Reviderte blod- og fersksporprøver

Prøvetyper

Som i andre konkurransemiljø, er det flust av begrep å sette seg inn i. Disse er viktigst:

Terminfesta prøve: Alle godkjente prøver er terminfesta. Du finner oversikt over når og hvor disse arrangeres via NKK.no under Aktiviteter/ terminliste prøver, eller via Aktivitetskalenderen på NJFF.no (skriv «Ettersøk» i kalenderens fritekstfelt). Påmelding skjer elektronisk hos NKK, mens dette varierer hos NJFF.

Samla/ ordinær prøve: Uttrykkene brukes om hverandre, men betyr det samme: Prøven (vanligvis blodsporprøve) arrangeres på en fastsatt dato og det deltar gjerne mange ekvipasjer. Flere dommere er involvert og man bruker hele dagen. Ekvipasjen får ikke vite sitt resultat før alle har gått sine spor og dommermøte er avholdt. Her kåres prøvens beste hund, samt gjerne nr. 2 og 3.

Bevegelig prøve: Dette er prøver som avholdes innen et gitt tidsrom, f. eks. 1. mars til 30. juni. Man har på forhånd avtalt et tidspunkt som passer for alle. For ferskspor er det tidsbegrensninger, se lenger ned i artikkelen under fersksporprøve. Det er kun du og dommeren samt eventuelt et par andre ekvipasjer som deltar. 

Sjølve prøven er lagt opp likt, enten det er en ordinær eller bevegelig prøve, og om det er via NKK eller NJFF. 

Blodsporprøven

Blodsporprøve i åpen klasse (AK) er den «gamle» prøveformen som har eksistert i mange år. Denne brukes når hunden skal gjennom første steg på veien til godkjent ettersøkshund. Noen kaller det «ettersøksprøven». Den arrangeres både som ordinær og bevegelig prøve.

Vi bruker blod fra ku eller gris til å legge et ca 600 meter langt spor. Sporet skal bli mellom 12 og 24 timer gammelt før ekvipasjen slippes til. Det er ikke lov å legge spor på snødekt mark, men det er i orden å starte prøven hvis det har snødd etter at sporet ble lagt. 

Sporet starter med et oppspark, der både sporstart og retning skal være kjent for føreren. De første 10–15 meterne merkes med bånd. Føreren har anledning til å sjekke sporstarten først uten at hunden er med. Pass i så fall på at hunden er under kontroll, noe som er spesielt viktig i båndtvangstiden. 

• 3 dl blod fordeles så gjennom sporet, inkludert sporstart, sårleie og sporslutt. I løpet av de 600 meterne skal det være fire brudd i fluktretning, der et tenkt hjorte-vilt har skiftet retning og stukket av.

• Underveis i sporet skal det være et tydelig sårleie på ca 30 x 30 cm for å forestille at dyret har ligget en stund før det har blitt støkket.

• To steder i sporet skal det være sporopphold (ikke blod) over ca 10 meter. 

• Minst ett av blodoppholdene skal skje i en vinkel (sporet skifter retning). Dette er gjort for å se hva hunden gjør når blodmarkøren forsvinner. Får hunden et tap, og hvordan løses det?

• I sporslutt skal det ligge en viltdel, som regel en klauv. Ligger det hundemat, pølsebrød eller noe annet merkelig der, er det definitivt ikke lov.

Premiering

I NKK-systemet bedømmes du til 1., 2., 3. eller 0. premie. For å få godkjent resultat i forhold til videre ettersøksgodkjenning, må ekvipasjen oppnå minst 2. premie.

Deltar du via NJFF, får du ikke premiering, men blir godkjent for ettersøk/ ikke godkjent for ettersøk. 

Det er hipp som happ hvem du velger som arrangør. Men dersom du har tenkt å jobbe videre for å oppnå et blodsporchampionat, må du ha premieringsresultater. «Godkjent» fra NJFF er ikke tilstrekkelig.

Eliteklasse

Denne klassen kom som et prøveprosjekt i 2019, og er en ren konkurranseklasse. Du kan ikke bruke resultater fra denne prøveformen til ettersøksgodkjenning. Dette er mest for dem som vil kvalifisere seg til NM blodspor eller den nye tittelen «Norsk viltsporchampion» (N V(F)CH).

Konkurransen arrangeres kun som ordinær prøve. For å delta må hunden ha oppnådd 1. premie i AK på ordinær eller bevegelig prøve. EK er obligatorisk for hunder som allerede er stambokført Norsk blodsporchampion (N BL CH) eller Norsk viltsporchampion (N V(F) CH). Kun NKKs ettersøksdommere kan dømme EK.

«Poenget er ikke å komme så tett innpå viltet at man kan se det. Hensikten er å vurdere ekvipasjens evne til å samarbeide og følge et levende vilt, samt å holde seg til det samme dyret.»

Prøveform

Det er et par ting som skiller EK fra AK. Det første er lengden på sporet, som er ca 1000 meter. Det andre er at flukt-retningen er ukjent. Du blir vist sporstarten, men deretter er det opp til ekvipasjen å finne veien videre. I tillegg er det to sårleier istedenfor ett. For øvrig er sporet likt som under en AK-prøve.

På denne prøven får man ingen premiering, men poeng. Maks poengsum er 100. Det er en momentliste som dommeren skal bruke som veileder under sin bedømming. Dersom ekvipasjen skal komme i betraktning for å sanke poeng i forhold til et championat, må man få minimum 75 poeng. Det plasseres inntil de seks beste hundene pr prøve.

Fersksporprøve

Dette er en prøve som skal vurdere hundens evne til å spore vilt. Ekvipasjen kan prøves i viltartene rådyr, hjort eller elg. Fersksporprøver arrangeres stort sett som bevegelig prøve. Det er ikke lov å gå prøve i periodene langfredag – 1. påskedag, 1. mai – 30. juni og 24. – 31. desember. 

Prøven arrangeres ved at dommeren, deltakeren eller andre har oppdaga dyr i skogen eller på bøen. Man starter sporing minst en times tid etter at dyret har forlatt området. Her er ikke poenget å komme så tett innpå viltet at man kan se det. Hensikten er å vurdere ekvipasjens evne til å samarbeide og følge et levende vilt, samt å holde seg til det samme dyret. 

Føreren skal kunne tolke sportegn og lese hunden, slik at hunden ikke veksler mellom ulike dyr underveis. Man kan sjølsagt ikke vite 100 prosent at det er det samme dyret man sporer på hele tiden. Her brukes skjønn, kunnskap og klauvavtrykk for å gjøre en så god jobb som mulig. Sporingen skal foregå minst 30 minutter sammenhengende.

Premiering

Poengskalaen går fra 10 til 0, og det kreves minst 7 poeng for å få godkjent resultat. Sammen med godkjent resultat på blodspor, har man nå det som kreves for å bli godkjent som ettersøksekvipasje. 

Dommeren fyller dermed ut papir for ettersøksgodkjenning, noe som kan lastes ned fra NKKs sider. Du betaler en avgift og sender dette inn til Ettersøksregisteret. Veiledning for framgangsmåten finner du på papirene for ettersøksgodkjenning.

I en påfølgende artikkel skal vi forklare mer om hvordan ettersøksdommerne arbeider, og hvilke vurderinger de gjør i forbindelse med godkjenning av ekvipasjer.