Rørosviddas Ante serverer ryper og skogsfugler på sølvfat
Steinar Einvik fra Stjørdal har en egen evne til å få fram gode og meriterte stående fuglehunder. Gordon setteren Rørosviddas Ante er ikke noe unntakt. Vår reporter fikk mulighet til å bli med dem på jakt.
RADARPAR: Steinar Einvik og Rørosviddas Ante samarbeider godt, og gjør det godt både jakt og konkurranser.
Lesetid: 9 minutter
Det var 14. september og en knapp dag til premieren på fuglejakta i Snåsa. Steinar Einvik (55) og jeg hadde akkurat ordnet oss en leirplass ved elva Luru, som slynger seg gjennom den vakre Lurudalen.
Fjellområdene på begge sider av dalen og fjellveien er et av Snåsas mest attraktive rypeterreng. Kanskje det aller beste i kommunen.
Etter jaktcampen var rigget, fyrte vi opp et bål ved elvekanten. Nøt en kald øl og grillet hver vår bratwurst over flammene, og planla morgendagens premiere.
Antes tre beste egenskaper
God jaktlyst. Har alltid vært til stede.
Godt viltfinner. Finner ofte fugl når det gjelder som mest.
Rolig i fugl.
Årets unghund
Steinar Einvik fra Stjørdal er en dyktig og erfaren fuglejeger og meritert jaktprøvedeltager. I 2019 ble gordon setteren hans, Rørosviddas Ante, kåret til årets unghund i Norsk Gordonsetterklubb, og vinteren 2022 ble han norsk jakt- og utstillingschampion. I tillegg har duoen to NM-sølv i NM-lag vinter.
I begynnelsen av sin jaktkarriere, jaktet Steinar med sine eldre brødres strihårete vorstehere. Men selv endte han opp med å kjøpe en gordonsetter.
– Hvorfor ble det gordonsetter?
– Litt tilfeldig, men de er fine hunder. Bjørnar Boneng på Levanger hadde et kull, som jeg syntes så veldig interessant ut. Siden jeg var så interessert, fikk jeg tilslag på en hannhund. Zico ble min aller første hund og den kjøpte jeg av Boneng i 1999, sa Steinar.
Zico ble en bra hund, norsk jaktchampion og til sammen seks førstepremier i vinnerklassen (VK), men Rørosviddas Ante (6,5 år) har allerede overgått Zico sine meritter.
MANGE TIMER UTE: Steinar er en dedikert fuglehundeier som bruker mye tid på trening og jakt, og han deltar på mange jaktprøver med hundene sine.
På jaktprøver kan Ante skilte med ni førstepremier i VK. Han har også oppnådd sju CK og en CACIT. For å bli tildelt disse utmerkelsene må hunden ha vist særdeles fremragende prestasjoner. Samtlige funksjonskrav, bortsett fra sekundering og rapport, må være på plass.
– Hvilke meritter setter du høyest?
– Det er nok de to sølvene vi har vunnet i NM lag vinter på Andøya. I begge mesterskapene hadde Ante godkjent fuglearbeid og var beste hund på gordonsetterlaget med 4. VK og 3. VK individuelt. Ellers vil jeg trekke fram 1. VK med CACIT på Røros vinteren 2022 og førstepremie i semifinalen Norsk Derby i 2019, som noen av høydepunktene så langt.
Jeg var nysgjerrig på hvordan Ante var som unghund.
– Ante hadde veldig stor jaktlyst, var intens i søket og tok tidlig stand. Ble AK-klar når han var akkurat to år. Da var han rolig i fugl. For å bli klar for AK må hunden vise at den har et skolert, effektivt, utholdende og erfarent søk. Den skal også respektere makkers stand (sekundering) og reise fugl i samarbeid med hundefører, være rolig i oppflukt og skudd, samt utrede raskt og effektivt.
