– Vi trenger bedre ettersøksekvipasjer

Ifølge ham er det mye ved hvordan vi godkjenner og trener opp ettersøkshunder som kunne vært bedre. Statistikk viser at bare ett av fem påkjørte dyr blør fra åpne sår. Men for godkjenning av ettersøkshunder er det å gå blodspor den viktigste testen. 

Hva gjør jeg når jeg har et rådyr som er døende på trappa utenfor ei boligblokk uten et trygt sted å skyte? Hvordan skal jeg håndtere det?

I Norge har vi over 13.000 godkjente ettersøksekvipasjer. Mange av disse har aldri gått et ettersøk. I Danmark har de 175 godkjente ettersøksekvipasjer som i snitt gjør 97 ettersøk pr år, og med en betydelig høyere suksessrate. 

Passer ikke i Norge

– Norge er et langstrakt land med lange reisestrekninger. Mange steder der det jaktes er det  langt fra vei. Vi trenger flere ekvipasjer her i landet enn det de gjør i Danmark. Vi trenger tilgang til hunder lokalt. Selv i dag er det enkeltkommuner som ikke har en eneste godkjent ettersøksekvipasje, mens i andre er det hunder i overflod. NJFF ønsker å beholde systemet vi har i dag, slik at vi får godkjent mange nok, slik at vi har tilgang overalt, sier Eivind Lurås, fagkonsulent ved Jakt- og fiskesenteret på Flå.

– Det er urealistisk å tro at vi kan spesialisere hele landet med en sånn type løsning. Jeg tror vi er bedre skodd med den ordningen vi har for ettersøk i dag, sier han. 

Eivind Lurås er enig i at det er mange av de godkjente ettersøksekvipasjene som kunne vært bedre. 

– Du får ikke en bedre ettersøkshund av å gå spor. Du får en bedre ettersøkshund av å gå ettersøk. Du må gjøre ettersøk i praksis for å bli god.

Han ønsker at flere kommer seg ut og trener hundene sine også etter at de har gjennomført de obligatoriske testene som må til for å bli godkjent.

– Det er også viktig å komme seg ut slik at hundene får prøve seg på reelle ettersøk og dødsøk for å skape ettersøkserfaring, legger Eivind Lurås til.  

Bedre ettersøk

– Er blodsporprøven rett metode for å godkjenne ettersøkshunder?

– Blodsporet er et kunstig spor. Er hunden din god til å gå spor er det en kjempefordel. Blodsporprøva kan sammenlignes med å ta førerkort. Du må ut å gjøre det i praksis for å bli god på det. Det vil være et stort skritt videre til det å gå et praktisk ettersøk, sier Eivind Lurås. 

Øyvind Juliussen ser derimot at det ideelle ville vært en prøve som ligner mer på den schweisshundklubben har, der er det spor lagt med kløver som er hovedelementet i prøven.

– Som oftest er det ikke blod på trafikkettersøk. Alt for mange trener sine hunder på blod og ferskspor og det blir feil. En bra ettersøkshund bør jo egentlig ikke vise interesse for ferskspor en gang. Den bør alltid velge sporet etter det skadde dyret, sier Juliussen.

Les også

Bokanmeldelse: Bättre Eftersök med eftersöksjägarnas hemligheter

Gode tips til å få frem en bra ettersøkshund kombinert med taktikk og råd til å håndtere mange forskjellige ettersøkssituasjoner etter elg, rådyr, villsvin og hjort.

Hva kan bli bedre

– Vi trenger noen dedikerte ekvipasjer som får nok oppdrag til at de blir gode. De kan bli fyrtårn som kan spre sin kunnskap videre, mener Øyvind Juliussen.

Han ønsker at trafikkettersøk i større grad gjøres av færre og mer dedikerte ettersøksekvipasjer, og at disse kan ha avtale med flere kommuner. I tillegg bør jegere i større grad kontakte de gode lokale ettersøksekvipasjene når de er så uheldige og skadeskyter. Gjerne før de prøver å gjennomføre sitt første ettersøk med en utrent, men godkjent ettersøkshund. 

– Blodspor er et konkurransespor vi går med hundene våre. Det er ikke relevant for praktisk ettersøk. Ferskspordelen er jo å spore på levende vilt og en ettersøkshund skal jo ikke det. Å trene mye på ferskspor er mer til skade enn til gagn for en ettersøkshund. 

Vi må orke å spore lengre før vi friskmelder. Vi trenger hunder som sporer langt nok. Vi trenger slipphunder.

Kombihund eller spesialist

– Så hva bør vi gjøre i stedet?

