Økt interesse for rasen

Han har vært en sentral person i Norsk Münsterländerklubb, og har vært både leder og nestleder i en rekke år. 

– Tidlig på 2000-tallet ble jeg med i styret i Norsk Münsterländerklubb, og har sittet som leder og nesteleder i omtrent 15 år. Nå sitter jeg som nestleder, og er nok en slags syvende far i huset. 

KLEINER MÜNSTERLÄNDER: En stående fuglehund du ser

God kontakt - utslagsgivende

Det var ikke bare den middels store størrelsen, som gjorde at Harald valgte å kjøpe seg en kleiner münsterländer, og siden har han holdt seg til rasen. 

– Jeg jaktet veldig mye fugl i Indre Sogn, hvor det er mye bratte bakker og store vierkjerr. Det er et trangt terreng med mye opp og ned. I et slikt terreng er det fort gjort å miste kontakt med hunden. Jeg ville derfor ha en fuglehund som holdt god kontakt, og det var en viktig grunn til at jeg valgte denne rasen. Hvis du bare skal jakte rype på de store viddene, kan du like gjerne velge en annen rase. 

Rolige og selvstendige

Rasen har utviklet seg mye siden Harald ble kjent med den. Han mener kleiner münsterländeren har blitt roligere og mer selvstendig gjennom årene, takket være god og systematisk avl. 

– De første hundene var veldig fokuserte på eieren. Hvis du var på samlinger med andre hunder og satt tretti meter fra hundene, var det mye lyd og sutring. Hundene virket stresset, men i dag er dette helt borte. Jeg vil si at rasen er dominert av mentalt sterke og stødige hunder. 

Det er ikke bare i hverdagen, når du ikke er på jakt, at det der en fordel med en hund som lager lite lyd. Når du jakter skogsfugl med en stående fuglehund, er lyd uønsket.

– Under jakt skal det mye til før hunden loser og lager lyd, i alle fall her til lands. Oppdrettene har blitt flinke til finne hannhunder som matcher tispene på en god måte. Oppdretterne har vært, og er fortsatt, fokuserte på å finne denne rette makkeren til sin hund. Dette har ført til at rasen har blitt mye stillere under utøvelsen av fuglejakt, forklarer Harald. 

Fokus på jaktlyst

Hvordan vil du si at rasen har utviklet seg søksmessig?
– Vi har først og fremst hatt fokus på jaktlyst, men også fart, i avlen. Begge disse egenskapene har sakte, men sikkert blitt bedre. Det er ikke noe problem å få en münsterländer å gå stort nok i skogen eller på fjellet. Hvis du trener hunden riktig, vil den klare å gå stort nok. Det vil si at den kan være borte i omtrent tre minutter.  

Harald mener nøkkelen til å få en god fuglehund først og fremst er avhengig av hvordan hundeeiere preger og trener hunden. Han mener at vi først bør ta den med på høyfjellet, i åpent terreng, og la den bli vant til å jobbe selvstendig på god avstand til eieren. 

Hva vil du si er de beste egenskapene til kleiner münsterländeren?
– Når det gjelder det jaktmessige vil jeg trekke fram rasens gode egenskaper til å holde kontakt med eieren. Du kan nesten stille klokka etter mündsterländeren, som har en rundetid på tre minutter. Er den borte mer enn det, kan du være sikker på at det skjer noe. Jeg vil også trekke frem münsterländerens arbeidsmoral og dens lyst til å gjøre hundeeieren fornøyd. Den tredje egenskapen jeg setter stor pris på, er at den er en rolig og god familiehund, som tar lite «plass» i huset. Men en forutsetning for at münsterländeren er rolig inne, er at den får brukt seg både mentalt og fysisk, understreker Harald.  

VOKST OPP MED SETTER: Gikk for kleiner münsterländer

Stor medlemsvekst

Norsk Münsterländerklubb har opplevd stor medlemsvekst de siste årene. Harald synes det er spesielt gledelig at det stadig blir flere yngre medlemmer. I 2019 var det knapt 400 betalende medlemmer i klubben, og i 2023 hadde det økt til 663. Norsk Münsterländerklubb prioriterer høyt å få til kurs og treningssamlinger for medlemmene sine. 

– Det er en veldig stor økning, og det er spesielt artig for oss som sitter i raseklubben. Vi ser at det blir stadig flere unge medlemmer i klubben. Treningssamlingene er alltid fulltegnet og vi ser at mange flere damer er med nå, enn tidligere.  

Har du oversikt på hvordan interessen og etterspørselen er for rasen?
– Jeg har sjekket litt statistikk. Fra 2002 og fram til 2006 var det i snitt per år registrert 57 valper i Norsk Kennelklubb. Hvis vi tar tilsvarende tall fra 2019 til 2023 er det i snitt registrert 91 valper per år. Så interessen er økende, forteller Harald. 

Les også

Fuglehund

Fuglejakt med stående fuglehund som engelsk setter, irsk setter, gordon setter, breton, vorsteher og pointer er populært på rypejakt og skogsfugljakt.

Bredde skaper topp

Alle hundene til Harald har blitt premiert på jaktprøver. I 2017 fikk han og hunden Frøya sjette plass i NM-skog, og er med det en av to münsterländere som noensinne har blitt plassert i NM. Duoen var også i finalen i NM-skog 2012 og 2014. Jeg spør Harald hvordan kleiner münsterländere generelt gjør det på jaktprøver.  

– Hvert år er det kleinere som får 1. AK på skogsfuglprøver. Det er ikke så ofte vi får Norske Jaktchampioner. Totalt er det sju kleinere som gjennom tidene har fått tildelt Norsk jaktchampionat. Hans Ole Ingulfsvann sin Ospekollens B-Frøya, mor til Tundra, er den siste. Av mine er det Frøya som er blitt Norsk jaktchampion. De fire første jaktchampionene ble tildelt prisen over en 15 til 20 årsperiode. De tre siste er tildelt de siste fem årene. Når bredden av gode münsterländere øker, så blir det også flere topphunder, avslutter Harald optimistisk. 

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter var ett år på tur i Norge høsten 2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.