Perfekt ettersøk med tysk terrier

Oppdager jeg dyret på lengre avstand har jeg alltid tid til å skru opp forstørrelsen.

Jeg beveger meg rolig gjennom terrenget. De jeg begynte å jakte her gjorde jeg ofte den feilen å gå litt for fort, slik at jeg bråkte litt for mye og støkket ut dyr som forsvant før jeg fikk sjansen til å skyte.

Jeg passer også på å gå mot vinden, og ikke gå i silhuett.

Jeg går høyt i terrenget og speider mye med håndkikkerten. Det har hendt flere ganger at jeg på denne måten har oppdaget dyr som ligger i dagleie, og da er det bare å smyge seg inn til en god skuddposisjon og vente til de reiser seg. Men det skjer ikke i dag.

Ettersøk

Etter et par timers smygjakt ser jeg ferske tråkk. Det har jeg sett mye av i løpet av dagen, men jeg følger tråkkene, men tar en snarvei for å avskjære eventuelle dyr langs stien. I det jeg kommer opp like under en liten høyde løper en bukk ut foran meg.

Jeg stopper og følger den med rifla. Plystrer. Og den stopper. 

Jeg lar skuddet gå. Avstanden er om lag 30 meter. Bukken farer sammen, men faller ikke i skuddet slik jeg forventer. Jeg venter litt, men kan ikke høre at bukken faller.

Etter noen minutters venting går jeg frem til skuddplassen. Blod! Jeg har i hvert fall truffet. Så finner jeg også en blodig beinsplint, og jeg begynner å lure på hvordan jeg har truffet. Jeg merker skuddplassen med et hvitt bånd, og starter letingen.

I 16 år har jeg jaktet i samme område. Jeg har skutt mellom to og seks rådyr årlig, og aldri hatt et eneste ettersøk. Nå blir jeg i seriøs tvil om hva som kan ha skjedd. Jeg leter etter dyret i over en time.

Så bestemmer jeg meg for at det bare er én ting å gjøre. Ringe ettersøksjegeren som kan stille med en god ettersøkshund. 

Den som tar telefonen er Robert Skarpnes. Han har jeg aldri møtt, men jeg solgte ham en geværpipe for noen år siden. Han ber meg vente til han kommer, og ikke lete mer på egen hånd, da det bare ødelegger for hunden.

Han kunne også fortelle at dette er det åttende ettersøket i samme området, og at dyret helt sikkert ligger der. Erfaringene er at selv et godt skudd kan medføre problemer ved et utras etter skuddet.

Det er bare litt vanskelig å finne på grunn av tett vegetasjon.

«Erfaringene er at selv et godt skudd kan medføre problemer ved et utras etter skuddet.»

Tøff tysker

Robert rykker ut med sin tyske jaktterrier Hadri. Åtte år gamle Hadri heter egentlig Pax Mariae Hadrianus, men da jaktkameratene begynte å forkorte navnet til Anus, bestemte Robert seg for at det ble Hadri. Hunden er en dreven ettersøkshund, da Robert har alle ettersøk på store deler av Hitra. 

Det blir mye ettersøk på hjort og rådyr, de fleste dyr som blir påkjørt i trafikken, men også dyr som jegere ikke finner. Hadri er en tøffing. Han er allerede så giret i buret på bilen at Robert må være nøye på å få han raskt fast i lina. Hvis ikke stikker han av.

Så starter ettersøket. På skuddplassen blir Hadri ivrig. Han kan virke stresset og lite nøye, men har full kontroll på disse situasjonene. Han har det klart. 

Når Hadri drar i båndet har Robert sitt svare strev med å holde følge. Det er utrolige krefter i en så liten hund.

Les også: Også hunder må trene – Slik holder du blodteften ved like.

Ettersøket går gjennom det ene krattet etter det andre. Etter en stund skal Hadri inn i det tetteste krattet i terrenget, men der er det umulig for en mann å følge etter, så vi må gå rundt. Hadri er ivrig. 

Men Robert begynner å bli i tvil, og synes hunden er litt langt fra skuddplassen.  – Vanligvis ligger dyret om lag 30 meter fra skuddplassen. Nå er vi vel nærmere 50 meter unna, sier Robert. 

Han skal akkurat til å gå tilbake da Hadri markerer tydelig på noe som viser seg å være sårleie, han ser blod på bakken. Hadri har funnet stedet hvor dyret har ligget. Vi er på rett spor!

Går i strupen

Så skjer det. Hadri stikker inn i et lite kratt. Robert gir all line han kan, og det vi hører er at hunden går til angrep.

– Her er det, roper Robert.

Rådyrbukken er i live, men Hadri har bitt seg fast i strupen på dyret. Han holder dyret fast, og sørger for at det ikke kommer seg unna. Robert holder i lina, mens jeg smyger meg frem for å avlive bukken. Det går fort, men Hadri markerer tydelig hvem som eier dyret.

Når Robert prøver å dra han unna rådyret sitter han fast, slik at både hund og rådyr dras etter bakken. 

Hadri knurrer sint når han blir forsøkt koblet fra rådyret. Til slutt gir han etter, men er helt vill og vil frem til dyret igjen.

For å få ham med ut av skogen går jeg foran mens jeg drar jeg rådyret etter meg. Hadri er like bak, og loser hver gang vi tar en pause.

«Adrenalinet pumper i den lille jaktterrieren når ettersøket er over.»

Uforklarlig skudd

Jeg er utrolig glad for at den tøffe jaktterrieren fant rådyret. Jeg visste at jeg hadde truffet dyret, og det hadde ikke blitt lett å sove om kvelden vel vitende om at det gikk et skadeskutt dyr i marka. Men hva skjedde?

For meg var dette det uforklarlige skuddet. Jeg følte jeg hadde kontroll da jeg skjøt. Men da vi fant bukken var bakfoten truffet. I tillegg var det et fragment som var gått inn i bogen foran.

Les mer: Dette avgjør om hunden din blir godkjent for ettersøk. 

Den beste forklaringen er at kula har truffet en kvist og vinklet. For sikkerhets skyld testet jeg rifle og ammunisjon før jeg fortsatte jakta. Ikke uventet fungerte begge deler som de skulle, og dagen etter skjøt jeg en ny bukk med et perfekt skudd på 130 meters hold.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2018.