Rugdeeksperten jaktcocker

Hun beskriver jaktformen som fartsfylt og spennende i nær kontakt med hunden. Jegeren må gå konstant skuddklar, i en slags avansert form for støkkjakt.  

– Med sin eminente viltfinnerevne, lynraske framdrift og godt utviklede sanseapparat, er jaktcockeren rugdespesialisten fremfor noen. Hunden skal ha god fart og fremdrift, ellers vil den skyve viltet foran seg.

RASEPORTRETT: Jaktcocker – den lille jegeren med det store hjertet

Kjøpte svensketorp

Etter at ekteparet Imset gikk til anskaffelse av et torp nord i Värmland i 2015 med 70.000 dekar jaktterreng, brukes all jakttid i svenskeskogene.      

– Vi reiser over grensa 25. august for å jakte skogsfugl. Bestandene varierer, men vi får fugl hvert år. 

– Til og med rugde?  

– Nei, men vi bor på en liten gård i Enebakk med tilhørende skog. Der er det rugde. Jeg bruker også jaktcocker som apportør på duejakta hjemme.  

Anine jakter skogsfugl inntil 50 dager hver høst. Etter lauvfall vil fuglen bli mer skjær. Da vil skogsfugljakt med støtende hund være mer utfordrende, mens rugden trykker også etter lauvfall.   

Signalgivingen varierer

Anine starter økta i grålysningen og jakter et par timer. Etter den intense morgenøkta er hun totalt utslitt. Midt på dagen bevilger hun seg derfor en pust i bakken.  

På kveldstid gir dama seg i kast med en ny totimers økt. Jaktformen er utfordrende, understreker Anine. 

– Jeg må være topp konsentrert og klar til å skyte hele tiden. I tillegg må jeg være oppmerksom på hundens jaktintensitet og hvilke signaler den gir meg, fremholder hun og poengterer at det er avgjørende å lære seg hundens signaler.   

– Signalgivingen vil variere fra individ til individ. Noen hunder kan ta en ørliten stand før de reiser fuglen. Andre hunder kan gå rett på. 

Hundefløyte som nødventil

Og hunden? Den skal sette seg i fuglens oppflukt og bli sittende til fører signaliserer apport, eller sender den ut i nytt søk dersom det ble bom. 

– Jaktcockeren er en ivrig apportør som ikke gir seg før påskutt vilt er funnet og levert til fører. Selv en liten jaktcocker på under ti kilo kan apportere en tung kanadagås og bære den til fører.      

Anine går med hundefløyte i munnen under hele jaktseansen som en liten nødventil. Hun kan styre hunden med fløyta, men fremhever at den brukes forholdsvis sjelden.   

– Man skal fare stilt i skogen og ikke skremme unna viltet. Jeg bruker fløyta hvis jeg skal skifte retning, ønsker å styre hunden innom ei tette eller for å minne hunden om å sette seg etter å ha støkket fugl eller hare. 

BRUKSHUND: Oppdaget jakten gjennom jaktcockeren

Jakter kun fuglevilt

De beste vitringsforholdene opptrer ved fuktig værtype og vindstille. De dårligste ved langvarig tørke og vindfull værtype. 

– Det ligger ikke naturlig for rasen å holde seg innenfor haglehold. Hunden må ikke jakte for langt ut, men reviere godt og systematisk innenfor haglehold. 

Hundene til Anine har støkket både rev, grevling og elg, men hun jakter kun fuglevilt. 

– Ja, og så har jeg skutt hare, ler hun. 

– For meg er det samarbeidet med hunden og ikke minst å få hentet hjem alt påskutt vilt som appellerer ved jaktformen. 

TRENGTE EN APPORTØR: Gikk fra dachs til jaktcocker

Skap tilknytning

– Hva er det viktigste å huske på etter å ha fått en valp i hus? 

– Å skape en sterk tilknytning, som skal etableres i løpet av det første året. Slik vil valpen tro at du tar den med på alt som er moro. Den vil gjøre alt for at du skal bli glad. 

Anine forteller at neste punkt på programmet vil være å trene på at avstanden ikke skal bli for stor. Denne treningen kan for eksempel foregå på en fotballbane. 

Klarer du å få på plass disse to elementene i løpet av første året, er mye gjort, ifølge cocker-spesialisten, som påpeker:   

– Opptreningen tar tid, men til gjengjeld er jaktcokeren svært samarbeidsvillig.