Viltfinnerevnen, god behandling av fugl og hennes samarbeidsevner, er de første egenskapene Andreas Bjørn nevner da han beskriver sin høyt premierte irsk setter Bjerkaasen`s BES Toxic.
HØST: Andreas Bjørn mener at Toxic er en utpreget høsthund da hun har oppnådd 12 av 14 premier om høsten. Her gjør de seg klar til finalen i NM-skog 2024.
Lesetid: 10 minutter
N SE JCH Bjerkaasen's BES Toxic Mor: NMFHh-14 N UCH N JCH Bjerkaasen's Et-erte Berte Far: H-solution Av Miessevàrri Eier: Andreas Bjørn og Hege Olsen Oppdretter: Kennel Bjerkaasen
Andreas Bjørn (50) fra Mo i Rana er en lidenskapelig jeger og fuglehundentusiast. Han vokste opp som støkkjeger, men etter hvert begynte han å jakte med en stående blandingshund.
Da Bjørn var 19 år fikk han sin første reinrasede fuglehund, en korthåret vorsteher, Itza´s Ari. Siden har det gått slag i slag, nå dømmer han fuglehundprøver, driver eget oppdrett og har en lang merittliste som jaktprøvedeltaker å vise til.
– Ari fikk jeg i 1993. Siden den gang har det blitt mange fuglehunder av ulike raser. Jeg tror ikke jeg kan gjengi alle hundene jeg har hatt, men det ble gjort en oppsummering på 50-års dagen min i fjor høst. Jeg tror de kom fram til 20 hunder. Av de mest vanlige fuglehundrasene er det bare breton og kleiner müsterlander jeg ikke har hatt, sier Bjørn.
Kennel Bjerkaasen
– Hvordan landet du til slutt på irsk setter?
– Det var helt tilfeldig. Det er faktisk gordonsettere jeg har fått flest premier med. Jeg hadde en veldig god gordonsetter, Langsundets Faun, som var norsk jaktchampion. Samboeren min, Hege Olsen, og jeg ville egentlig ha valper etter ham, men Faun hadde blitt steril. Faun er faktisk en av forfedrene til de som kom på første- og andreplass i NM-skog 2024.
Bjørn forteller at samboeren hadde en svært lovende irsksetter, som het US Tixi, som hun hadde ført fram til mange 1. UK premier og en 1. AK. Da valp etter Faun var utelukket ønsket de å skaffe seg en irsksetter med litt bedre samarbeidsegenskaper i uoversiktlig terreng enn Tixi.
– Hun hadde sett på Kennel Bjerkaasen. Jeg kunne bekrefte at det var gode hunder, da jeg hadde observert og dømt flere hunder fra derfra. Så da gikk vi for en valp derfra, det ble Bjerkaasen`s Toxic.
KOMMUNIKASJON: Andreas Bjørn og Toxic kommuniserer og samarbeider godt sammen. Hennes gode samarbeidsevner er en av de egenskapene han setter aller høyest.
En høsthund
Det skulle vise seg å være et godt valg. Toxic har vist seg å være en usedvanlig god jeger, med gode resultater både på jaktprøver og i mesterskap. Hun er både norsk og svensk jaktchampion, og har blant annet en bronse- og sølvmedalje i NM-skog.
– Toxic er en utpreget høsthund som jaktprøvedeltager, hun har oppnådd 12 av 14 premier i Norge om høsten.
Samboerparet driver også eget oppdrett, Sølvklumpens Kennel, som har fostret mange gode fuglehunder. Andreas Bjørn mener det er viktig å bruke god tid på å undersøke linjene, før du bestemmer deg for hvilken kennel du skal kjøpe valp av.
– Du kan forme mye, men samtidig ligger mye i genetikken. Vi traff veldig godt på Toxic. Hun var fra en utpreget høyfjellslinje som gikk stort og var best på høyfjell. I tillegg ga linjene muligheter for å bruke henne både på høyfjellet og i skogen, en god allround hund.