Rørosviddas Ante begynte umiddelbart å hevde seg i VK, og er den gordonsetteren i Norge som samlet sett har oppnådd best resultater de fem siste årene. Antes prestasjoner har naturlig nok blitt lagt merke til både i Norge og Sverige. Han er far til cirka 80 avkom i Norge og omtrent 20 i Sverige.
TRIVSEL: Da regnet og tåka lå tett i rypefjellet, jaktet vi heller skogsfugl. Rett før vi fyrte opp et bål og tok lunsj, serverte Ante ei røy på sølvfat til Steinar.
Steinar har lyktes godt med å introdusere hundene for jakt før de er året gamle, men understreker at valpens modenhet er avgjørende for når du bør introdusere unghunden for jakt.
– Hva som er moden nok er vanskelig å forklare, men det er blant annet en vurdering av hvor robuste de er for hagleskyting. Trekker de seg ved skyting, må̊ du vente. Grunndressuren må̊ også̊ være på̊ plass, både med avstands-sitt og innkalling. I tillegg må̊ hunden holde standen til du kommer opp til den.
Hundens egenskaper er viktige, men jeg vil si at 80 prosent er opp til eieren om hen lykkes eller ikke.
God og riktig trening
Det er viktig å trene jakthunden godt, slik at den er i form til jakt og jaktprøver. Steinar trener hundene med allsidig aktivitet. Sykkelturer og svømming innlagt i trimturen, spesielt på den varmeste tiden. Lekbasert vannapport med pinner etc.
– Når treningsterrengene åpner i august, er jeg ofte på plass. Korte turer til å begynne med, og lengre turer etter hvert. Hvis det mulighet for å bli med på taksering, benytter jeg meg også av den muligheten.
Tidlig neste morgen våknet vi til regn og tåke. Ikke akkurat det været vi hadde håpet på, men vi satset på at værvarselet slo til, og at det ville lette i løpet av noen timer. Etter en times marsj i blaut trøndermyr og sugende motbakker, var vi oppe i rypeterrenget.
Regnet hadde akkurat gitt seg og tåka var i ferd med å lette, da Steinar ga Ante klarsignal til å gjennomføre høstens første søk. Ante satte av sted i et voldsomt tempo. Søkte effektivt og systematisk i fjellsidene.
– Hvordan vil du beskrive søket til Ante i høyfjellet?
– Ante har et stort søk, noen ganger litt åpent, men stort sett innenfor malen dommerne setter.
Det tok ikke lang tid før Ante tok stand like under toppen av en kolle med tette bjørkekjerr. Han stod helt urørlig. Ante reiste tre liryper på kommando og satte seg da rypene lettet. Ett haglesmell brøt den spente stillheten. Ei lirype klappet sammen i lufta, og falt livløs ned i lyngen. Ante fikk beskjed om å apportere. Han kom stolt tilbake med fuglen i kjeften, og overleverte den til en strålende fornøyd rypejeger. En fantastisk start på rypejakta.
LÆREMESTER I STAND: Rørosviddas Ante har tatt stand på et lir ypekull, og Steinar har med seg unghunden Ailo opp til standen. Steinar har lyktes godt med å introdusere fuglehundene sine for jakt før de er ett år gamle.
Godt lederskap
Steinar har aldri mislyktes med sine fuglehunder, og har alltid fått fram gode og premierte jakthunder. Jeg lurer på hva som er oppskriften.
– Tydelig lederskap, konsekvent dressur, forutsigbarhet i dressur og trening, svarte han kontant, og begrunnet svaret:
– Gir man en kommando, så skal kommandoen etterfølges, men det krever mye tid og dedikasjon. Fuglehunder man satser på og som man vil oppnå noe med, de må man behandle som toppidrettsutøvere. Det gjelder å være nøye og gjennomføre nok riktig trening og dressur. Riktig ernæring og tilstrekkelig restitusjon, samt mye lek og moro med hundene er også viktig, understrekte Steinar.
Det ingen tvil om at ulike individer har ulike egenskaper, forutsetninger og utfordringer. At noen hunder er enklere å få til enn andre. Men Steinar mener at det i all hovedsak er opp til hundeeieren om man lykkes, eller ikke.
