det viktig at trekkselen er lett å ta på riktig. Jeg orker ikke rallemikk.
Lena anbefaler nomesele når man skal trene med spann og slede, da det gir et lavere trekkpunkt. Hvis du sykler, løper eller går på ski, er det bedre med et litt høyere trekkpunkt. Da kan en justerbar sele brukes.
– Er ikke justerbare seler mer styr?
– Ja, justeringer og klips kan løsne og gå opp. Derfor justerer jeg selen én gang, og så syr jeg den fast i riktig posisjon og skriver hundens navn på selen, sier Lena lurt.
Trekkselen som kommando
Lenas hender vandrer rutinert over hundens kropp og sjekker at det ikke er noen deler som gnisser i armhulen, og at trekkpunktet ligger riktig over haleroten.
– 3 – 2 – 1. JA!
Hundene i strikken kjenner rutinen. De skyter fram som to prosjektiler med matmor hengende etter idet kommandoen kommer.
Etter treningsrunden er det av med utstyret umiddelbart. Det er viktig at trekkselene bare brukes til sitt tiltenkte formål.
– Vi går ikke tur med hundesele, eller sier «fot» og «på plass». Trekkselen brukes kun ved trekk. Ellers blir hunden usikker på «oppdraget», sier hun.
Samme tankegang som jegere med ettersøkshunder har med sporselen, der altså.
Slik skal selen sitte
Stram i halsen: Selen skal være tett i halsen slik at den ikke sklir ut og gnisser på skulderbladene. En enkel sjekk er at to fingre på høykant akkurat får plass mellom selen og halsen (se bilde side 57). Er det glissent, er selen for vid.
Trekkpunktet: Særlig med nomeseler er det vanskelig å finne en sele som passer for alle hundekropper. På de fleste seler ligger trekkpunktet over haleroten (se bilde side 56), men enkelte seler skal ha trekkpunkt lengre frem på ryggen. De fleste mener det er greit så lenge trekkpunktet havner innenfor bakerste tredjedel av hundens rygg.
Ingen gnissing: Gå over selen og sjekk at den ikke gnisser noe sted. Dette er særlig viktig i armhulen. Klipp av merkelapper og bruk sportsteip over skarpe kanter og sømmer.
Fest justeringene: Om du har justerbare seler og kan bruke en fast sele per hund, er det lurt å sy fast de justerbare delene etter tilpasning.
Viktig å vanne
Dagens siste leksjon om trekkseler og snørekjøring handler om næringsinntak, og er nok viktig lærdom for jakthundeiere.
– Vanning er ikke å tilby vann. Vanning er å passe på at hunden får i seg nok væske etter treningen. Det kan gis kortere tid etter fysisk anstrengelse enn fast føde, forklarer Lene og åpner en boks med våtfôr som blandes ut i en stor skål vann.
– Forresten, jeg må klemme inn noen tips til: Vær rettferdig! Hunden din kan også ha en dårlig dag. Og for guds skyld kos med hunden; det har den fortjent. Da lærer du deg å kjenne når muskler er stive eller om noe bør undersøkes av en veterinær, legger Lena til.
Slik har vi testet
I breddetesten har vi prøvd seks nomeseler og to justerbare seler. Selene bedømmes ut fra hvor enkle de er å få på, opplevd kvalitet kontra pris, og generell opplevelse ved bruk. Om modellen ikke nødvendigvis passer perfekt på testhunden, er det ikke gitt trekk, da det avhenger av hundens kroppsbygning.
Til slutt har alle seler blitt holdt i hendene og dratt i forskjellige retninger i 10 sekunder for å teste sømmer og festepunkter. Det er for å simulere situasjoner der en hund må holdes igjen på grunn av utfall, møtende skiløpere og lignende. Den øvelsen ga oss noen overraskelser.
Lenas tips til snørekjøring og trekkseler
Tør å bremse: Hunden trekker best når du ligger godt bakpå. Trekklina skal være stram slik at hunden(e) har konstant vekt. Om vekta varierer hele tiden, kan hunden bli usikker. Presser hunden hodet ned og lener seg ordentlig inn i trekket, er det optimalt.
Få hjelp til innlæring: Oppsøk trekkhundklubber. Et stalltips er å koble sammen en erfaren hund med en uerfaren via nakkeline. Da har fører en t-krok ut fra trekkbeltet som er festet i hver hund, før hundene kobles sammen med en kort snor i halsbåndet.
Hold motivasjonen oppe: Det skal være gøy. Ikke kjør for lange drag av gangen, særlig på hunder som primært er jakthunder. Samtidig trenger du mengdetrening for å bygge kondisjon. Kjør heller roligere tempo og belønn innimellom med full fres.
Vær rettferdig: Selv om du har lagt en treningsplan, kan det hende at hunden har en dårlig dag. Da bør du endre planene. Vær fair, og ta hensyn til dagsform, helse og motivasjon.
Kos med hunden din: Gjør det til en jevnlig vane, for eksempel liggende i fanget. Slik blir hunden kjent med at du tar på hele kroppen, inkludert poter, hals og innsiden av lår. Da kjenner du fort når noe ikke er på stell.
