De fleste ønsker ettersøksgodkjenning for å gå med jakthunden som ekvipasje for eget jaktlag. Hva kreves hvis du vil bli godkjent for offentlig ettersøk og ta oppdrag som kommunal ettersøksjeger?
I mål: Etter et langt ettersøk ble bukken funnet av dobbelekvipasjen. Unghunden ble brukt på sporing i 600–700 m, før den erfarne hunden overtok med løsarbeid i tre km.
Lesetid: 6 minutter
For dem som ønsker å gå ettersøk i kommunal regi på vilt som blir skadd i trafikken, kreves det noe mer utover vanlig offentlig ettersøksgodkjenning. La oss begynne med basiskravene og den grunnleggende godkjenningen som alle må gjennom.
For å kunne stille på blod- og fersksporprøver, må hunden være fylt ni måneder på prøvedagen samt at den er ID-merket. Både renrasede hunder og blandingshunder kan godkjennes som ettersøkshund.
Det stilles ingen spesielle krav til deg som fører. Men sjøl om du ikke trenger opplæring for å fullføre blod- og fersksporprøven, er det en fordel å delta på sporkurs hvis du er nybegynner. Da lærer du riktig teori og praksis når det gjelder sporlegging, lesing av hunden, regelverk og videreutvikling allerede fra starten av.
Jeg vil på det sterkeste anbefale at du også tar jegerprøven og at du har eget våpen når du skal ut på oppdrag. Det er ikke alltid at du har en skytter tilgjengelig til å delta når ettersøket skal gjennomføres.
«Kursingen stopper ikke nødvendigvis her: Påtar du deg oppdrag for kommunen, vil du nødvendigvis jobbe langs vei, i alle fall i starten av ettersøket. Det kan være en risikosport, særlig langs de store hovedveiene.»
Godkjenning i to former
Som vi har snakket om i tidligere artikler om ettersøk, kan man bli offentlig godkjent som ettersøksekvipasje både gjennom Norsk Kennel Klub (NKK) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Prøven og kravene er like uansett hvem som er arrangør, men registreringen av resultatene er ulik.
Påmelding til NKK skjer elektronisk via «Min Side» på NKK. Der velger du prøve hos den klubben du ønsker. Etter at klubben har registrert betaling (dette skjer automatisk ved elektronisk påmelding), avtaler du direkte med dommer et tidspunkt som passer.
Pris varierer (400 kr i snitt), men husk å hake av hvis du er medlem i en hundeklubb eller NJFF for å unngå dobbel påmeldingsavgift.
Blodsporprøver i NKK-regi bedømmes som 1. premie, 2. premie (godkjent), 3. premie (ikke godkjent) og 0. premie (man kommer ikke i mål). På fersksporprøven får dere ikke premiering, men 10 poeng er høyest mens kravet for godkjenning er å oppnå minst 7 poeng.
Det skrives kritikk på begge prøvene som blir liggende åpent tilgjengelig på Dogweb. I tillegg fyller dommeren ut «skjema for ettersøkshund» som du beholder fram til begge prøvene er gjennomført og bestått.
På NJFFs godkjenningsprøver får dere «godkjent for ettersøk» eller «ikke godkjent for ettersøk» som resultat. Det varierer fra klubb til klubb om det er manuell eller elektronisk påmelding.
Dommeren fyller ut «skjema for ettersøkshund» på samme måte som hos NKK, men resultatene blir ikke lagt inn på Dogweb og er kun sporbare via ettersøkshundregisteret.
Prøvene er unnagjort – hva nå?
Det er mange som misforstår og tror de kan gå ettersøk så snart begge prøvene er gjennomført med godkjent resultat. Dette stemmer ikke: Dere må vente til prøveresultatet er lagt inn i Ettersøkshundregisteret, en formalitet som er bestemt av Miljødirektoratet.
«Skjema for ettersøkshund» sendes manuelt eller digitalt etter skanning til Ettersøkshundregisteret (epost og kontaktinformasjon står på skjemaet). For registreringen betaler du 350 kroner i avgift.
Det pleier vanligvis ikke å ta lang tid før godkjenningen kommer i posten, men sjekk Ettersøkshundregisterets nettsider da resultatet gjerne dukker opp der først.
Det er fører og hund som blir godkjent sammen. Dersom dere skal være flere som bruker samme hund til ettersøk, må samtlige førere gå opp til både blod- og fersksporprøve med hunden. Hunden blir stående i Ettersøkshundregisteret til og med det året den fyller 12 år. Sjøl om den deretter forsvinner fra oversikten, gjelder godkjenningen livet ut.