– Hundens egenskaper er viktige, men jeg vil si at 80 prosent er opp til eieren om hen lykkes eller ikke, sa Steinar.
MANGE TIMER UTE: Steinar er en dedikert fuglehundeier som bruker mye tid på trening og jakt, og han deltar på mange jaktprøver med hundene sine.
Rolig i fugl
Rett nedenfor en skrent, foran noen granlegger, tok ringreven Ante nok en stand. Steinar gav ham beskjed om å reise fuglene, og tok opp et stort lirypekull. Han satte seg eksemplarisk ned da rypene var i lufta. Steinar felte ei rype i ytterkant av flokken med et velrettet hagleskudd. Ante apporterte og overleverte rypa til en stolt hundeeier.
Like etter tok Ante en ny stand på en gjenligger, som også havnet i jaktsekken til Steinar.
– Når du har en hund som er rolig i oppflukt får du flere sjanser på samme rypekullet. Slik skal det gjøres Ante, sa en stolt hundeeier.
Med tre ryper i sekken var det på tide med en lunsjpause. Vi fyrte opp et kaffebål og nøt utsikten over Lurudalen. Kaffen smakte uvanlig godt i disse omgivelsene, etter en vellykket start på jakta.
– Er en god jaktprøvehund en god jakthund?
– Ja, jeg mener det. En god jaktprøvehund er kanskje i større grad dressert og vil være mer rolig i fugl. Sjansen for at hunden tar stand på gjenliggere etter at kullet lettet, er større når du jakter med en hund som er rolig når fuglene letter og fugl felles. Fuglehunden blir en mer effektiv jakthund, siden mer fugl kan felles i en og samme situasjon. En god apportør er også viktig. Det hører med for å kunne si at du har en komplett jakthund.
JEGER ble med vorsteheren The Boss på skogsfugljakt i Ogndal. På jaktturen fikk vår reporter et innblikk i hvordan Rune Fossum får frem så gode fuglehunder.
Dobbel rypefelling
Ante fortsatte å imponere etter lunsjpausen. Etter en halvtime pep det i GPS-en til Steinar. Gordon setteren hadde tatt stand i en bekkedal. Jeg la bort fotoapparatet og fant fram hagla. Ble med opp til standen. Steinar og jeg gikk på linje, med ti meters mellomrom. Jeg nederst og Steinar øverst i hellingen.
Ante reiste rypene på kommando. Et virvar av hvite vinger sprutet ut av det høye bjørkekjerret. Jeg hev opp hagla. Pekte, svingte hagleløpet gjennom og forbi rypa som lå i front, og trakk av. Rypa dundret inn i haglesvermen, klappet sammen og krasjlandet i bakken.
– Ja! Jeg traff, ropte jeg fornøyd til Steinar.
– Bra! Ble ei på meg også. Full kvote på meg da, sa Steinar.
Om ettermiddagen var vi tilbake i leiren. Steinar disket opp med ferske rypebryst stekt i meierismør i stekepanna. Bedre avslutning på jaktdagen kunne vi ikke fått.
APPORT AV LIRYPE: Når du har en hund som er rolig i fugl får du flere sjanser på det samme rypekullet, noe som resulterte i dobbel rypefelling og apport under sesongåpningen av rypejakta i Snåsafjella.
God i skogen
Neste dag var det tåke og regn, så vi bestemte oss for å jakte skogsfugl. Ut ifra tempoet så det ikke ut til at Ante var sliten etter gårsdagens jakt. Gordon setteren er kjent for å ha gode jaktegenskaper i skogen, da den ikke søker like vidstrakt som de andre setterne. Noe som gjør den spesielt godt egnet til å jakte storfugl i skogen.
Steinar gløttet ned på GPS-en.
– Ante holder stort sett god kontakt, men jeg er glad det finnes GPS noen ganger, sa Steinar med et glimt i øyet.
