Mattias Westerlund er dressør og instruktør, samtidig som han driver Hundskolan Vision. Hvert år trener han flere tiltalls hunder som er redde for skudd.
– Å forberede jakthunden å tåle lyden av skudd er ekstremt viktig. Her bør man ikke slurve, sier Mattias. Han har tidligere jobbet ved Hundskolan i Sollefteå og har lang erfaring med dressur av de fleste tjeneste- og jakthundtyper som for eksempel minehunder, narkotikahunder, politihunder, stående fuglehunder, drivende hunder, løshunder samt opplæring av førere. Han driver også en utstrakt kurs- og utdanningsvirksomhet rundt dette og holder foredrag om forskjellige emner knyttet til hund. Gjennom årene har han jobbet med flere hundretalls hunder og førere både i Sverige og rundt om i verden ellers.
– Skuddreddhet kan alltid trenes vekk, fastslår Mattias Westerlund.
– Men det er mye jobb og en lang prosess. Det beste er å forebygge og hindre at hunden blir skuddredd i utgangspunktet, sier han.
– Hva bør man da tenke på og ha fokus på?
– Først og fremst bør man tenke på skudd som et signal og ikke en lyd, forklarer Westerlund og kommer med et råd:
– Sommeren er en perfekt periode å forberede hunden på lyden av skudd. Selv ville jeg benyttet meg av muligheten til å ha en skytter som fyrer av et skudd og ikke gå mot en skytebane som mange gjør. Skytteren kan ha mobilen på vibrering og jeg sender en melding når jeg vil vedkommende skal skyte. Ene og alene av en grunn: Å ha så mye kontroll over treningen som mulig hvis hunden skulle reagere, noe jeg ikke har kontroll over hvis jeg går mot en skytebane der det vil komme flere skudd som kan skremme hunden ytterligere.
Habituering motvirker
– På hundeskolen min trener vi på skuddlyd med en metode som kalles for habituering, sier Mattias.
– Da eksponerer og venner vi hunden gradvis til stimuliet. Habituering er en enkel innlæringsform som fører til at hunden slutter å reagere på et stimuli som gjentas.
Han forteller at dette er noe som fungerer på alle hunder, uansett rase og alder. Metoden kan benyttes både på hunder som skal vennes til lyden av skudd, samt på hunder som allerede reagerer negativt på lyden av skudd.
– En hund som allerede er skuddtrent kan lettere overvinne og legge bak seg reaksjonen, selv om den skulle bli berørt av lyden av et skudd, sier Westerlund.
Hvilke hunder blir skuddredde?
Mattias Westerlund kommer hvert år i kontakt med mange forskjellige hunder som er skuddredde.
– Det går an å trene det vekk, påpeker han, men i de aller fleste tilfellene kunne det vært unngått hvis man hadde forebygget. Mange hunder er nemlig redde for lyd. I følge Svenska Kennelklubben er omlag en tredjedel av cirka 730.000 hunder i Sverige berørt av skudd og i en finsk studie viste det seg at ca 30 prosent av hundene viste tegn på redsel for høye lyder, forteller Mattias engasjert og fortsetter:
– Uansett hva man skal ha en hund til, så kommer den før eller senere å utsettes for høye lyder som skudd, fyrverkeri, motorsykler og andre bråkete lydkilder. Skuddtrening burde man kanskje like gjerne kalle for «lydtrening» sier han ettertenksomt.
Det er ikke bare hundens luktesans som er fenomenal. Hunden oppfatter lyder på fire ganger lengre avstand enn mennesker. Hunden kan raskere også retningsbestemme lyden med sine bevegelige ører.
Menneskets evne til å oppfatte lyse toner eller høye frekvenser, stanser ved 20.000 hertz (svingninger per sekund). Hunden klarer 60.000! Hunden klarer videre å sortere opp til 60 ulike lydkilder samtidig, noe som er fire ganger flere enn det vi mennesker er i stand til. Hunden klarer dessuten å «stenge av» visse lyder for å konsentrere seg om de lydene den for øyeblikket finner interessante. Det er jo også en egenskap som tobeinte gjerne finner sterkt misunnelsesverdige, uavhengig av kjønn.
Hvordan merker man det på hunden?
Det er store individuelle forskjeller på hvordan høye lyder kan påvirke hunder. Den vanligste reaksjonen ved redsel for skudd og høye lyder, er skjelving. Men også forsøk på flukt, krype sammen, utvise destruktiv atferd, bjeffing og urinering kan forkomme.
