VINTER: Veterinærene ved K9 Nannestad Dyreklinikk bruker dekken og potesokker på hundene under trening når temperaturen synker, og sørger for at de får på seg dekken etter aktivitet i kuldegrader. Illustrasjonsfoto: iStock
Lesetid: 9 minutter
For de fleste jegere er det en selvfølge å stelle godt med jakthunden. Gjennom samarbeid og felles opplevelser, enten det er elghund i stålos, fuglehund i stand, sporhund på sporet av skadet vilt, eller apportør i arbeid, bygges et sterkt bånd mellom hund og eier.
Mange jegere legger ned mangfoldige timer på trening sammen med hunden sin, og hund og eier utvikler et nært forhold gjennom opplevelsene de deler. De fleste jakthunder er også gode familiehunder som er med på mange aktiviteter med familien og som gir stor glede i hverdagen.
God helse er avgjørende for optimal prestasjon, både for mennesker og dyr. For jakthunder som utsettes for krevende fysisk og mental innsats, spiller helse en nøkkelrolle for å oppnå maksimal ytelse.
K9 Nannestad Dyreklinikk er en smådyrklinikk som har fokus på bruks- og jakthunder. Flere av våre ansatte har selv jakthunder og er ivrige enten det gjelder fuglejakt, elgjakt eller hundekjøring. Vi gleder oss til å dele viktig informasjon gjennom artikler i JEGER utover året. Målet er å hjelpe deg og hunden din til å oppleve mange fine år sammen.
Vinterglede med jakthund
Når jaktsesongen er over, starter en roligere vintersesong. Vinteren byr på fantastiske muligheter for aktivitet. Daglig mosjon, enten til fots, på ski eller med truger, er viktig for både hundens og eierens helse.
Husk at vinterkulda krever ekstra omtanke for våre firbeinte venner. Hilde Amundsen fra K9 Nannestad Dyreklinikk trener sine korthårede vorstehere i nordisk stil og sørger alltid for at hundene er godt beskyttet under kalde forhold. Hun bruker dekken og potesokker på hundene under trening når temperaturen synker, og sørger for at de får på seg dekken etter aktivitet i kuldegrader.
Hunderaser med tykk pels tåler ofte kulda bedre enn korthårede raser, men alle hunder kan ha behov for ekstra beskyttelse som dekken og potesokker. Potesokkene beskytter potene mot snø og is, men det er viktig å sjekke jevnlig at det ikke samler seg isklumper eller snø inni sokkene, da dette kan føre til frostskader. Etter aktivitet er det avgjørende å holde hunden varm, og dekken er spesielt viktig når det er minusgrader.
Langhårede hunder som får snø og isklumper i pelsen kan ha nytte av en heldress, mens hannhunder kan ha behov for dekken som beskytter utsatte områder, som pungen, mot frostskader. Følg med på hunden for å oppdage tegn på at den fryser – skjelving og det å løfte potene er typiske signaler.
Vær oppmerksom på hundens grenser og legg til rette for en trygg og hyggelig vinter for dere begge. Her deler Rikke, som har to strihårede vorstehere, deler flere tips om påkledning og ernæring.
Nyt vinteren – men husk å ta hensyn til både deg selv og din hund.
Glitrende snø, sola som skinner, bitende kuldegrader og stabilt, godt vintervær frister til fine turer til fjells med jakthunden. Idyllen kan likevel raskt bli til mareritt – hvertfall for hunden.
Hoftedysplasi – hva vet vi?
Hoftedysplasi er en vanlig, arvelig lidelse som påvirker hofteleddene hos hunder. Tilstanden innebærer en unormal utvikling av hofteleddet, der hoftekulen og hofteskålen ikke passer godt sammen. Dette kan føre til betennelser i leddene, smerte og redusert bevegelse.
Mange hunder med mild til moderat hoftedysplasi lever gode liv med konservativ eller lindrende behandling og tilrettelegging. Ved alvorligere tilfeller oppstår imidlertid mer markante symptomer, som ofte har større konsekvenser for hundens funksjon og livskvalitet.
Svein Stueland har lang erfaring med halthetsutredning og røntgenundersøkelser av aktive hunder ved K9 Nannestad Dyreklinikk. Han arbeider også ved Forsvarets Hundeskole, hvor han har ansvar for behandling og forebygging av skader hos Forsvarets tjenestehunder. På fritiden er Svein aktiv med sine pointere, både til trening, jakt og jaktprøver.