Vi jaktet oss over noen glisne trønderske blautmyrer, med skogkledde øyer. Søket til Ante var relativt vidt i dette landskapet, men da vi kom inn i gammelskogen ble søket betydelig trangere. I dette området bruker vi stort sett å finne skogsfugl.
– Nå går han fint, sa Steinar.
Like etter tok Ante stand. Han stod 150 meter fra oss; i foten av ei nordhelling. GPS-en ledet oss presist fram mot den stående fuglehunden. Vi ladet hagla da vi nærmet oss skuddhold. Steinar gikk inn bak standen. Jeg fulgte på, rett nedenfor ham.
Gordon setter
Gordon setter er en britisk, stående fuglehundrase. Det var hertugen av Gordon i Skottland som begynte å avle på en spesiell type setter i begynnelsen av 1800-tallet. Settere som var svart med røde tegninger (black and tan). Målet hans var å avle frem en sterkere og kraftigere utgave av den opprinnelige setteren, slik at den ble bedre rustet til å jakte lange dager under krevende forhold. Navnet, gordon setter, er oppkalt etter godset til hertugene av Richmond og Gordon.
Gordon setteren er den mest storvokste av setterrasene. Rasegrunnlaget er det samme som irsk- og engelsk setter, som stammer fra spanielvarianter med anlegg for å ta stand («setting» - å ta stand). Strenge krav til farge og tegninger begrenset avlsutvalgsmulighetene og gjorde gordon setteren underlegen engelsk setteren som jakthund. I Norge ble det på slutten av 1960-tallet godkjent å krysse rasen med engelsk setter. Målet med dette var å bedre farten og jaktegenskapene. Derfor har rasen endret seg fra å være relativt store og kraftige, med relativt trange søk, til å bli mindre og lettere med bedre løpskapasitet, høyere fart og større søk. Samlet sett har dette gjort gordon setteren mer lik de andre setterne.
Mankehøyde for hannhunder er rundt 66 cm, og for tisper rundt 62 cm. Den har middels bred skalle og tydelig stopp. Øynene er mørkebrune, og den har middels store, hengende ører. Den har flat eller svakt bølget, glinsende pels, som er svart med rustbrune tegninger.
Rasen er svært aktiv, arbeidsvillig, utholdende og krever mye aktivitet. En ypperlig fuglehund for både rype- og skogsfugljakt. Ifølge erfarne fuglehundfolk finnes det andre raser som er enklere å lykkes med, enn gordon setteren. Men lykkes du, har du en stabil og god fuglehund.
Vis mer
Skogsfugl i sekken
Røya lettet like foran Ante. Steinar var framoverlent og raskt oppe med hagla. Jeg rakk knapt å reagere, før Steinar fikk inn en fulltreffer. Røya slo salto i lufta og falt som en sekk mot skogbunnen. Ante stod fortsatt rolig, og fikk beskjed om å apportere fangsten.
Ikke lenge etter ble det nok en stand, litt høyere opp i terrenget. Han stod urørlig på kanten av et platå, i den fineste gammelskogen. Hundenesen pekte nedover lia, og vi gikk raskt innpå standen.
– Dette kan fort være tiur, kviskret jeg til Steinar.
Like etter at jeg hadde sagt det, bakset en stor gammeltiur seg ut fra bakken - sju meter foran Ante. Den hev seg på vingene og slapp seg utfor lia. Steinar rakk å få avfyrt et kjapt skudd før den forsvant over kanten, men tiuren slapp unna med skrekken. Noe de gamle luringene ofte gjør. Men neste gang blir det nok stang inn, også på tiuren, for radarparet fra Stjørdal.
Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter var ett år på tur i Norge høsten 2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.
Østlendingen Bernt Nor har alltid vært glad i friluftslivet, mer eller mindre gjennom ulike livsfaser. En ting er sikkert; han har aldri vært mer hekta på jakt enn det han er nå.
Fire norske spetser dro til nordisk mesterskap i Finland i fjor. De tapetserte pallen. Finsk spetsen Mira til Renate Sørensen på Eidsvoll var en av dem.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