– Hundeeieren kan i beste mening forsterke redselen, forklarer Westerlund. Han viser blant annet til en studie der hunder som hadde blitt trøstet av sin eier når de var stresset, hadde høyere frekvens av redsel – pluss at den varte lenger.
Lydtrening kan man begynne med tidlig hos valpen. Venn hunden til lyden av støvsuger, skrammel fra kjeler og matskåler og gjør det til noe positivt.
En enkel lydtreningsøvelse for valpen er å smelle en ballong på god avstand. Øvelsen gjøres når valpen er litt trøtt etter lek eller tur. La en person smelle ballongen på 50-75 meters avstand til å begynne med. Hold valpen koblet og gå mot personen med ballongen. Vær helt uberørt når ballongen smeller og fortsett å gå fremover. De fleste gangene smeller dere bare en gang og gjenta dette daglig. Skulle valpen bli redd og kaste seg bakover, holder du den rolig i kobbelet, men gir den ingen reaksjon fra deg. Gjenta øvelsen dagen etter, men hold da lengre avstand til personen med ballongen.
Det finnes lydfiler man kan streame eller laste ned både med lyden av skudd, motorlyd, fyrverkeri og liknende. Når hunden er trøtt og ligger på plassen sin og skal sove, settes lyden på, men med veldig lavt volum slik at det knapt høres. Hunden skal ikke reagere. Neste kveld når hunden er trøtt og skal sove, gjentas prosedyren – men da med bittelitt høyere lyd. Slik fortsetter man kveld etter kveld. Til slutt vil hunden sove selv med lyden på full styrke. Det er veldig viktig at man går langsomt frem med denne tilvenningen
Når man skal la valpen høre det første ekte skuddet, bruker Mattias denne framgangsmetoden: Ta med hunden til et sted den har vært ved flere tilfeller uten at noe spesielt har skjedd. Det kan for eksempel være en rasteplass eller liknende. Den første gangen hunden skal høre lyden av skudd, skal det være lyst ute og den skal ha fått en liten rusletur først.
En skytter plasseres 100 meter unna med en startpistol. Gå mot skytteren, ring et signal til skytterens mobil som står på lydløs for å gi beskjed om å skyte. Det viktigste er at du som fører da ikke reagerer, men fortsetter å gå fremover som om ingen ting har hendt. Men studer hunden, understreker Westerlund. Kanskje gikk ørene opp, men siden du ikke reagerte så reagerte heller ikke hunden nevneverdig. Et signal til med telefonen, neste skudd og så videre.
Den første gangene skytes bare ett skudd før man avslutter. Siden kan man skyte et par-tre skudd etter hverandre. Men husk for all del på å ta små steg. Minske ikke avstanden til skytteren for raskt, for det vil straffe seg. Avhengig av hvilken rase man har med å gjøre, er det også avgjørende hvor nære man må komme skuddet uten at hunden skal reagere nevneverdig. En drivende hund som for eksempel en støver samt elghunder som brukes som løshund, skal tåle skudd på under 10 meters avstand. Stående, støtende og apporterende fuglehunder skal akseptere skudd i absolutt nærhet uten frykt.
Fire tips for å unngå at hunden blir skuddredd
Bruk bestandig lyddemper når du skuddtrener hunden. Det sparer i tillegg til hundens hørsel også din egen hørsel.
I stedet for å skyte med skarpt under trening, kan du bruke en startpistol. Det er rimeligere og tryggere. Begynn ellers gjerne å trene med en salongrifle (.22 LR) og tren med hunden slik at den etter hvert klarer lyden av et grovkalibret våpen før dere går på jakt.
Vær nøye i jaktsituasjoner. Gjør hunden oppmerksom på at du er der når du for eksempel smyger innpå en stålos. Vær gjerne oppe i situasjonen en stund, så du virkelig har forsikret deg om at hunden vet at du er der, før skudd løsnes.
En ting som ikke har direkte sammenheng med skuddlyden, men som likevel er viktig å venne hunden til, er å se en jeger med kamuflasjemaske eller flagrende kamuflasjeklær, dersom du bruker slikt på jakt. Gjør hunden ekstra oppmerksom på dette før du smyger innpå stålos, selv om hunden tidligere har sett deg i slikt utstyr hjemme. I verste fall kan hunden bli skremt av synet og koble det til lyden av skudd.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.