– Da er det bedre å legge spor med kløv og blod eller bare kløv. Og det må trenes. Hundefører skal ha kapasitet til å gå ettersøk, både fysisk over flere kilometer, og ha evnen til å lese hundens signaler og forstå hva hunden forteller deg under ettersøket. 

– Ser vi på trafikkettersøk som det er flest av, finner du blod i bare 20% av tilfellene. De aller fleste sporene er uten blod. Da er det angstfert fra adrenalinkjertler i kløvene som utsondrer lukt. Å prege hunden på den type lukt i stedet for blod vil være mer hensiktsmessig for å få oppklaringsprosenten ved trafikale ettersøk opp. 

– Hvordan burde vi ideelt sett organisert trafikkettersøk?

– Hvis en gjennomsnittlig kommune har tre til fire som driver reelle ettersøk, vil de få mange ettersøk og da vil de bli bedre. 

– Kan en jakthund også bli en god ettersøkshund?

– Det kommer helt an på individet. Det er hunder som skiller på oppgavene, og det er flere som har fått til gode kombihunder. Men jeg tror det er enklere å lykkes om du bare satser på en ting med hunden. Uansett handler det om trening. Skal du ha en hund du bare bruker til ettersøk må den trenes og få jobbe mye om den skal bli bra. 

Slipphund

Av de over 13.000 godkjente ettersøkshundene i Norge mener Øyvind Juliussen at få av dem er sporhunder. De fleste er jakthunder som har gått en sporprøve.

– Det er vanskelig å komme i kapp med viltet om du bare går og sporer. Du får ikke gjort noen vurdering av dyret og skaden det er påført. 

Å bruke slipphunder ved ettersøk i tillegg til en sporhund, eller sporhunder som også kan slippes, mener Juliussen er viktig for å lykkes med flere ettersøk. 

– En slipphund er en ettersøkshund som kun brukes til ettersøk og ikke til jakt. Oppgaven er å innhente viltet og stille i los. Eller holdes nede. Slipphunden slippes ikke før etter det skadde dyret har forlatt sårleie. 

Et rådyr som er skadd av en bil eller skudd og har en skade i kjeven vil aldri bli tatt igjen av en sporhund. Det vil raskt komme seg ut av sårleie. Dyret må være såpass skadet at det tar sårleie og ikke orker å reise seg igjen når det blir tatt igjen av ettersøksekvipasjen.

– Å ha tilgang på en hund som kan stoppe det dyret er viktig. Hunden skal da holde dyret nede slik at ettersøksjegeren kan avslutte lidelsene til dyret på en human måte. 

I andre land er det heller ikke unormalt at slipphundene selv kan avlive viltet, men det har ikke hunden lov til å Norge. 

– En hund har ikke lov til å ta livet av vilt. Vi har heller ikke lov til å avlive vilt med annet enn lovlig våpen til jakt på arten. I utlandet har du en større verktøykasse som gjør ettersøket mer effektivt. Stikkniv er et av verktøyene. Ofte vil det være mer effektivt om en hund kan avslutte lidelsene til et rådyr eller dåhjort. Det kan være like effektivt som ei kule. Når vi gjør et ettersøk bør vi gjøre så effektivt som mulig for å avslutte lidelsene til viltet så raskt som mulig. 

Les også

Spesialtrente ettersøksekvipasjer på villsvin

Ny viltlov

– En kjent problemstilling med dagens lovverk er urbane ettersøk i tettbebyggelse. Å avfyre et skudd 06:00 om morgenen i hagen til folk kan være veldig forstyrrende. Det kan skape usikkerhet for folk som ikke er vant til skudd. I tillegg er det vanskeligere å få avfyrt sikre skudd. I slike tilfeller vil en stikkniv være sikrere og innebære like god dyrevelferd, sier Øyvind Juliussen.  

Det er forventet at ny viltlov kommer på høring i løpet av sommeren. Til loven har Juliussen og Skogkurs blant annet kommet med innspill som berører ettersøk.

– Målet er jo at vi skal ha en høyere oppklaringsprosent enn det vi har i dag. 

– Det viktigste er at vi ikke låser oss for mye til hvordan vi har gjort det før og tankegangen om at slik har vi alltid gjort det. Å forkorte lidelsene til viltet er jo det viktigste ved ettersøket. Vi trenger et lovverk og metoder som gjør ettersøket så effektivt som mulig. 

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Han startet opprinnelig med fuglejakt, og har vært innom mange forskjellige jaktformer, men de siste årene er det elgjakt og rådyrjakt med hund som tar mest av hans tid.