I sin artikkel om hoftedysplasi vil Svein belyse årsakene til tilstanden, hvilke tegn hundeeiere bør være oppmerksomme på, hvordan diagnosen stilles, og hva som kan gjøres for å bevare hundens funksjon og livskvalitet i størst mulig grad.
Forebygging av sykdom
Regelmessige veterinærbesøk, vaksinasjoner og parasittkontroll er viktige tiltak for å forebygge og oppdage sykdommer. Alle hunder bør vaksineres mot valpesyke, smittsom leverbetennelse og parvovirus.
Etter grunnvaksineringen som valp og en oppfølgende vaksine ved ett års alder, er det tilstrekkelig å vaksinere mot disse sykdommene hvert tredje år. Når det gjelder kennelhoste, anbefales årlig vaksinering. Skal du på jakt med hunden utenfor Sverige og Norge, må den også vaksineres mot rabies og eventuelt leptospirose.
Spolorm og bendelorm er to typer innvollsorm som er vanlige i Norge, og som kan forekomme hos hund. Voksne hunder behandles vanligvis ikke rutinemessig. Hvis du mistenker at hunden din har innvollsorm, kan du levere en avføringsprøve til veterinæren, som vil sende den til analyse.
Drektige tisper og valper behandles derimot rutinemessig mot spolorm. Dette skyldes at tispen kan ha spolorm i kroppen som ligger i dvale, men som kan aktiveres under drektigheten. Disse ormene kan overføres til valpene via morkaken og senere gjennom melken.
Reise og flått
Hvis du planlegger å reise utenlands med hunden din, er det viktig å sette seg inn i regelverket som gjelder i landet du skal besøke. Etter et utenlandsopphold finner du alltid oppdatert informasjon om innreiseregler på www.mattilsynet.no når du skal tilbake til Norge.
Alle hunder som har vært i utlandet, må behandles mot revens dvergbendelorm. Som hovedregel må hunden behandles i utlandet 24–120 timer før ankomst til Norge. For hyppige reiser kan man velge et behandlingsopplegg der ormekur gis med maksimalt 28 dagers mellomrom. Avhengig av reisemål kan det også være nødvendig å beskytte hunden mot sandfluer, lopper og hjerteorm.
Flåttsesongen i Norge varer fra tidlig vår til langt utpå høsten. I områder med mye flått bør hunden beskyttes med flåttmiddel. Noen midler forhindrer at flåtten fester seg, mens andre gjør at flåtten dør kort tid etter at den har bitt seg fast. Dette reduserer risikoen for overføring av sykdommer som borreliose, anaplasmose og skogflåttencefalitt (Tick-Borne Encephalitis, TBE). Det finnes ulike typer flåttmiddel, som dråper til huden, tabletter og halsbånd. Varigheten av effekten varierer mellom produktene. Noen midler er bedre egnet for hunder som bader mye eller for familier med små barn.
SOMMER: Gjennom sommeren og under sesongoppkjøringen før jakta er gjerne varmen et problem for hundene. Da er det viktig å unngå at hundene blir kjørt for hardt og finne aktiviteter som passer til temperaturen. Arkivfoto: Therese Norman Andersen
Sommer og trening av hund til jaktstart
Selv om det er sommer og båndtvang, er det på tide å forberede hunden til jakta. Til tross for varierende vær her hjemme på berget, er det viktig å ta hensyn til varmen når vi trener hunden. Det kan også være varmt i perioden etter at båndtvangen oppheves, og heteslag kan oppstå raskere enn man tror.
Hunder har begrenset evne til å regulere kroppstemperaturen. I motsetning til mennesker, som kan svette for å kjøle seg ned, regulerer hunder kroppstemperaturen hovedsakelig gjennom pesing og svettekjertler i potene. Når hunder utsettes for høye temperaturer eller intens fysisk aktivitet, kan kroppstemperaturen stige raskt – noe som i verste fall kan være livstruende.
Jakthunder har ofte sterke instinkter og kan jobbe til de kollapser dersom de er for ivrige. Til sommeren vil Camilla Mostrøm Larsen dele nyttige tips om hvordan man kan unngå heteslag, samt hva man bør gjøre dersom hunden viser tegn til overoppheting. Camilla er svært erfaren og aktiv med sine pointere. Hun har deltatt på en rekke jaktprøver, er autorisert dommer, og har representert Norge i VM for stående fuglehunder i Serbia.
Kan du stille på maraton i morgen, uten forberedelser? Det er ikke langt unna kravene som stilles til mange jakthunder når høstjakta starter. Bruk heller våren og sommeren til å få både far og Fido i form.
