Duetrening mot tjuvreising: Et nyttig hjelpemiddel, men ingen vidunderkur

Rypestandene ble stadig færre og kortere, og da jeg nærmet meg standen, tjuvreiste han fuglene. Vi kom inn i en negativ spiral med mye kjefting og dårlig stemning. Jeg fikk mange gode råd fra erfarne og dyktige fuglehundfolk for å få bukt med problemet, men tjuvreisingen og jagingen fortsatte. 

Eksperthjelp

Det meste var prøvd, men jeg hadde til gode å prøve duetrening. Flere i fuglehundmiljøet mente det hadde lite for seg, mens andre hadde tro på at det kunne være verdt et forsøk. Jeg bestemte meg for å prøve, og tok kontakt med Rune Fossum i Ogndal i Steinkjer. Han har drevet aktivt med duetrening i 17 år, både for å hjelpe hundeeiere og til trening av egne fuglehunder. 

Fossum har blant annet fått fram en av Norges beste og mest meritterte vorstehere gjennom tidene - Speldragets J-The Boss. De ble blant norgesmestere i NM Skog og NM Høyfjell Vinter i 2022. 

Les også

The Boss - fra valp til norgesmester

JEGER ble med vorsteheren The Boss på skogsfugljakt i Ogndal. På jaktturen fikk vår reporter et innblikk i hvordan Rune Fossum får frem så gode fuglehunder.

Fossum forteller at han med sine egne hunder leker en god del med duer, når de er modne for det. 

– Da slippes de løs slik at de kan finne duene. Alt skjer lystbetont uten kommandoer. Unghunden lærer uten at vi gjør all verden. Stille og rolig. Når dua flyr kalles bare hunden inn. Hvor langt den får løpe etter dua, avhenger av hvordan hunden er.

I hundens første kontakt med fugl må vi lære oss å tie stille og observere hunden, mener Fossum. 

– Vi må ta oss tid til å studere hunden, uten at vi på død og liv skal være opptatt av å stoppe den. Se hva hunden gjør. Dann deg et bilde av hunden, slik at du kan planlegge treninga. Dette gjelder enten om det er duer eller vill fugl, sier han.  

Være i forkant

Hundetreneren forteller at det gjelder å være i forkant og at han synes det er bra at flere og flere kommer på duetrening med unge hunder. Det gjør at du under kontrollerte former kan gi hunden gode rutiner under fuglekontakt.

– I likhet med deg, ønsker de fleste også råd om hvordan de skal opptre med hunden i fugl. Dette synes jeg er meget givende treninger. Du kan rette opp en god del med duer, hvis du har kommet litt på hælene, men kunsten er å unngå å komme dit at du må reparere, understreker han.  

Fossum er tydelig på at duetrening ikke er en vidunderkur, men et nyttig hjelpemiddel for å avdekke hva jeg må jobbe med, for å komme meg videre. 

Før Balto og jeg ankommer treningsterrenget i Ogndal, har Rune plassert ut fem tamduer i elektroniske utkastere, som ligger skjult på ulike steder i åkeren. 

– Det viktigste i dag er å treffe Balto og observere hvordan han er som type og tilvenne ham til duene. Jeg vil også se hvilken kontakt han har med deg, sier Fossum. 

Avdekker problemene

Han kobler ei langline på Balto for å ha full kontroll på ham, før vi setter i gang. Det tar ikke lang tid før gordon setteren værer dua, som ligger skjult i åkeren. Balto senker tempoet og tar stand tre til fire meter foran dua. Fossum lar han stå ei god stund. Gir ham ingen kommandoer, før han skyter ut dua. Balto løser umiddelbart ut av standen, men Fossum strammer lina og stopper han. Får han til å sette seg – uten bruk av kommandoer.  

– Der får han sitte til han har roet seg. Dette er med på å hjelpe ham til å puste med magen. Når det koker, klarer han ikke gjøre det vi vil at han skal gjøre - stoppe og være rolig når dua flyr, forklarer hundetreneren. 

Det samme gjentar seg på de neste duene, på de siste duene må Fossum også bremse Balto inn i standen, da han bare vil gå på. Han har blitt ordentlig gira, så vi lar hunden få en pause. Etter pausen og en ny runde med trening har Fossum følgende tilbakemelding: 

– Balto er for selvstendig. Han har ikke god nok kontakt med eier. Vi må få innarbeidet en kontakt mellom dere. Mangelen på lydighet er nok grunnen til at det ikke fungerer slik vi vil. Selv om han er nokså lydig hjemme, er dette en annen situasjon. 

– Jeg trodde jeg hadde en lydig hund, svarer jeg med et glimt øyet.