Toxics tre beste egenskaper
Viltfinnerevnen
God behandling av fugl
Godt samarbeid
Jakter mye
NM-skog 2024 var det store målet for samboerparet forrige sesong, derfor jaktet de ekstra mye med Toxic og datteren Uma i skogen før mesterskapet.
– Det er skutt mye fugl for hundene våre i skogen denne sesongen. Å felle fugl for hunden er kanskje noe av det viktigste du gjør. Det ene er at du får fram det gode samarbeidet mellom jeger og hund; i tillegg får hunden et helt annet fokus, enn når du trener med startrevolver.
– Når det bakser i store vinger i lyngen og de får muligheten til å apportere felt fugl, styrker det samholdet. Dette skaper et helt annet fokus og interesse for fugl. Hundene blir nok skarpere når vi presenterer fugl med hagleskudd og felling. Det blir i alle fall mine hunder, sier Andreas Bjørn.
TOXIC: Ikke bare leverer hun bra selv, hun leverer også bra avkom.
Fire NM-finaler
Både i kvalifiseringen og semifinalen under NM-skog i fjor fikk Toxic førstepremie, og var dermed en av favorittene til å ta hjem NM-gullet. Forøvrig Toxic sin fjerde finale i NM-skog, på det fjerde forsøket.
– Første gang vi stilte i NM-skog, var i Orkdal i 2020. Der havnet vi på en tredjeplass. Året etter, i Verdal, fikk Toxic andrepremie i kvalifiseringen og førstepremie i semifinalen. I finalen kom hun ikke i kontakt med fugl, og det ble derfor ingen topplassering, forteller Bjørn.
I NM-finalen på Steinkjer i 2022 skulle det vise seg å bli et nervepirrende oppgjør om NM-tittelen. En kamp som til slutt stod mellom Rune Fossum og vorsteheren The Boss, og ekvipasjen fra Mo i Rana.
– Det gikk ikke lang tid fra jeg slapp Toxic, før hun stod i ei li. Hun fikk godkjent fuglearbeid uten reis på ei orrhøne. Vi ledet finalen og det var ikke mange hunder igjen. Det var veldig spennende. Vorsteheren, The Boss, hunden til Rune Fossum var nest siste hund ut. Plutselig hørte vi at det smalt, og like etter kom en orrhane flyvende.
– Jeg telte minuser og plusser, og tenkte at det kunne holde til seier for oss. Men da smell nummer to kom og The Boss fikk stand under utredning, skjønte jeg at han vant finalen. Toxic tok sølvmedaljen, sier han engasjert.
NM-FINALER: Andreas Bjørn og Toxic (til venstre) har kommet til finalen i alle sine fire NM-skog starter. Her fra fjorårets NM-finale i Malvik i Trøndelag, hvor Steinar Einvik og gordonsetteren Tøftesaasens Ailo (nr. to fra venstre) ble mestere.
Best i skogen
Under NM-skog i Malvik i 2024 gikk 13 ekvipasjer videre til finalen. Hege Olsen hadde også sikret seg en plass i finalen med dattera til Toxic, Sølvklumpens Uma. Samboerparet hadde dermed to hunder som var kapable til å gå helt til topps i mesterskapet.
Regnværet var i ferd med å gi seg da Bjørn og Toxic skulle ut i finaleslippet. Ingen hunder hadde så langt funnet fugl og fått godkjent fuglearbeid. Var dette dagen Toxic og Bjørn endelig skulle klatre het til topps på pallen?
– I finalen var det lite fugl i området vi fikk tildelt, så det ble ikke mye fuglearbeid. Vi hadde en tomstand i et område, hvor jeg var rimelig sikker på at det kunne skje ting. Men fuglen hadde flydd, så da ble det ingen situasjon, forklarer Bjørn.
Toxic sine beste meritter
Premier i Norge
1.UK høyfjell vinter
1.AK høyfjell høst (hennes første og eneste start i AK høyfjell).
1.VK m/CK kvalifisering høyfjell vinter.
2.VK finale høyfjell høst.
Deltager NM høyfjell finale.
1.premie NM skog kvalifisering.
2 x 1.premie NM skog semifinale.
3. premie NM skog finale.
