Lær deg å styre den stående fuglehunden som en retriever

Retrieveren er fra gammelt av ment å samarbeide med spanielen. Spanielen skal søke tett til fører og støkke fugl. Deretter sendes retrieveren ut for å apportere felt fugl. Til forskjell fra de stående fuglehundrasene er det tatt vare på både vannpasjon og apportegenskaper i retrieverens avl. 

De er genetisk gode apportører og skal kunne veksle mellom passivitet og konsentrert arbeid i en fuglesituasjon. De skal ta seg frem i tykke kratt og vanskelig terreng både i vann og på land. 

Viktig apport

Uansett jakthundrase er en god apportør både praktisk, humant for viltet og nyttig for å ivareta kjøttet på best mulig måte. Dersom du har flere fugler som faller samtidig, eller du ønsker at hunden din skal gå etter fuglen du så ble skadeskutt (men hunden selv ikke så) vil det å kunne dirigere hunden på signal dit viltet falt være svært effektivt. Alt handler om å få viltet raskest mulig inn for å avlive det. 

VALPEAPPORT: – Gjør det riktig fra starten av

Markering

En markering innen retrieversporten er at hunden ser eller hører at viltet faller. Her brukes hundens øyne, nese og søk. En god markør går direkte til der den registrerte at viltet falt, deretter skal den lete der til den finner viltet. Dette er retrieverens spesialitet; Se, huske hvor det falt, hvor mange som falt og deretter ta seg ut i riktig område og apportere inn alt.

Dirigering

Dirigering er når hunden ikke har sett eller hørt at vilt faller. Vi skal kunne sende den ut dit vi så viltet falt for å få det raskest mulig inn. Dette er for å effektivisere en apportprosess og eventuelt avlivningsprosess av skadeskutt vilt. 

Slik ser øvelsen se ut

Når du ser fugl gå i bakken som hunden din ikke registrerer skal du kunne sende hunden ut på en rett linje mot fallstedet. Deretter blåses et kjapt signal for stopp og kontakt. 

Hunden skal da stoppe på avstand, snu seg mot deg og vente på videre beskjed. 

Deretter blåses et nytt signal for nærsøk (søk innen et lite område) hvor hunden skal gå inn i finsøk. Enten vil hunden finne viltet umiddelbart eller så vil den herifra instinktivt følge sporet av en skadeskutt fugl for så å apportere det. 

Målet er at hunden skal gå rett linje ut fra der du sender den og gjøre en effektiv apport under kontrollerte former. Dette vil ikke ødelegge for frisøk/apportsøk, men vil kunne brukes i tillegg til når hunden ikke får med seg at det faller vilt når dere for eksempel er flere jegere.

En forutsetning for å lære inn dirigering er at hunden må ha en solid apport og et ønske om å apportere. Å få lov til å hente viltet er en del av motivasjonen for å høre på ditt dirigeringssignal. 

Innlæring av fløytesignal på både nærsøk og stoppkommando kan riktignok læres inn uavhengig av hundens erfaring med apport. 

Innlæring av rituale og rett linje ut

Ha hunden i fot, gå ut sammen med hunden en rett linje på for eksempel fem til 15 meter. Bruk gjerne referanser i terrenget så du har noe å gå mot. 

Legg ut en apport i enden, la hunden se dette og gå samme linjen tilbake. Det du skal lære inn nå er sendingsrituale. 

Ha fløyta di klar i munnen. Sett ut hånda og pek i retning der apporten ligger og si «ut». Vær nøyaktig med pekingen din. Hunden skal vite at eksakt i den retningen du peker og har blikket ditt, vil den etter hvert finne vilt eller sporutgang for vilt. 

I begynnelsen er det viktig å ikke ha for lange sendinger, det må være lite forstyrrelser og apporten bør ligge synlig for hunden. Hunden skal med denne øvelsen lære seg til å stole på deg og ditt signal. 

I begynnelsen legger du kun ut en synlig apport. Hvis det blir for vanskelig, går du ned på antall meter eller legger apporten mer synlig. Gjenta denne prosedyren og varier antall meter. 

Når hunden har gjort flere vellykkede apporter på denne måten, kan du teste om hunden har forstått signalet ditt. Dette gjør du ved å legge ut samme linjen i et kjent område, tråkk opp en linje, legg ut en dummy, men la hunden vente i bilen. Ta så ut hunden, utfør sendingsritualet ditt med kommandoord og håndsignal, og se om hunden løper linjen din rett ut og finner apporten. 

Dersom den gjør det kan du avansere med å variere treningsterreng, legge ut lengre strekninger den må løpe, legge apporten mer skjult og generelt gjøre det gradvis vanskeligere for hunden. Hvis den ikke løper linjen din, må du trene mer eller gjøre det enklere så hunden forstår. 

Øk vanskelighetsgraden

Etter hvert kan du tråkke opp en kjent linje og legge flere apporter i et område og sende hunden tilbake flere ganger på signal fra deg og hente en og en av apportene. 

For å avansere enda mer kan du legge ut en kjent linje og deretter kaster du ut en ny apport i god vinkel vekk fra linjen, altså som en markering. Hunden skal likevel sendes på apporten den ikke har sett, fordi den skal høre på deg og ha tillit til dine signaler. Belønningen da kan være at den får lov til å hente den markeringen du kastet ut etterpå. 

