En dag jeg traff på Bjørn Wegge fra Folldal sist vinter, ble vi stående og prate. Som vanlig dreide samtalen etter hvert inn på jakt. Brått sier han:
– Jeg hadde tenkt å slutte å jakte forrige høst. Jeg skulle kvitte meg med bikkja og henge børsa på veggen. Men nå har jeg ombestemt meg: Jeg tar et år til! sier han med et smil.
Godt å høre! Den gamle jegeren på over 80 år er fortsatt optimist.
Blikk for detaljer
En vårdag noen måneder seinere når fjellveiene er åpnet, møter jeg Bjørn og kona Grete inne i fjellet. Vi blir stående i veikanten å prate, samtidig som vi kikker på en flokk villreinbukker som leter etter vårbeite.
– Vi har tenkt oss inn til et tjern lenger inne i dag. Der vil jeg kikke på svømmesnipa, høre gjøken og prøve fluestanga, forteller Bjørn.
Det høres ut til å være et veldig fint mål for dagen, medgir jeg. Bjørn har allerede hatt noen turer inn i fjellet, og kan fortelle at det er en del smågnagere å se.
– Jeg tror jammen det blir et godt rypeår! konkluderer han fornøyd.
Bjørn er som før: Han ser detaljene i naturen, han er optimist og venter et godt rypeår! Slik skal det være. Det blir en ny høst med rypejakt for Bjørn og den gamle pointeren Spirit.
Gammelsteggen vil til Gammelstegghaugen
Det lir ut i oktober når vi treffes igjen. Det aller meste av høstfargene er borte. Folldalsfjella har nylig fått et dryss av snø. I dag skal jeg få være med Bjørn og Spirit til fjells på rypejakt.
Bjørn ringte og ville at jeg skulle bli med for å ta bilder av Spirit. Dette kan bli en av de siste jaktdagene for bikkja. Spirit, eller Trulte, som matmor Grete gjerne kaller henne, er 12 år. Alderdommen begynner å gi sitt preg: Hun ser bare på ett øye, og hun hører nesten ikke: I tillegg blir hun veldig sliten etter jaktøktene.
Bjørn har bestemt seg for at turen skal gå inn i Kakkeldalen, til «Gammelstegghaugen» som han selv har navngitt stedet etter mange år i Folldalsfjella. Værmeldinga er litt usikker, og det er minst like usikkert hvor rypene er etter snøfallet på toppene.
«Bjørn dirigerer hunden, men det er tydelig at den ikke hører fløyta alltid. – Den er som eieren: Den hører bare det den vil høre! humrer Bjørn.»
Startet med doublé
Men jegerveteranen vet det som er verdt å vite om fjellet og ryper. Både Bjørn og Spirit har jaktet hele livet og har så mye erfaring som det er mulig å få, både hver for seg og sammenlagt.
Bjørn skjøt sine første ryper i 1952, som 16-åring. Før det gikk han på jakt sammen med far sin.
– De første rypene husker jeg veldig godt: Det var vinter og jeg gikk på ski. Jeg skjøt til og med to flotte hvite vinterryper på ett eneste skudd! Det var mine aller første ryper, forteller han fornøyd.
Nyter fortsatt fjellet
Siden har han jaktet og skutt ryper hvert eneste år. Alt han har skutt, er nøyaktig notert i hans jaktjournal: Han vet helt nøyaktig hvor mange ryper og alt anna vilt han har skutt!
Bjørn har nemlig også vært ivrig villreinjeger. Han har skutt over hundre villrein og har jaktet i nesten alle villreinområdene i landet.
Og utrolig nok jakter Bjørn fortsatt ryper i en alder av 81 år! Turene blir naturlig nok ikke like lange som før. Beina er ikke fullt så spreke lenger.
Men i Folldalsfjella er det mye fint rypeterreng som er lett tilgjengelig fra fjellveiene. For Bjørn er det ikke lenger viktig å skyte så mange ryper. For ham er det nå viktigst å komme seg til fjells. Få være ute, tenne et kaffebål. Nyte fjellet og jakta.
Men han svinger fortsatt børsa når sjansen byr seg og skyter fugl.
Overtatt som moden dame
Hele tiden har han hatt fuglehunder: 14 settere har det blitt opp gjennom åra – og alle disse har fått lange liv med rypejakt.
Spirit er hans første pointer. Hun har også vært mye i fjellet hele livet, men kom først til Bjørn og Grete i «moden» alder: For tre år siden lånte Bjørn hunden av en kamerat under høstjakta. Bikkja var høyt premiert på jaktprøver, og fungerte veldig bra. Enden på visa ble at Grete og Bjørn overtok hunden. Siden har den hatt mange gode dager og fine turer i Folldalsfjella.
Også denne høsten har Spirit funnet mange ryper for Bjørn. Men heller ikke her er beina fullt så spreke lenger. Særlig restitusjon etter dager i fjellet tar lang tid, forklarer Bjørn mens vi kjører innover Kakkeldalen.
Selektiv hørsel
Nå stanser Bjørn bilen inne ved «Gammelstegghaugen». Han åpner hundeburet og slipper Spirit, som glad og fornøyd tar noen svinger mens Bjørn finner fram hagla. Deretter rusler de to veteranene bortover haugene.
Spirit begynner straks å søke. Når den gamle hunden kommer i gang, løper hun utrolig lett og krysser over mye terreng. Bjørn dirigerer hunden, men det er tydelig at den ikke alltid hører hundefløyta.
– Den er som eieren: Den hører bare det den vil høre! humrer Bjørn.
Følger utviklingen
Til å begynne med er det ikke fugl å finne. Bjørn konkluderer raskt med at nå når rypene er i draktskiftet og har begynt å få hvitfjør, sitter de høyere oppe der det er litt snø. Oppe på toppene vil rypene nå i tillegg begynne å flokke seg. Men dit opp orker ikke beina til Bjørn å gå, så disse rypene får sitte i fred både for Spirit og Bjørn. De nøyer seg med å jakte lavere her nede i dalen og nærmere fjellveien.
Av og til gjør Spirit store utslag og søker over mye terreng. Når hun er ute av syne, følger Bjørn med på GPSen. Veteranen har nemlig fulgt med i utviklingen og bruker moderne utstyr.
Men helt tomt for ryper er det faktisk ikke her nede i dalen: De fuglene vi finner, er riktignok sky og trykker dårlig. Tidligere i høst har Bjørn og Spirit fylt sin «bag-limiten» mange dager og har hatt en fin jakthøst sammen.
I dag nøyer de seg med ei rype, uten at noen av dem virker misfornøyd med det. Bjørn og Spirit gleder seg for hver jaktdag uansett.
Siste tur sammen
Så kommer snøbygene sigende innover Kakkeldalen. Fjella omkring oss forsvinner i det grå. Spirit har løpt nok i dag, og utslagene blir stadig mindre. Vi bestemmer oss for å avslutte jaktdagen.
Spirit har virket sprek ute i terrenget, men når hun faller til ro, blir hun stiv og vil helst ikke røre seg.
Bjørn har tenkt å ta en tur til med Spirit før vinteren fester grepet. Men de neste dagene blir det dårlig vær i fjellet, så dette viste seg å bli Spirits siste jakttur. Bjørn bestiller dyrlegetime for å avslutte et godt hundeliv.
Vi møtes litt senere ut på vinteren igjen. Superveteranen Bjørn Wegge prater mer om jakt, både på rype og tiur!
Og så sier han: – Dette var et bra oppgangsår. Neste år blir det toppår!
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i august 2018.