2.premie NM skog finale.
1.AK m/ÆP skog.
Premier i Sverige
1.ØKL m/viltpris høyfjell høst i Sverige.
1.SKL kvalifisering m/CERT Fjell SM vinter.
2.SKL finale m/ CK og reserve CACIT Fjell SM vinter.
Vis mer
Bronsemedalje til datteren
Hege Olsen og irsksetteren Uma gikk derimot videre til en superfinale sammen med to andre ekvipasjer, da de tre beste hundene var umulige å skille i finalen.
Olsen og Uma endte på en hederlig tredjeplass i NM-skog i fjor. Steinar Einvik og gordonsetteren Tøftesaasens Ailo ble norgesmestere, og var den ekvipasjen som ble rangert foran Andreas Bjørn og Toxic i det finalepartiet de konkurrerte mot hverandre.
– Hvilke egenskaper setter du høyest hos Toxic?
– Det er helt klart hennes behandling av fugl, det gode samarbeidet og viltfinnerevnen. I bunn og grunn er det disse egenskapene jeg setter aller høyest uansett hos en fuglehund. De skal søke over det terrenget du går i, uten at de går for nært eieren. Samtidig må de gå stort hvis terrenget er åpent, og trangere hvis det er tettere. Hunden må også ha evnen til å jakte effektivt hele tiden, uten for mye fokus på eieren. De skal leite fugl, understreker Bjørn.
Det handler om å skape en type kontakt mellom deg og hunden, slik at den føler at du er en god og trygg leder.
Godt og trygt lederskap
– Hvordan går du fram for å etablere det gode samarbeidet?
– Det handler om hverdagen – at du er der for dem og at du ser dem. Du bør være litt i forkant av deres atferd, slik at de forstår at du er den lederen som følger med. Lederen som bygger dem opp og demper det som ikke er bra. Det handler om å skape en type kontakt mellom deg og hunden, slik at den føler at du er en god og trygg leder.
Bjørn mener det er viktig at du som leder tilpasser dressuren og oppdragelsen til hvert enkelt individ.
– Du må tilpasse deg individene, men det er viktig at du er konsekvent, ærlig og prøver å skape en trygg base for hunden. At du er til å stole på, og at du også kan stole på dem.
– Som ung hundeier var jeg nok litt for hard, og krevde veldig mye. Jeg krever nok mye nå også, men på en helt annen måte. Jeg har nok fortsatt med meg den timingen og kontantheten, men behandler definitivt hundene mykere nå, enn da jeg var nybegynner. Det går heldigvis framover, sier Bjørn.
BRONSE: Hege Olsen og irskstteren Uma, datteren til Toxic. Uma tok en sterk tredjeplass i finalen under NM-skog i fjor.
Gode egenskaper
Andreas Bjørn jakter mye om vinteren med hundene sine, noe han også gjorde med Toxic. Det var under denne jakta han virkelig oppdaget hennes samarbeidsegenskaper.
– Hun var av typen som skulle svært nær og presset opp fuglen. Etter hvert som jeg så fugl på bakken, kunne jeg prate til henne. Jeg stoppet gjerne Toxic da hun var ti meter unna fuglen. Hun ventet til jeg kom fram. Hvis hun da gikk enda nærmere eller fulgte på fuglen i samme avstand, sa jeg ingenting. Målet var at hun skulle bringe fugl for skudd.
– Sånn sett fikk Toxic selv lære seg hvor nærme hun kunne gå. Jeg må presisere at dette stort sett var fjellryper, som egentlig ikke ville trykke dersom hun kom altfor nært.
Hundens evne til å følge på fuglen og vite hvor grensa går, alt etter fuglens oppførsel, er spesielt viktig under skogsfugljakta, og egenskaper Andreas Bjørn setter pris på. Ikke minst når du jakter tiur, da den ofte løper unna på bakken.