Stiv og halt jakthund
Mange jakthundeiere merker at hunden blir stivere med tiden, spesielt etter hvile. Hunden kan begynne å halte oftere etter aktivitet eller slite med å opprettholde samme intensitet som tidligere.
Artrose, også kjent som slitasjegikt, er en kronisk leddsykdom som rammer mange hunder. Eldre hunder er spesielt utsatt, da brusk naturlig brytes ned med alderen. Medfødte tilstander som hoftleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og osteokondrose øker risikoen for artrose. Tidligere skader, som forstuing eller ligamentskader, gjør også jakthunder mer utsatt.
Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, kan symptomene lindres, noe som kan forbedre livskvaliteten og bidra til at hunden fortsatt kan delta på jakt. En sunn vekt er et av de viktigste tiltakene for å redusere belastningen på leddene, og med en kombinasjon av moderat trening, rehabilitering og betennelsesdempende medisiner kan mange hunder med artrose fortsatt være i aktivitet. Vi vil komme tilbake til dette senere.
Sjekk ører og labber
Marte Furulund behandler mange hunder med øre- og hudproblemer på K9 Nannestad Dyreklinikk. Hun kan ikke understreke nok hvor viktig det er å jevnlig sjekke både ører og poter på jakthunder. Jakthunder er ofte utsatt for fuktighet, noe som kan skape grobunn for sopp og bakterier i ørene. Ørebetennelse er ofte smertefullt og ubehagelig for hunden, så det er viktig at hunden ikke går med en ubehandlet ørebetennelse.
Jakthunder beveger seg også gjennom krevende terreng med steiner, kvister og skarp snø som kan skade potene. Dette kan føre til kuttskader, såre poter, skader på klør og kvister som går gjennom huden. En hund som er fri for smerte og ubehag, vil prestere bedre under jakt og være mer motivert og energisk. Mer informasjon om hud- og ørehelse kommer senere i år.
Tannproblemer
For at våre firbeinte venner skal yte optimalt, er det viktig at tannhelsen er god. De fleste har opplevd smertefulle tannlidelser, og dette skjer også hos dyrene våre.
Jakthunder kan lett få tannfrakturer ved å tygge på bein og harde gjenstander, eller de kan pådra seg skader under aktivitet.
Betennelse i munnen og skader på tennene er smertefullt og kan redusere hundens livskvalitet. Det er ikke alltid hunden gir tydelige tegn på smerte i munnhulen, noe som kan gjøre det vanskelig for eieren å oppdage problemer. Derfor er det lurt å jevnlig undersøke hundens tenner og munn, slik at skader kan oppdages tidlig.
Det er også viktig å sjekke valpers munn for tannfrakturer og feilstilte melketenner, da dette kan føre til infeksjoner og smerte. Rikke, veterinær med tannkompetanse ved K9 Nannestad Dyreklinikk, er svært opptatt av tannhelse hos hunder og vil skrive mer om ulike tannlidelser.
Helse og prestasjon
Å prioritere hundens helse er den beste investeringen du kan gjøre for å sikre at hunden din presterer på sitt aller beste. Dette krever riktig ernæring, regelmessig mosjon, tilstrekkelig hvile samt forebygging og behandling av skader. En sunn hund er en glad og fornøyd hund, som også yter sitt beste.
–Skadeforebygging i forhold til jakta, starter lenge før jaktstart. Både trening, foring, væskenivå, hvordan hunden restituerer og generelt hvor godt man ivaretar hunden på et helhetlig nivå, spiller inn, sier hundemassasjeterapeut Carmen G. Kadim.
Denne saken er skrevet av
Stine Anett Dæhlen
Stine Anett Dæhlen har lang og allsidig kompetanse innen veterinærmedisin. Hun har blant annet jobbet flere år på et stort dyresykehus i Sverige, i privat praksis i Norge, samt som ansvarlig akuttveterinær på Norges Veterinærhøyskole. Stine er en allsidig veterinær, med hovedinteresse innen kirurgi. Sammen med Camilla Larsen er hun ansvarlig for kirurgisk kompetanse og utvikling på klinikken. Stine har tidligere arbeidet på Nannestad- og Gjerdrum Dyreklinikk. Etter ca 10 år i andre jobber er hun igjen tilbake, nå som medeier på K9 Nannestad Dyreklinikk. Stine har både pointer, jaktlaborador og elghunder som brukes til trening, jakt og jaktprøver.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.