Ettersøk og trening på blodspor er noe som stimulerer hunden – og gir deg som hundeeier mange aha-opplevelser. Jakthunden er en like naturlig del av utrustningen som våpenet, særlig hvis du driver med storviltjakt.
Trening av ettersøkshund på blodspor er viktig for å få gode hunder som skal brukes til ettersøk. Artikkelforfatter Helga-Mari Tessem er selv ettersøksjeger.
Lesetid: 6 minutter
Ettersøksekvipasje eller tilgang til dette er pålagt hvis du jakter elg, hjort eller rådyr. Enten må du inngå avtale med en godkjent ekvipasje, eller så kan du bli godkjent med din egen hund.
Blodsportrening har dessuten blitt enda viktigere etter at Miljødirektoratet i april 2016 endret reglene for ettersøksgodkjenning: Den gamle §26-regelen forsvant, slik at jaktpremierte hunder ikke lenger automatisk er godkjente som ettersøkshunder.
Fordelen med godkjenning er åpenbar for deg som jeger og for jaktlaget: Å vite at hunden er lett tilgjengelig dersom uhellet skulle være ute, er en betryggende følelse.
Blodsportrening er dessuten både lærerikt og gøy: Du og hunden blir godt samkjørte som team og trygge når det virkelig gjelder på et ettersøk.
Dette er blodsporprøven
12-24 t gammelt spor, lagt med 3 dl blod fordelt på 600 m i variert skogsterreng.
Blod rett på bakken i sporstart, fluktretning skal være markert.
Det skal være fire brudd i fluktretning.
Det er to blodopphold à 10 m – ett rett fram og ett i forbindelse med en vinkel (for å få se tapsarbeid)
Det skal være et sårleie på 30 x 30 cm og sporslutt med en viltdel i enden.
Man må ha minst 2. premie for å få godkjenning.
Dette kreves for å bli godkjent ettersøksekvipasje
For å bli godkjent ettersøksekvipasje, må en blodsporprøve og en fersksporprøve bestås. Det er hund og fører som blir godkjent sammen. Dette trenger du:
Hund: Bruk den bikkja du har. Visse raser er sjølsagt mer spissa på jakt og sporing, men alle hunder kan trenes opp og bli dugandes ettersøkshunder.
Sele: Hunden trenger en god sele med justeringsmuligheter. Den må ikke gi gnagsår og heller ikke være lett å åle seg ut av. Noen bruker et bredt halsbånd i stedet for sele.
Line: Sjøl liker jeg fargesterke sporliner som er glatte og ikke hekter seg fast.
Klauver: Disse brukes i prøvesammenheng, så det er jo greit å bruke også under trening. Frys ned for gjenbruk.
Blod: Finnes det et slakteri i nærheten, kjøp der til en rimelig penge. Si at det skal brukes til spor, for da tilsettes antiklumpemiddel (antikoagulantia). Ellers finner du matblod hos større matbutikker, eller du kan kjøpe blodpulver som blandes ut i vann. Blodet har du på ei vanlig brusflaske og lager hull i korken.
Merkebånd: Du trodde at du som jeger er flink til å memorere terreng? Erfaringsmessig bommer vi grovt sjøl på timesgamle spor. Skaff deg merkebånd, først som sist.
RO I SPORET: Ett av de vanligste problemene ettersøksdommer og artikkelforfatter Helga-Mari Tessem møter på under sporkurs og dømminger, er hunder som går altfor fort i blodsporet.
Hvordan komme i gang med ettersøkshund
Hvor tidlig kan du starte? Jo før, jo heller! Jeg har startet med mine valper fra de er åtte uker gamle. De er supermottakelige for læring, men husk at konsentrasjonsevnen er kort.
Jobb i småøkter, ha det gøy! Har du voksen hund, er livserfaring og problemløsningsevne gode hjelpemidler å spille på.
Et sporkurs kan være lurt. Der får du teoretisk innføring i spor og nesearbeid, samt mye praktisk trening i å lese hunden sammen med instruktør. Da lærer dere begge rett fra starten av.
Hundeklubber og jegerforeninger tilbyr slike kurs. Man kan også hyre inn en instruktør til klubben sin eller gå sammen flere hundeeiere dersom det er ønskelig.
Slik legger du spor
Skal hunden bli spornøye, må du legge og gå sporet i medvind. Det gjør du for at hundens nese skal være som limt til bakken. Hunden må konsentrere seg mer, og dermed blir tempoet roligere.
Går hunden på overvær, vil den kunne jukse og ta snarveier. Dermed kan den gå glipp av ting i sporet eller miste det helt. Dette er spesielt viktig hvis du har spisshund som lett jager på overvær.
