Pluss og minus ved strømming

– Ved strømming får du ikke bare gitt hunden negativ opplevelse av rein eller sau. Du får også en pekepinn om hva slags hund du har i møte med beitedyr, forklarer Ørjan. 

Det er nyttig å vite om du har en hund som blir «svart i øya» eller som er som en pusekatt. Atferden hunden viser under aversjonsdressuren, kan være nyttig informasjon når dere ellers ferdes i fjellet, enten det er jakt eller hundetrening.

Når bør hunden strømmes?

Har hunden fått anledning til å jage tidligere, er det vanskeligere å «overtale» hunden til at det ikke er lov å jage sau. Det beste er å gjennomføre aversjonsdressur før den har fått jaget sau eller rein. Da har man helt klart best mulighet for å lykkes. 

– Det ideelle er rundt 8–9 måneder. Jeg har hatt hunder ned mot 6 måneder som jeg har sendt hjem fordi hunden var nervøs og ikke moden nok. Men er det en unghund med skyhøy selvtillit og mye mot, da stiller saken seg annerledes, mener Ørjan. 

Hvis hunden får strøm i ung alder, må du huske at den fortsatt er under mental utvikling, særlig de tre første årene. Dersom det gir godt resultat når den er ett år, vil den kunne ha en helt annen mental status bare et halvt år senere. 

Les også

Kom i form: Slik trener du hunden før jakta

Du må tenke langsiktig og trene både styrke og kondisjon om hunden skal kunne yte best til jaktstart. Nå er det på høy tid å starte treningen.

Aversjonsdressur som ferskvare

Strømming er ferskvare. Selv om hunden har fått renhetsbevis, finnes det ingen garanti for at den ikke vil jage beitedyr. Du har kun fått en bekreftelse på reaksjonen den dagen og den spesifikke plassen hvordan hunden oppførte seg. 

– Hunden utvikler seg fysisk og mentalt, særlig de første årene. Den blir tøffere og mer voksen. Jeg anbefaler å ta en test en gang i året. Det er en liten kostnad i forhold til hva du «tjener» på det, sier Ørjan.

Målet med aversjonsdressur er at hunden skal forbinde sau eller rein med noe negativt så den holder seg unna. Men ved dårlig timing eller at man slurver med rutiner, kan hunden avsløre det som skjer.

«Min jobb som instruktør er å lese hunden både før, under og etter økta, slik at eieren bedre forstår hva slags hund det er. Noen hunder tar rett og slett ikke strøm. En av de hardeste hundene jeg har strømmet, var faktisk en cocker spaniel.»

Vanlige feller

– Elghunden til faren min jager aldri sau når hun får vannsprut på halsen før jaktturen. Får hunden ikke sprut, da jager den. Hunden forbinder nemlig vannspruten med strømming. Vi har lært oss å leve med det, men slike feil er noe både hundeeier og aversjonsdressør skal være bevisst på å unngå, understreker Ørjan.

Før hunden strømmes – helst en uke i forkant og en uke i etterkant av aversjonsdressuren – er det viktig at hunden bruker en dummy/GPS-peiler som ligner på strømhalsbåndet både på turer og trening. I tillegg bør du dynke hundens hals med vann før halsbåndet settes på.

Halsbåndet og rutinene rundt bør «normaliseres» i størst mulig grad, slik at hunden ikke forbinder et stramt halsbånd, vann på halsen eller en port/ innhegning med støtet den får i møte med sau. Det er sauen som skal gjøre vondt, ikke noe annet. 

Essensiell «timing»

­– Timing idet strømmen gis, er essensielt. Jeg vil være 110 prosent sikker på at hunden kun har fokus på sauen når jeg trykker på knappen. Den skal være nært nok til at den kobler strømmen til sauen, påpeker Ørjan. 

Han mener det er viktig å ta hensyn til de forskjellige rasene og deres naturlige atferd: 

– En fuglehund som springer opp på 5 meters hold og tar stand, den strømmer jeg ikke. Ei heller en elghund som ringer sauene på 40 meter. Dette er naturlig atferd som jeg ikke vil straffe. Men viser hunden det minste tegn til å jage, da får den strøm.

Les også

Lær hunden apport

Apport er et dressurmoment enhver fuglehund bør beherske. Den aller viktigste grunnen er at en god apportør bidrar til en mer human jakt, fordi skadeskutt fugl raskt blir funnet og avlivet.

Liten fare for losegenskaper

Mange elghundeiere vil ikke strømme fordi de er redde for å ødelegge losegenskapene til hunden. Ørjan har aldri opplevd at hunder slutter å lose eller jage elg, selv om de er blitt strømmet på for eksempel rein. Men igjen, timingen er viktig:

– Jeg skulle strømme min egen hund på rein. I ytterkant av området stod det elg. Da avbrøt jeg for ikke å risikere at hunden hadde elglukt i nesa ved strømmingen. 

Det er også faren ved å strømme på frimark der du ikke helt har oversikt: Det kan dukke opp ting vi ikke har kontroll på. En fuglehund springer etter sau. Idet bikkja får strøm, letter et rypekull. 

– Jeg har hørt om fuglehunder som ikke kan brukes under jakt i myr eller våte områder, fordi bikkja fikk strøm da den sto i en vanndam. Det gjorde hunden livredd for våte områder, ikke for sau.

Kan alle strømmes?

­– Min erfaring er at hunderase har ingenting å si. En av de hardeste hundene jeg har strømmet, var faktisk en cocker spaniel, mens jeg har hatt huskyer som går bak eieren og er redd for sauene. Man har aldri garanti for at hunden ikke vil jage, uansett rase, understreker Ørjan og fortsetter: 

– Min jobb som instruktør er å lese hunden både før, under og etter økta, slik at eieren bedre forstår hva slags hund hen har. Noen hunder tar rett og slett ikke strøm. Er jeg usikker, bruker jeg langline og har folk i innhegninga for assistanse, forklarer Ørjan. 

Mange ønsker å «lure» hundene til å gå nærmere for å kunne gi støt hvis de ikke jager. Det er Ørjan negativ til: 

– Det kan svekke hundens tillit til oss hvis vi som eiere oppmuntrer den til å gå nærmere sammen, for så å gi hunden en «karamell», avslutter han.