Som offentlig godkjent ekvipasje står du fritt til å inngå avtale med andre jegere eller jaktlag. Det ligger kontraktutkast på NKK og Miljødirektoratets nettsider som kan brukes.
Det å stå i registeret, betyr ikke at dere er forpliktet til å gå ettersøk for andre. Det er kun en oversikt over hvor mange potensielt tilgjengelige ettersøksekvipasjer det finnes i hver kommune.
Hva slags kompensasjon du skal ha for å stå til disposisjon, er helt opp til avtalepartene. Men merk at dersom du alene (utenom en ettersøksring) skriver kontrakt om å være ettersøksekvipasje for et jaktlag, så har du plikt til å være på skadestedet innen fire timer. Dette gjelder uansett om det er hverdag eller helg.
Offentlige ettersøk defineres som ettersøk som initieres og gjennomføres på vegne av kommune, fylkesmann eller annen offentlig myndighet. Det kreves ikke noen annen godkjenning av hunden. Nå stilles det derimot ytterligere krav til deg som skal være hundefører:
Du må ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående». Dette er et kurs som består av to deler. Del 1 er e-læring med avsluttende elektronisk prøve og del 2 er en praktisk utedag.
For å gjennomføre del 2 av kurset, må du ha gjennomført og bestått elektronisk prøve på del 1, være registrert i Jegerregisteret, har ført hund til godkjenning og være/ har vært registrert med ekvipasje i Ettersøkshundregisteret. Dette betyr altså at du bør ha en del praktisk erfaring for å kunne påta deg offentlige ettersøk.
I kurset gjennomgår man lover og forskrifter, kommunens ansvar og plikter, sikkerhet og kommunikasjon, viltpåkjørsel og skuddplassundersøkelse, ettersøk langs vei, ettersøksteknikk, våpen og siktemidler, og avlivningsskudd med mer. På utedagen øver man i praksis på blant annet skuddplassundersøkelse og skyteteknikk.
Etter at du som hundefører er registrert med kurset «Ettersøk videregående» i Ettersøkshundregisteret, er du og hunden også godkjent for å kunne inngå avtale med kommunen om å gå ettersøk på vegne av det offentlige.
Men kursingen stopper ikke nødvendigvis her: Tar du oppdrag for kommunen, vil du nødvendigvis jobbe langs vei, i alle fall i starten av ettersøket. Det kan være en risikosport, særlig langs de store hovedveiene. Derfor er det viktig at du som hundefører jobber så sikkert som mulig og med best mulig beskyttelse.
Dette skal du ikke kimse av: Statens vegvesens håndbok «Arbeid på og ved veg» (N301) inneholder en bestemmelse som sier at «Alle arbeidstakere som utfører arbeid på veg skal ha nødvendig opplæring i arbeidsvarsling». I håndboka defineres «vegarbeid» som «alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssonen, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/ eller sikring».
For oss som ettersøks-jegere er dette en gråsone, da vi som regel kun er kortvarig på vei/ veiskulder i starten av ettersøket før vi forsvinner til skogs. Men begrepet «sikkerhetssone» er et område på hver side av vegen, med en bredde som er avhengig av fartsgrensen. Det vil si at du som ettersøksjeger må ha kurs, hvis arbeidet du skal utføre krever varsling for eksempel i form av et trafikkskilt.
Det er også krav om at de som arbeider langs vei skal ha arbeidsklær klasse 3 i EN ISO 20471. Klasse 3 er den høyeste klassen. Disse plaggene må dekke torso, samt minimum ha enten armer eller lange ben med reflekterende materiale/ bånd.
Kommunens ansvar
Både arbeidsvarslingskurs og arbeidsbekledning er det kommunen som har ansvar for. I tillegg er kommunen ansvarlig for forsikringer, ettersom du nå arbeider i kommunens regi. Andre praktiske ting slik som skilt, truger, vakttelefon, rotorlampe til bil samt kraftig og egnet lys for ettersøk i mørket er utstyr som kommunen bør utruste sine ettersøksjegere med.
For å håndtere oppgaver knyttet til fallvilt, har kommunen som viltmyndighet et ubetinget ansvar for en vakt-
ordning eller å sørge for tilgjengelighet på telefon 24 timer i døgnet. Det må sies at her er det stort forbedrings-
potensiale. Jeg anbefaler å få alt slikt grundig avklart og på stell før man påtar seg oppdrag i kommunal regi.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.