I et reelt ettersøk vil vi sjølsagt komme oss fortest mulig fra A til Å. Men skal du få bikkja godkjent, MÅ den kunne følge et spor på bakken og ikke ta snarveier.
LES OGSÅ: Oscar
TIDLIG KRØKES: Sporing og bruk av nesa ligger i hundens gener, så det er aldri for tidlig eller for seint å starte. Men pass på at øktene for unghunden er korte i starten.
Gå til skogen
Tren i skogsterreng: Der vil luktene samle seg bedre enn om du legger spor på et åpent felt. Unngå å legge spor på snø, særlig når det er nyinnlæring: Vitringen blir dårligere når det er kaldt og vi vil jo at det skal være lett og gøy i starten, ikke sant?
Ved sporstart legger du en solid klatt blod, slik at hunden får en god begynnelse. Drypp noen dråper for annethvert skritt, det vil si cirka hver meter. Pass på at du ikke tramper i blodet, men drypp heller litt på siden av der du går.
Bruk merkebånd, heller for mye enn for lite i starten: Under innlæringen skal du kunne korrigere når hunden viker vekk fra sporet.
Fest en klauv til en trestamme når du skal avslutte sporet - og husk: Ikke gå tilbake i samme spor! Gå heller i en bue vekk derfra.
De første sporene skal være enkle. Legg spor 70-100 meter, og vent bare en time før du starter sporingen.
Ta på sele og line noen meter før sporstart. Få gjerne hunden til å sitte rolig mens du kler på den utstyret.
Gi bikkja god tid til å snuse på blodet. Noen hunder synes blod lukter rart og blir usikre. Oppmuntre den til søk.
Når hunden begynner å spore, ros den forsiktig og følg etter i lina. Hold deg tre-fire meter bak.
Så lenge hunden jobber, ti stille. Ikke led hunden tvert den får problemer. Den skal lære seg løse oppgaven sjøl. Dette vil du ha mye igjen for under reelle ettersøk.
ALT SOM KREVES: Det er ikke store greiene som kreves før du kan trene blodspor. Men ikke dropp merkebåndet, for du går ikke mange meter før du blir i tvil om eksakt hvor sporet gikk.
Øk på
Når hunden blir flinkere, økes vanskelighetsgraden og liggetid på blodet før du starter. Etterhvert er det lurt å kutte ut merkingen og la andre legge spor for deg: På den måten tvinges du til å stole på hunden og får trent deg sjøl på å lese hunden bedre.
Når hunden begynner å mestre ulike forhold, anbefaler jeg sterkt å trene i mørket og når det er drittvær: Reelle ettersøk tar aldri hensyn til vær og vind. Her er det viktig å tenke realisme i treningen.
Noen synes tre ganger i uka er fint, mens andre har nok med hver 14. dag. Du kjenner hunden din best.
Terping og monoton trening er kjedelig for alle. Det verste som kan skje er at hunden nekter å jobbe. Men tren når du sjøl har overskudd og godt humør!
Begynner hunden å slurve, enten ved å løpe gjennom sporet eller være mer opptatt av andre ting underveis, kan det være tegn på at sporet enten er for lett (kjedelig) eller at den er lei (lite sporvariasjon, overtrening mm).
ROS OG OPPMUNTRING: Det er like viktig at du er opplagt og i godt humør før læreøkten. Ro og ros er viktig for at hunden skal få lyst til å trene.
Farlige feller
Jeg har bedømt ekvipasjer hvor hunden etter 600 meter mener seg ferdig med prøven, sjøl om vi slett ikke er kommet i mål. Sørg derfor for å trene variert!
Det er et hyppig problem at bikkja flyr gjennom skogen med føreren på slep. Unngå dette, og tren i medvind. Jobb fra starten av for at farten skal være rolig.
Har du jaktbikkje, er det fristende å la den trene ferskspor før blodsporprøven er i boks. Erfaringsmessig kan det da bli slitsomt å få den til å gå blodspor, da dette er kjedelig i forhold til gå etter levende dyr. Tenk langsiktig – det har du igjen for.
La hunden jobbe! Altfor mange blander seg inn og styrer hunden i rett retning. Det er oppskriften på å få en usjølstendig hund som hele tiden ber om hjelp.
Hunden må ha fylt ni måneder og være ID-merket. Du må føle at dere mestrer alle momentene og helst ha gått noen spor som er lagt av andre, slik at du ikke har kontroll sjøl på hvor sporet går. På NKKs terminlister (www.nkk.no) finner du oversikt over prøver som arrangeres over hele landet. Det finnes bevegelige prøver som arrangeres innen et gitt tidsrom, og det finnes samlaprøver som er satt til en eksakt dato.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i mars 2018.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