Slik kan du også veksle mellom f.eks. apportvilt og dummies i treningen. Hvis hunden først henter en kjedelig dummy, får den lov til å hente en and etterpå. Denne type trening gjør at hunden lærer seg å beherske seg, og må yte for deg før den får gjøre slik den helst vil (hente vilt). 

Innlæring av fløytesignaler

Stoppsignal: Ha hunden i kobbel ved fot. Gå rolig, blås et kjapt signal med fløyta. Et kort signal for å vekke noe i hunden. I det du blåser stiller du deg i front mot hunden og gir en godbit eller en ball. Ved sosial belønning (godbiter) vil hunden kunne komme mot deg ved lengre avstand. 

I denne øvelsen er det praktisk å kunne belønne langt ute, derfor foretrekker Benedicte bruk av ball eller gjenstand som kan kastes langt. Etter noen repetisjoner vil sitten komme automatisk ved at du løfter hånden høyt over hunden for å kaste ballen. Du kan etter hvert også vente til dette skjer før ballen kastes. 

Du skal ikke si sitt. Det er kun kontakten (at hunden ser mot deg og stopper) på at det kommer en lyd som skal belønnes. Ikke legg på verken krav eller kommando. 

Neste steg er å jobbe med hunden løs eller i fri kommando. Når hunden er på vei vekk fra deg blåser du i fløyta og kaster ballen umiddelbart over hodet eller bak hunden. Du har nå ikke et stoppsignal som fungerer, men du bruker kasting av ballen for å skape en reaksjon.

Når du har gjort noen repetisjoner, kan du legge på en liten forsinkelse av kasting av ball etter fløytesignal og se om du får en reaksjon ved at hunden tar kontakt. Da kan du belønne reaksjonen/kontakten/stoppsignalet.  

Dersom du utfører øvelsen riktig skal hunden snu seg mot deg på fløytesignal, og sette seg automatisk fordi den ønsker å få belønningen du har å tilby. Dette er en øvelse som skal være lystbetont for hunden, uten det, vil det ikke få ønsket effekt. 

Når hunden umiddelbart snur seg mot deg på fløytesignalet, kan du avansere ved å blåse i fløyta når hunden snuser på noe spennende, er noen meter unna deg og så videre. 

Når hunden mestrer dette, kan du både øke avstanden og gjøre miljøet du trener i mer krevende. 

Det anbefales en ballkaster når du begynner å avansere og jobbe med hunden på store avstander, da får du kastet belønningen langt. 

Du må hele tiden evaluere hvor mye forstyrrelse og lang avstand hunden mestrer for å lykkes. Går det bra, gjør det vanskeligere. Går det ikke bra, gå tilbake og mink vanskelighetsgraden eller avstanden. 

Dette er ferskvare så husk å belønn noen kjappe og enkle stoppsignaler uansett nivå. 

Nærsøksignal

Dette signalet skal bety «søk nøye i akkurat det område du er i». Nærsøksignal er ofte et lengre, gjentagende og roligere signal enn stoppsignal. 

De fleste bruker «tuutuutuu». Hvis du skal lære en valp dette så hold hunden i halsbåndet samtidig som du sprer godbiter i et område på ca 2x2m. Slipp deretter hunden og begynn å fløyte nærsøksignalet. Fløyt gjentagende til området er tomt for godbiter. 

De fleste matmotiverte hunder vil automatisk gå ned med nesa og søke samtidig som den hører lyden av nærsøksignalet. Med gjentagelser vil hunden da erfare at nærsøksignalet betyr søk i et mindre avgrenset område. 

Etter hvert som fløytesignalet blir kjent for hunden bytter du ut godbiter med pocketdummy eller ball. Dette forutsetter at hunden har grunnapport. Gni dummyens lukt på et område på 2x2 m før du legger ned dummyen eller ballen. Området bør nå ha litt vegetasjon som lyng etc. 

Hvis hunden din kan sitt, kan du sette hunden med ryggen til området, gå litt unna og blås nærsøksignalet. Årsaken til at hunden skal sitte med ryggen til er for at den skal gjenkjenne samme posisjon mellom dere som den har etter stoppsignal. 

Når du blåser nærsøksignal skal hunden gå rett ned med nesa og begynne å søke. Øk etter hvert vanskelighetsgrad ved å øke lengden mellom deg og hunden, ulikt terreng, og ha eventuelt flere apporter gjemt i område.

Når hunden viser god respons på både stoppsignal, nærsøksignal og utsendingssignal er det bare å sette sammen øvelsen så den blir komplett. Gjør dette først i vante omgivelser før du utfordrer hunden på vanskelig terreng, ha spennende forstyrrelser i nærheten og tar øvelsen med i praktisk jakt. 

LES OGSÅ

Valpeapport – gjør det riktig fra starten av

En av de viktigste tingene du gjør når valpen kommer i hus for å få en god apportør er å ivareta hundens gjenstandsinteresse.

The Boss - fra valp til norgesmester

JEGER ble med vorsteheren The Boss på skogsfugljakt i Ogndal. På jaktturen fikk vår reporter et innblikk i hvordan Rune Fossum får frem så gode fuglehunder.

Kleiner Münsterländer - En stående fuglehund du ser

Bli med på rypejakt med kleiner münsterländer i jakteldoradoet Lierne, og bli bedre kjent med den allsidige stående fuglehunden.

Lær hunden apport

Apport er et dressurmoment enhver fuglehund bør beherske. Den aller viktigste grunnen er at en god apportør bidrar til en mer human jakt, fordi skadeskutt fugl raskt blir funnet og avlivet.