– Toxic går forsiktig og effektivt fram, slik at hun har god kontroll på fuglen. Hun har rapportert mange ganger på tiur, særlig når den springer unna og jeg er langt unna situasjonen. Jeg ser på GPS-en at hun står, følger på, står igjen. Men så kan hun plutselig komme tilbake til oss for å se om vi er på vei. Det er veldig godt samarbeid. Samtidig har hun også den egenskapen at hun svært ofte klarer å holde fuglen til jeg kommer opp og får skuddsjanse, ofte med reis i tillegg.
Irsksetter
Hunderasen stammer fra setting spaniels og ble veldig populære, først og fremst for sine jaktegenskaper. Rasegrunnlaget til irsksetter er det samme som for gordonsetter og engelsk setter, som stammer fra spanielvarianter med anlegg for å ta stand («setting» - å ta stand).
Fra starten av var de både hvite og røde, men de røde ble regnet som de vakreste og ble veldig populære i Irland. På begynnelsen av 1900- tallet kom de første irsksetterne til Norge. Fritjof Nansen var en av de som brukte irsksetter til jakt og fikk opp interessen for rasen.
Irsksetter har en vakker pels, og er en muskuløs, stram og elegant hund som beveger seg med flytende og frie bevegelser. Mankehøyden for hanner er 58-67 cm og 55-62 cm for tisper. Rasen har en elegant hals, og en romslig og dyp brystkasse. Halen skal være ganske lavt ansatt og bæres i høyde med rygglinjen eller noe lavere.
Den rasetypiske fargen er varmt rød og ren kastanjefarget uten spor av sort. Hodet skal være langt, og skalle- og snutepartiet skal være like lange og med parallelle linjer. Rasen skal ha så mørke øyne som mulig. Ørene er ansatt langt bak på hodet og henger tett inntil kinnene.
Irsksetter er en utpreget jakthund, og er regnet som en hardfør rase med sterk vilje som kan jobbe i dårlig vær. Den har et bra konkurranseinstinkt og egner seg godt til konkurranser.
Avlsmaterialet på irsksetter var noe snevert, og det ble importert hunder blant annet fra Amerika. Disse blodslinjene tilførte rasen større søksbredde, jaktlyst og mer vilje til å jobbe. Irsksetteren er en anvendelig hund, og kan brukes både som høyfjells- og skogsfuglhund.
Kilde: Norsk Irsksetterklubb
Vis mer
Lydløs i skogen
– Hun er nesten helt lydløs, selv om det er veldig varmt peser hun ikke med lyd. Det er en ekstra god egenskap, spesielt under skogsfugljakt. Hun er tilnærmet en lydløs jeger i steget også. Det gjør at vi må følge ekstra godt med henne, eksempelvis under jaktprøver da vi ikke har noen hjelpemidler til å følge henne og se hvor hun er.
– Hvordan vil du beskrive søket til Toxic i skogen?
– Hun justerer søket etter terrenget. Toxic er ofte godt over 200 meter ute i slagene. Lengre enn det også, men ikke så ofte. Hun samarbeider godt og stikker aldri av. Er hun borte, er det av en grunn. Da kjenner hun fuglelukt, men hun kan jo også havne et godt stykke ut før hun står. Det kan være litt mer utfordrende å finne henne da, men hun kommer på innkalling. På jaktprøver er hun nok litt ekstra påpasselig at jeg er med henne, det har så langt bare vært en fordel.
– Hva er den viktigste erfaringen du har gjort deg med fuglehunder?
– Det handler om godt lederskap. Du må være konsekvent, tydelig og rettferdig, ikke glemme at hunder er forskjellige, og at de derfor må behandles ulikt. Du er lederen deres til enhver tid. Det må ligge i ryggmargen din hele tiden. For noen kan det være ganske slitsomt, men for meg er det en livsstil, avslutter Bjørn.
Steinar Einvik fra Stjørdal har en egen evne til å få fram gode og meriterte stående fuglehunder. Gordon setteren Rørosviddas Ante er ikke noe unntakt. Vår reporter fikk mulighet til å bli med dem på jakt.
JEGER ble med vorsteheren The Boss på skogsfugljakt i Ogndal. På jaktturen fikk vår reporter et innblikk i hvordan Rune Fossum får frem så gode fuglehunder.
Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.