– Det hjelper ikke hvor lydig Balto er hjemme, hvis han ikke bryr seg i kontakt med fugl. Vi må finne en måte å komme oss dit. Duetreningen kan hjelpe oss dit. Dette vil Balto også huske i fjellet, men duetreningen er kun et supplement. Grovarbeidet med god dressur og oppdragelse må ligge i bunnen, og det må du gjøre hjemme. Duetrening er ingen quick-fix, svarer Fossum. 

Blikk og kroppsspråk

Jeg har lagt merke til at Fossum bruker kroppen og hendene til å kommunisere med Balto, og at han oppnår god respons med denne kommunikasjonen. 

– Vi snakker ofte for mye til hunden. Blikk og kroppsspråk er det viktigste. Dette ser vi på Balto også. Da jeg brukte blikk og kroppsspråk, så han meg i øynene og «spurte»: - Hva vil du? - Hva skjer når?

Kontakten min med Balto er dårligere enn jeg var klar over. Han er lydig på kommandoer i kontrollerte former, men ikke i kontakt med duer og fugl på fjellet og i skogen. 

– Balto er en krevende hund, men jeg liker hunder som er litt utfordrende. Vi kan lære mye av dem. Tilpasset duetrening i en god kombinasjon med grunndressur, god oppdragelse og bedre kontakt, hjelper deg videre, sier Fossum. 

Det er oppløftende å høre, og det er ingen tvil om at Fossum har rett i at vår firbeinte venn er ei vanskelig nøtt. Mange hundefolk sier at det er «de verste kan bli de beste».  Det er likevel en fattig trøst, når fuglejakta blir ødelagt av tjuvreis og jaging av ryper på fjellet. 

Mindre prat og mer kontakt

Det er godt å få avdekket hvor skoen trykker. Jeg innser at jeg må jobbe mer med å skape bedre kontakt med Balto, og at det må trenes mer dressur både i daglige og i situasjoner med ulike provokasjoner. 

Fossum gir meg noen konkrete arbeidsoppgaver til neste duetrening. Blant annet trening av hurtig innkalling i kobbel, trening av lydighet og kontakt i den daglige omgangen med hunden, mindre prat og mer kontakt. 

– Hvis han ikke hører på vanlig snakk. Si i fra ved å berøre ham, i stedet for å prate. Vi kan ikke gjøre alt på dua, men i en god kombinasjon med grunndressur, oppdragelse og kontakt med hunden, kan det hjelpe, understreker Fossum. 

Det går litt opp og ned på de neste øktene, men vi ser en tydelig framgang. Enkelte ganger koker det over, når dua skytes ut og flyr. Jagelysten er fortsatt til stede, men i disse kontrollerte formene får vi stoppet Balto og satt ham ned etter noen meter. I fjellet derimot, rekker jeg ikke å komme i posisjon til å gripe inn i tjuvreisen, og da får jeg heller ikke korrigert atferden raskt nok. 

Rask feedback

Under duetreninga får du rask feedback og bedre kontroll på hunden enn når du trener i fjellet, mener Fossum.  

– Her får du korrigert atferd og tatt hunden tilbake. Du oppnår raskere effekt. Men det er viktig at du trener litt i fjellet også. Det ordner seg ikke på ei økt. Det er ikke nok med en ettermiddag med fire fuglearbeid, men en kontinuerlig prosess. 

– Hvis hunden ikke hører etter deg i det hele tatt når den er halvannet år, kan det utvikle seg til å bli en kronisk tilstand, hvor den kan miste stand-instinktet. Hunden premierer seg selv ved å jage opp fuglen. Da mister den også respekten for deg som eier. Merker du at du holder på å miste kontroll, må du avslutte og dra hjem for å trene lydighet og dressur, understreker Ogndalingen. 

Fiasko på fjellet

Etter den fjerde økta med duetrening fokuserer jeg på dressur, før jeg drar til fjells. Jeg føler at treninga har gitt gode resultater, og håper og tror at det også skal slå positivt ut på rypefjellet.

Jeg rekker knapt å slippe Balto, før han tar stand hundre meter foran meg. Han stivner til og står. Jeg går raskt opp mot standen og oppdager at han har visuell kontakt med rypene. Det vet jeg trigger ham voldsomt. Jeg prater til ham, og ber han om å være rolig. Men han klarer ikke å beherske seg. Ørene flagrer da han setter av gårde. Rypene skvetter ut av rypekjerret, fem meter foran ham. 

Jeg prøver å kalle ham inn, men den firbeinte jegeren viser ingen tegn til å lystre. Balto løper et godt stykke etter rypene, før han brått snur og kommer tilbake. Jeg tar han med bestemt tilbake til der han stod i stand, og lar ham bli sittende der i 10 minutter. Dette har jeg gjort utallige ganger – uten at det ser ut til å hjelpe. 

Jeg har friskt i minne det Fossum har sagt om hva jeg skal gjøre dersom hunden ikke hører etter i slike situasjoner. Jeg pakker sammen, og drar skuffet og frustrert ned fra fjellet. Det er lite som er mer irriterende enn en fuglehund som later som han ikke hører deg. 

Hunder er forskjellige

Jeg forteller Fossum om den kjedelige opplevelsen. Han forteller at jeg må huske at hunder er forskjellige, og at det kan ta lang tid før resultatene kommer. 

– Jeg lykkes jo ikke alltid jeg heller, og opplever at mine hunder tjuvreiser og går etter. Da må jeg ta en ny runde, og jobbe med det som er utfordringen. Det løser seg som regel, men det er viktig å huske at hunder er ulike. 

Fuglehund-treneren nevner at han har hatt flere hunder som har vært vanskeligere tilfeller enn Balto, men at det til slutt har løsnet. 

– Jeg hadde en hund på to år, som gikk på og tok opp fuglene. Han stoppet ikke. Om vinteren var han helt vill med tjuvreisingen. Jeg hadde utrolig mange dueøkter med ham. Etter omtrent tretti økter og mange repetisjoner med rundt 200-300 duer, holdt han standen og reiste på kommando, også på lang avstand. Om jeg ikke hadde trent duer med ham, ville det vært håpløst.

Jeg tar nok en pause fra jakta og fortsetter med dressurtrening i flere måneder, før jeg kjører ei ny økt med duetrening. 

UTEN LANGLINE: Balto sin framgang forstetter og vi kan trene uten langline, da han fester stand og er rolig.

RO I OPPFLUKT: Balto setter seg selv om dua skytes opp rett foran ham, og flyr av gårde. En herlig følelse av å endelig lykkes.

Ro i oppflukt

Tilbake på treningsfeltet i Ogndal sendes Balto ut i søk. Han setter ivrig av sted. Plutselig vender han brått; han kjenner lukta av dua. Han fester en fin stand, og Fossum går opp bak ham. Lar Balto stå lenge. Roser og stryker ham rolig på ryggen. Dua skytes ut, og Balto setter seg på eget initiativ. Ser på dua som flyr med raske vingeslag og slår seg inn i ei bjørk 50 meter unna. Jeg kan nesten ikke tro det jeg ser. Fossum roser Balto for det gode fuglearbeidet. 

– Når han gjør noe bra er det viktig at han får ros for det. På den måten blir forholdet mellom han og eier også bedre. 

Vi lar ham sitte ei god stund, før han får prøve seg på ei ny due. Den fine framgangen fortsetter, men han går litt tett på den neste dua.  

– Når vi har med tjuvreisere å gjøre, må vi bruke litt stemme i standen, slik at hunden skal forstå at han skal være rolig. Slik jeg gjorde i denne situasjonen, da var han litt urolig. Da kikket han på meg og fikk ros for at han var rolig. Det førte til at han ble stående og ikke tjuvreiste, forklarer Fossum. 

Lys i tunnelen

Så god kontakt som vi hadde med Balto i stand denne dagen har jeg aldri opplevd. Tidligere har han ikke stått så godt. Han virket også mer samarbeidsvillig i standene. 

– I den ene situasjonen satt Balto seg da dua fløy. Det kan være et tegn på at han har forstått noe, og viser at han er mulig å snakke med under stand. At han forstår at han skal være rolig, avslutter Fossum optimistisk. 

På fuglejakta på senhøsten begynte det endelig å løsne. Balto hadde flere fine stander både på rype og skogsfugl, hvor han stod godt og ikke tjuvreiste. Ettergangen har også vært mye kortere enn tidligere. Så da er det bare å fortsette med den daglige treningen og håpe at høstens rypejakt vil by på gode opplevelser - både for to- og firbeinte. 

LES OGSÅ

Hvordan få en god fuglehund

Hva skal til for å få en dyktig fuglehund? Handler det om rase, er det å få tak i riktig valp – eller er det rett og slett eieren det kommer an på?

Lær deg å styre den stående fuglehunden som en retriever

Kanskje vi med stående fuglehund kan ta med oss noen nyttige momenter fra retrievertreningen? Evnen til å klare å være rolig rundt fugl og veksle mellom passivitet og arbeid. Ikke minst et svært grundig apportarbeid. 

Aldri uten fuglehund

Østlendingen Bernt Nor har alltid vært glad i friluftslivet, mer eller mindre gjennom ulike livsfaser. En ting er sikkert; han har aldri vært mer hekta på jakt enn det han er nå.

Sitt for søren!

Fløyta blåses tom for luft, «siiiiiitt» ljomer utover fjellheimen og stemmen er hes av skriking for å få Fido til å sitte når det letter fugl. Kjenner du deg igjen?

Lær hunden apport

Apport er et dressurmoment enhver fuglehund bør beherske. Den aller viktigste grunnen er at en god apportør bidrar til en mer human jakt, fordi skadeskutt fugl raskt blir funnet og avlivet.

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.